eso1719nb — Pressemelding

VST fanger tre-i-én

14. juni 2017

To av nattehimmelens mest berømte objekter deler scenen med en mindre kjent nabo i dette enorme nye bildet på tre gigapiksler fra ESOs VLT Survey Telescope (VST). Til høyre i bildet ligger den svake, glødende skyen av gass kalt Sharpless 2-54. Den ikoniske Ørnetåken ligger i midten, og Omegatåken til venstre. Denne kosmiske trioen utgjør bare en del av et stort kompleks av gass og støv der nye stjerner kommer til liv og belyser omgivelsene sine.

Sharpless 2-54, Ørnetåken og Omegatåken ligger omtrent 7000 lysår unna – de to førstnevnte befinner seg i stjernebildet Slangen, mens sistnevnte befinner seg i stjernebildet Skytten. Dette området i Melkeveigalaksen huser en stor sky av stjernedannende materiale. De tre stjernetåkene angir hvilke områder av denne skyen som har klumpet seg sammen og kollapset for å danne nye stjerner. Det energiske lyset fra disse nyfødte stjernene har forårsaket at gassen i området sender ut sitt eget lys. Gassen lyser i den rosafargen som er karakteristisk for områder som er rike på hydrogen.

To av objektene i bildet ble oppdaget på en lignende måte. Astronomer oppdaget først de lyse stjernehopene i Sharpless 2-54 og Ørnetåken. Senere ble de store, forholdsvis svake gasskyene som omfavner stjernehopene identifisert. I Sharpless 2-54s tilfelle oppdaget den britiske astronomen William Herschel dens opprinnelige stjernehopen i 1784. Denne hopen, katalogisert som NGC 6604 (eso1218), vises i dette bildet på objektets venstre side. Den tilknyttede svært svake gasskyen var ukjent frem til 1950-tallet, da den amerikanske astronomen Stewart Sharpless oppdaget den på fotografier fra National Geographic-Palomar Sky Atlas.

Ørnetåken måtte ikke vente så lenge på at dens herlighet skulle bli oppdaget. Den sveitsiske astronomen Philippe Loys de Chéseaux oppdaget først dens lyse stjernehopen NGC 6611 i 1745 eller 1746 (eso0142). Et par tiår senere observert den franske astronomen Charles Messier dette området av himmelen og dokumenterte også den tåken som var tilstede der. Objektet ble katalogisert under navnet Messier 16 i Messiers innflytelsesrike katalog (eso0926).

Når det gjelder Omegatåken, klarte de Chéseaux å observere dens mer fremtredende glød og noterte seg den som en tåke i 1745. Men fordi katalogen til den sveitsiske astronomens aldri oppnådde større status, førte Messiers gjenoppdagelse av Omegatåken i 1764 til at den ble katalogisert som Messier 17, det syttende objektet i franskmannens katalog (eso0925).

Observasjonene som dette bildet er satt sammen fra, ble tatt med ESOs VLT Survey Telescope (VST), lokalisert på ESOs Paranal Observatory i Chile. Det store fargebildet er en mosaikk bestående av et dusin bilder – hvert bilde har 256 megapiksler – fra teleskopets store OmegaCAM-kamera. Det endelige resultatet, som krevde langvarig bildebehandling, har totalt 3,3 gigapiksler og er ett av de største bildene noensinne utgitt av ESO.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter)
Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1719 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1719nb
Navn:Eagle Nebula, M 16, M 17, Messier 16, Messier 17, Omega Nebula, Swan Nebula
Type:Milky Way : Nebula : Appearance : Emission : H II Region
Facility:VLT Survey Telescope
Instruments:OmegaCAM

Bilder

VST avbilder tre fantastiske stjernetåker i ett bilde
VST avbilder tre fantastiske stjernetåker i ett bilde
Høydepunkter fra et enorm stjernetåkebilde fra VST
Høydepunkter fra et enorm stjernetåkebilde fra VST
Stjernetåker i stjernebildene Slangen og Skytten
Stjernetåker i stjernebildene Slangen og Skytten
VST avbilder tre fantastiske stjernetåker i ett bilde (annotert)
VST avbilder tre fantastiske stjernetåker i ett bilde (annotert)

Videoer

ESOcast 111 Light: VST avbilder glødende himmelske trillinger
ESOcast 111 Light: VST avbilder glødende himmelske trillinger
Innblikk i et rikt stjernedannende område
Innblikk i et rikt stjernedannende område
Høydepunkter fra et enorm stjernetåkebilde fra VST
Høydepunkter fra et enorm stjernetåkebilde fra VST
Omegatåken sett med VST
Omegatåken sett med VST
Ørnetåken sett med VST
Ørnetåken sett med VST
Sharpless 2-54 sett med VST
Sharpless 2-54 sett med VST

Se også