eso1711nb — Pressemelding

ALMA ser dramatisk stjernefyrverkeri

7. april 2017

Stjerneeksplosjoner er oftest assosiert med supernovaer, som er stjerners spektakulære dødsfall. Nye ALMA-observasjoner gir innsikt i eksplosjoner i den andre enden av stjerners livssyklus, nemlig stjernefødsler. Astronomer tok disse dramatiske bildene mens de utforsket fyrverkerilignende avfall fra fødslene til en gruppe massive stjerner. Dette viser at selv stjernedannelse kan være en voldsom og eksplosiv prosess.

I stjernebildet Orion som er 1350 lysår unna, ligger en tettpakket og aktiv stjernedannende fabrikk som kalles Orion molekylsky 1 (OMC-1), som befinner seg i samme område som den berømte Oriontåken. Stjerner dannes når en gassky som er hundre ganger mer massiv enn Solen, begynner å kollapse under sin egen gravitasjon. I de tetteste områdene kan protostjerner tennes. Over tid kan noen av de nyfødte stjernene falle inn mot det sentrale tyngdepunktet i området, som vanligvis er dominert av en spesielt stor protostjerne. Dersom stjernene kommer nærme nok hverandre før de unnslipper sin fødestue, kan voldsomme interaksjoner finne sted.

For omtrent 100 000 år siden begynte protostjerner å dannes dypt inni OMC-1. Gravitasjonskreftene trakk stjernene sammen med stadig økende hastighet, frem til to av de til slutt kolliderte med hverandre for 500 år siden. Astronomer er ikke sikre på om de to stjernene bare sneiet borti hverandre eller om de frontkolliderte. Men kollisjonen utløste uansett et kraftig utbrudd som sendte nærliggende protostjerner og hundrevis av enorme strømmer av gass og støv ut i det interstellare rom med hastigheter på over 150 kilometer i sekundet. Den katastrofale kollisjonen frigjorde like mye energi som Solen vår gjør i løpet av 10 millioner år.

500 år senere har en forskningsgruppe av astronomer ledet av John Bally (University of Colorado, USA), brukt Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) for å se inn i hjertet av OMC-1. Der har de funnet rester etter den eksplosive stjernefødselen til denne klyngen av massive stjerner, som minner om en kosmisk versjon av fyrverkeri, med enorme, fargerike strømmer av gass som peker i alle retninger.

Slike eksplosjoner forventes å være relativt kortvarige. Restene som er sett av ALMA vil bare vare i noen hundre år. Men selv om de er flyktige, kan slike eksplosjoner blant protostjerner være nokså vanlige. Ved å ødelegge gasskyene de fødes i, kan disse eksplosive hendelsene bidra til å regulere tempoet av stjernedannelse i slike store molekylskyer.

De første hintene om at stjernerestene i OMC-1 hadde en eksplosiv fortid, ble først avslørt av Submillimeter Array på Hawaii i 2009. Bally og forskningsgruppen hans har også observert kollisjonsrestene i infrarødt med Gemini South-teleskopet i Chile, som avslørte den bemerkelsesverdige strukturen av gasstrømmer som strekker seg over flere lysår fra den ene enden til den andre.

De nye ALMA-bildene viser det eksplosive fenomenet i høy oppløsning og avslører viktige detaljer om fordelingen og høyhastighetsbevegelsen til karbonmonoksid (CO) inni gasstrømmene. Dette vil hjelpe astronomer å forstå den underliggende kraften bak eksplosjonen, og hvilken innvirkning slike hendelser kan ha på stjernedannelse i galaksen vår.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm
Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

John Bally
University of Colorado, USA
E-post: john.bally@Colorado.EDU

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1711 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1711nb
Navn:OMC, Orion Molecular Cloud
Type:Milky Way : Nebula : Type : Star Formation
Facility:Atacama Large Millimeter/submillimeter Array
Science data:2017ApJ...837...60B

Bilder

ALMA ser stjerneeksplosjon i Orion
ALMA ser stjerneeksplosjon i Orion
ALMA ser en eksplosiv hendelse i Orion
ALMA ser en eksplosiv hendelse i Orion
ALMA og VLT ser en eksplosjon i Orion
ALMA og VLT ser en eksplosjon i Orion

Videoer

ESOcast Lys 102: Dramatisk stjernefyrverkeri
ESOcast Lys 102: Dramatisk stjernefyrverkeri
Zoom inn på en eksplosiv hendelse i Orion
Zoom inn på en eksplosiv hendelse i Orion
Sammenligning av eksplosiv hendelse i Orion sett med ALMA og VLT
Sammenligning av eksplosiv hendelse i Orion sett med ALMA og VLT

Se også