eso1703nb — Pressemelding

ALMA begynner å observere solen

17. januar 2017

Nye bilder tatt med Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) i Chile har avslørt ellers usynlige detaljert på solen. Dette inkluderer nye innblikk i solflekkers mørke, forvridde sentre som har diametere på nesten to ganger jordens størrelse. Dette er de første bildene tatt av solen med fasiliteter hvor ESO er involvert. Denne typen observasjoner er et viktig bidrag i undersøkelsen av fysikken til vår nærmeste stjerne ytterligere. Antennene til ALMA er blitt utformet slik at de kan ta bilder av solen uten å bli skadet av den intense varmen fra det fokuserte lyset.

Astronomer har benyttet seg av ALMA sine evner for å ta bilder av lys i millimeterbølgelengder som blir sendt ut fra solen kromosfære – en region som ligger rett ovenfor fotosfæren. Fotosfæren utgjør den synlige overflaten på solen. Astronomene som studerer solen utgjør en internasjonal gruppe astronomer fra Europa, Nord-Amerika og Øst-Asia [1]. De har produsert disse bildene for å demonstrere ALMA sine evner til å studere solaktivitet i lengre bølgelengdeområder enn det som vanligvis er tilgjengelig ved solobservatorier på jorden.

Gjennom de siste århundrene har astronomer studert solen, og analysert dens dynamiske overflate og energiske atmosfære på mange forskjellige måter. Men for å oppnå en mest mulig fullstendig forståelse av solen trenger astronomer å studere solen over hele det elektromagnetiske spekteret, inkludert millimeter- og submillimeterbølgelengder, som er det området ALMA observerer i.

Ettersom solen er mange milliarder ganger så lyssterk som objektene ALMA vanligvis observerer, ble ALMAs antenner spesialdesignet for å tillate dem å avbilde solen i utsøkt detalj ved hjelp av teknikken radiointerferometri, samt unngå skade fra den intense varmen fra det fokuserte lyset [2]. Resultatet av dette arbeidet er en serie bilder som demonstrerer ALMAs unike evne til å studere solen vår. Dataene fra solobservasjonene blir offentliggjort for videre studier og analyser av det internasjonale astronomisamfunnet denne uken.

Forskningsgruppen har observert en enorm solflekk i bølgelengder på 1,25 millimeter og 3 millimeter gjennom to av ALMAs mottakerbånd. Bildene avslører forskjeller i temperatur mellom ulike deler av kromosfæren [3]. Ett av de sentrale forskningsområdene som ALMA skal jobbe med i fremtiden, er å forstå oppvarmingen av kromosfæren og dynamikken der.

Solflekker er forbigående fenomener som forekommer i områder der solens magnetfelt er ekstremt konsentrert og kraftig. De har en lavere temperatur enn det omkringliggende områdene, som er grunnen til at solflekker fremstår som mørke.

Forskjellen i utseende på de to bildene skyldes de forskjellige bølgelengdeområdene observasjonene er gjort i. Observasjoner gjort i kortere bølgelengder er i stand til å se dypere inn i solen, noe som betyr at bildet observert i 1,25 millimeters bølgelengde viser et lag av kromosfæren som er dypere, og dermed nærmere fotosfæren, enn bildet observert i 3 millimeters bølgelengde.

ALMA er det første anlegget hvor ESO er involvert som lar astronomer studere vår egen stjerne. Alle andre eksisterende og tidligere fasiliteter ved ESO er nødt til å beskyttes fra det intense sollyset for å unngå skader. De nye evnene til ALMA fører til at solfysikere også kan ta del i ESOs forskningsmiljø.

Fotnoter

[1] Gruppen bak solobservasjonene gjort med ALMA inkluderer: Shin'ichiro Asayama, East Asia ALMA Support Center, Tokyo, Japan; Miroslav Barta, Astronomical Institute of the Czech Academy of Sciences, Ondrejov, Czech Republic; Tim Bastian, National Radio Astronomy Observatory, USA; Roman Brajsa, Hvar Observatory, Faculty of Geodesy, University of Zagreb, Croatia; Bin Chen, New Jersey Institute of Technology, USA; Bart De Pontieu, LMSAL, USA; Gregory Fleishman, New Jersey Institute of Technology, USA; Dale Gary, New Jersey Institute of Technology, USA; Antonio Hales, Joint ALMA Observatory, Chile; Akihiko Hirota, Joint ALMA Observatory, Chile; Hugh Hudson, School of Physics and Astronomy, University of Glasgow, UK; Richard Hills, Cavendish Laboratory, Cambridge, UK; Kazumasa Iwai, National Institute of Information and Communications Technology, Japan; Sujin Kim, Korea Astronomy and Space Science Institute, Daejeon, Republic of Korea; Neil Philips, Joint ALMA Observatory, Chile; Tsuyoshi Sawada, Joint ALMA Observatory, Chile; Masumi Shimojo (interferometry lead), NAOJ, Tokyo, Japan; Giorgio Siringo, Joint ALMA Observatory, Chile; Ivica Skokic, Astronomical Institute of the Czech Academy of Sciences, Ondrejov, Czech Republic; Sven Wedemeyer, Institute of Theoretical Astrophysics, University of Oslo, Norway; Stephen White (single dish lead), AFRL, USA; Pavel Yagoubov, ESO, Garching, Germany and Yihua Yan, NAO, Chinese Academy of Sciences, Beijing, China.

