eso1730nb — Pressemelding

Aldrende stjerne blåser av seg gassboble

20. september 2017

Astronomer har brukt ALMA til å ta et utrolig vakkert bilde av en delikat boble av materiale rundt den eksotiske røde stjernen U Antliae. Disse observasjonene vil hjelpe astronomer til bedre å forstå hvordan stjerner utvikler seg i de senere stadiene av deres livssykluser.

I det svake sørlige stjernebildet Antlia (Luftpumpen) vil en grundig observatør kunne oppdage en veldig rød stjerne som varierer litt i lysstyrke fra uke til uke ved hjelp av en kikkert. Denne svært uvanlige stjernen kalles U Antliae, og nye observasjoner gjort med Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) avslører et bemerkelsesverdig tynt sfærisk skall rundt den.

U Antliae [1] er en karbonstjerne som er en aldrende, kald og lyssterk stjerne fra den asymptotiske kjempegrenen. For rundt 2700 år siden gikk U Antliae gjennom en kort periode med raskt massetap. I løpet av denne perioden på bare noen få hundre år ble materialet som utgjør skallet sett i de nye ALMA-dataene, kastet ut fra stjernen med høy hastighet. Undersøkelsen av dette skallet i nærmere detalj viser også tegn på tynne, ujevne gasskyer kjent som filamentære substrukturer.

Dette spektakulære bildet var bare mulig på grunn av den unike evnen til å skape skarpe bilder ved flere bølgelengder som radioteleskopet ALMA tilbyr. ALMA ligger på Chajnantor-platået i Chiles Atacamaørken. ALMA kan se mye mer detaljerte strukturer i U Antliae-skallet enn det som tidligere har vært mulig.

De nye ALMA-dataene består ikke bare av et enkelt bilde; ALMA produserer et tredimensjonalt datasett (en datakube) hvor hvert snitt er observert med en litt annen bølgelengde. På grunn av Dopplereffekten betyr dette at forskjellige snitt i datakuben viser bilder av gass som beveger seg med forskjellige hastigheter mot eller vekk fra observatøren. Dette skallet er også bemerkelsesverdig da det er veldig symmetrisk rundt i formen og også bemerkelsesverdig tynt. Ved å se på de forskjellige hastighetene kan vi dele denne kosmiske boblen inn i virtuelle snitt, akkurat som vi gjør i computertomografi av en menneskekropp.

Å forstå den kjemiske sammensetningen til skallet og atmosfæren til slike stjerner, og hvordan disse skallene dannes ved massetap, er viktig for å forstå hvordan stjerner utvikler seg tidlig i universet og også hvordan galakser har utviklet seg. Skall som det rundt U Antliae viser et rikt utvalg av kjemiske forbindelser basert på karbon og andre grunnstoffer. Skall som dette hjelper også med å resirkulere materiale, og bidrar med opptil 70 % av støvet som finnes mellom stjerner.

Fotnoter

[1] Navnet U Antliae gjenspeiler det faktum at det er den fjerde stjernen som endrer sin lysstyrke i stjernebildet Antlia (Luftpumpen). Navngivingen av slike variabelstjerner fulgte en komplisert sekvens etter hvert som flere og flere ble funnet og forklares her.

Mer informasjon

Denne studien ble presentert i den vitenskapelige artikkelen med tittelen «Rings and filaments. The remarkable detached CO shell of U Antliae» av F. Kerschbaum et al., som blir presentert i tidsskriftet Astronomy & Astrophysics.

Teamet består av F. Kerschbaum (Universitetet i Wien, Østerrike), M. Maercker (Chalmers University of Technology, Onsala Space Observatory, Sverige), M. Brunner (University of Vienna, Østerrike), M. Lindqvist (Chalmers University of Teknologi, Onsala Space Observatory, Sverige), H. Olofsson (Chalmers University of Technology, Onsala Space Observatory, Sverige), M. Mecina (University of Vienna, Østerrike), E. De Beck (Chalmers University of Technology, Onsala Space Observatory, Sverige), MAT Groenewegen, E. Lagadec (Observatoire de la Côte d'Azur, CNRS, Frankrike), S. Mohamed (University of Cape Town, Sør-Afrika), C. Paladini (Université Libre de Bruxelles, Belgia), S. Ramstedt (Uppsala Universitet, Sverige), WHT Vlemmings (Chalmers University of Technology, Onsala Space Observatory, Sverige) og M. Wittkowski (ESO).

Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) er et internasjonalt samarbeid mellom ESO, det amerikanske National Science Foundation (NSF), National Institutes of Natural Sciences (NINS) i Japan samt vertsnasjonen Chile. ALMA finansieres av ESO på vegne av organisasjonens medlemsland, av NSF i samarbeid med National Research Council (NRC) i Canada og National Science Council (NSC) i Taiwan, og av NINS i samarbeid med Academia Sinica (AS) i Taiwan og Korea Astronomy and Space Science Institute (KASI). Byggingen og driften av ALMA ledes av ESO på vegne av organisasjonens medlemsland, av National Radio Astronomy Observatory (NRAO), som styres av Associated Universities Inc. (AUI), på vegne av Nord-Amerika, og av National Astronomical Observatory of Japan (NAOJ) på vegne av Øst-Asia. Joint ALMA Observatory (JAO) står for den overordnede ledelse og administrasjon av byggefasen, oppstart og drift av ALMA.

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Franz Kerschbaum
University of Vienna
Vienna, Austria
Tlf.: +43 1 4277-51856
E-post: franz.kerschbaum@univie.ac.at

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1730 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1730nb
Navn:U Antliae
Type:Milky Way : Star : Type : Variable
Facility:Atacama Large Millimeter/submillimeter Array
Science data:2017A&A...605A.116K

Bilder

Delikat boble av materiale rundt den kalde, røde stjernen U Antliae
Delikat boble av materiale rundt den kalde, røde stjernen U Antliae
Stjernen U Ant i stjernebildet Antlia (Luftpumpen)
Stjernen U Ant i stjernebildet Antlia (Luftpumpen)
Vidvinkelbilde av himmelen rundt U Ant
Vidvinkelbilde av himmelen rundt U Ant
ALMA view of the motions of material in the shell around U Antliae
ALMA view of the motions of material in the shell around U Antliae
kun på engelsk

Videoer

ESOcast 127 Lys: Aldrende stjerne blåser av seg gassboble
ESOcast 127 Lys: Aldrende stjerne blåser av seg gassboble
Fly fra Jorden til stjernen U Antliae
Fly fra Jorden til stjernen U Antliae
Tomografi av en kosmisk boble
Tomografi av en kosmisk boble

Se også