[2] Det svenske ESO-submillimeterteleskopet (SEST) hadde en brann i sitt sekundærspeil etter at teleskopet ved et uhell ble rettet mot solen.

[3] En ALMA-antenne er også blitt brukt til å lage et oversiktskart over hele solskiven ved hjelp av en rask skanning i en bølgelengde på 1,25 millimeter. Nøyaktigheten og hastigheten som én enkelt ALMA-antenne kan observere med, gjør det mulig å kartlegge hele solskiven i løpet av noen få minutter. Disse kartene viser hvordan ulike temperaturer er fordelt i kromosfæren over hele solskiven i lav romlig oppløsning, og vil dermed komplementere de detaljerte interferensbildene som er tatt av bestemte interesseområder.

Mer informasjon

Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) er et internasjonalt samarbeid mellom ESO, det amerikanske National Science Foundation (NSF), National Institutes of Natural Sciences (NINS) i Japan samt vertsnasjonen Chile. ALMA finansieres av ESO på vegne av organisasjonens medlemsland, av NSF i samarbeid med National Research Council (NRC) i Canada og National Science Council (NSC) i Taiwan, og av NINS i samarbeid med Academia Sinica (AS) i Taiwan og Korea Astronomy and Space Science Institute (KASI).

Byggingen og driften av ALMA ledes av ESO på vegne av organisasjonens medlemsland, av National Radio Astronomy Observatory (NRAO), som styres av Associated Universities Inc. (AUI), på vegne av Nord-Amerika, og av National Astronomical Observatory of Japan (NAOJ) på vegne av Øst-Asia. Joint ALMA Observatory (JAO) står for den overordnede ledelse og administrasjon av byggefasen, oppstart og drift av ALMA.

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm
Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Roman Brajsa
Hvar Observatory
University of Zagreb, Croatia
Tlf.: + 385 1 4639 318
Mob.: + 385 99 2619 825
E-post: romanb@geof.hr

Ivica Skokic
Astronomical Institute of the Czech Academy of Sciences
Ondrejov, Czech Republic
Tlf.: + 420 323 620 133
Mob.: + 385 91 890 5815
E-post: ivica.skokic@asu.cas.cz

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1703 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1703nb
Navn:Sun, Sun spot
Type:Solar System : Star : Feature : Photosphere : Sunspot
Facility:Atacama Large Millimeter/submillimeter Array

Bilder

ALMA observerer en gigantisk solflekk (1,25 millimeters bølgelengde)
ALMA observerer en gigantisk solflekk (1,25 millimeters bølgelengde)
ALMA observerer en gigantisk solflekk (3 millimeters bølgelengde)
ALMA observerer en gigantisk solflekk (3 millimeters bølgelengde)
ALMA observerer hele solskiven
ALMA observerer hele solskiven
Bilde av solskiven sammen med et nærbilde av en solflekk observert med ALMA
Bilde av solskiven sammen med et nærbilde av en solflekk observert med ALMA

Videoer

ESOcast 92 Lys: ALMA begynner å observere solen
ESOcast 92 Lys: ALMA begynner å observere solen
Sammenligning av solskiven sett i ultrafiolette bølgelengder og millimeterbølgelengder
Sammenligning av solskiven sett i ultrafiolette bølgelengder og millimeterbølgelengder
Solflekk sett i synlige bølgelengder og millimeterbølgelengder
Solflekk sett i synlige bølgelengder og millimeterbølgelengder

Bildesammenligninger

Sammenligning av solskiven sett i ultrafiolette bølgelengder og millimeterbølgelengder
Sammenligning av solskiven sett i ultrafiolette bølgelengder og millimeterbølgelengder

Se også