eso1735nb — Pressemelding

ALMA oppdager kaldt støv rundt vår nærmeste stjerne

3. november 2017

ALMA-observatoriet i Chile har oppdaget støv rundt den nærmeste stjernen til solsystemet vårt, Proxima Centauri. Disse nye observasjonene viser gløden som kommer fra kaldt støv som befinner seg mellom en til fire ganger så langt fra Proxima Centauri som Jorden er fra Solen. Dataene hinter også om nærvær av et enda kjøligere støvbelte lenger ut i stjernesystemet. Dette kan indikere tilstedeværelsen av et rikt planetsystem. Disse støvbeltene ligner de mye større støvbeltene vi finner i solsystemet vårt og de forventes også å bestå av partikler av stein og is som ikke har klart å bli til planeter.

Proxima Centauri er den stjernen som ligger nærmest solsystemet vårt. Det er en lyssvak rød dverg som ligger bare fire lysår unna i det sørlige stjernebildet Kentauren. Den er omkranset av den tempererte planeten Proxima b som er på størrelsen med Jorden. Proxima b ble oppdaget i 2016 og er den eksoplaneten som ligger nærmest vårt solsystem. Men det er mer i dette systemet enn bare én planet. De nye ALMA-observasjonene avslører stråling fra skyer av kaldt kosmisk støv som befinner seg rundt stjernen.

Hovedforfatteren av den nye studien, Guillem Anglada [1], fra Instituto de Astrofísica de Andalucía (CSIC) fra Granada i Spania, forklarer betydningen av dette funnet: «Støvet rundt Proxima er viktig, for etter oppdagelsen av steinplaneten Proxima b, er dette den første indikasjonen på tilstedeværelsen av et planetsystem, og ikke bare en enkelt planet, rundt stjernen som er nærmest Solen.»

Støvbelter er rester av materiale som ikke har klart å danne større legemer slik som planeter. Partikler av stein og is i disse beltene varierer i størrelse fra små støvkorn mindre enn en millimeter, opp til asteroidelignende legemer på mange kilometer i diameter [2].

Støv ser ut til å ligge i et belte som strekker seg noen hundre millioner kilometer fra Proxima Centauri og har en total masse på omtrent en hundredel av Jordens masse. Dette belte anslås å ha en temperatur på ca. –230 grader, som er like kalt som Kuiperbeltet som ligger ytterst i solsystemet vårt.

Det er også hint i de nye ALMA-dataene om at det finnes et annet belte med enda kaldere støv omtrent ti ganger lenger ut i Proxima Centauri-systemet. Hvis dette blir bekreftet, vil det være spennende å lære mer om dette ytre beltet, som befinner seg i et svært kaldt miljø langt fra en stjerne som er kjøligere og som lyser svakere enn Solen. Begge støvbeltene ligger mye lenger fra Proxima Centauri enn planeten Proxima b, som går i bane rundt fire millioner kilometer unna [3].

Guillem Anglada forklarer konsekvensene av funnet: «Dette resultatet antyder at Proxima Centauri kan ha et system med flere planeter med en rik interaksjonshistorie som har resultert i dannelsen av støvbelter. Videre studier kan gi informasjon som kan peke på plasseringen av de uidentifiserte tilleggsplanetene.»

Planetsystemet rundt Proxima Centauri er også spesielt interessant fordi det er planer om fremtidig direkte utforskning av systemet med mikrosonder festet til laserstyrte seil, det såkalte Starshot-prosjektet. Kunnskap om støvmiljøet rundt stjernen er viktig for planleggingen av et slikt oppdrag.

Medforfatter Pedro Amado, også fra Instituto de Astrofísica de Andalucía, forklarer at denne observasjonen bare er starten: «Disse første resultatene viser at ALMA kan oppdage støvkonstruksjoner som kretser rundt Proxima Centauri. Ytterligere observasjoner vil gi oss et mer detaljert bilde av planetsystemet rundt stjernen. I kombinasjon med studier av protoplanetiske skiver rundt unge stjerner, vil vi kunne avsløre mange av detaljene i prosessene som førte til dannelsen av Jorden og solsystemet for omtrent 4600 millioner år siden. Det vi ser nå er bare begynnelsen på det som kommer!»

Fotnoter

[1] Det er en kosmisk tilfeldighet at lederen av denne studien, Guillem Anglada, deler sitt navn med astronomen som ledet teamet som oppdaget Proxima Centauri b, Guillem Anglada-Escudé, som var medforfatter av artikkelen hvor denne forskningen ble publisert, selv om de to ikke er i familie.

[2] Proxima Centauri er ganske gammel stjerne, på samme alder som solsystemet. Støvet i beltene rundt stjernen er sannsynligvis lik støvet i Kuiperbeltet og asteroidebeltet i vårt solsystem, samt støvet som skaper zodiakallys. De spektakulære skivene som ALMA har avbildet rundt mye yngre stjerner, som HL Tauri, inneholder mye mer materiale som er i ferd med å danne planeter.

[3] Formen på det svært svake ytre støvbeltet, dersom det blir bekreftet, vil gi astronomer en måte å estimere helningen til Proxima Centauris planetsystem. Det som antas å være en sirkulær ring, vil se elliptisk ut på grunn av helningen. Dette vil videre gjøre det mulig med en bedre bestemmelse av massen til planeten Proxima b, som for tiden kun er kjent som en nedre grense.

Mer informasjon

Denne studien ble presentert i den vitenskapelige artikkelen «ALMA Discovery of Dust Belts Around Proxima Centauri» av Guillem Anglada et al. i tidsskriftet Astrophysical Journal Letters.

Teamet består av Guillem Anglada ((Instituto de Astrofísica de Andalucía [CSIC], Granada, Spania [IAA-CSIC]), Pedro J. Amado (IAA-CSIC), Jose L. Ortiz (IAA-CSIC), José F. Gómez (IAA-CSIC), Enrique Macías (Boston University, Massachusetts, USA), Antxon Alberdi (IAA-CSIC), Mayra Osorio (IAA-CSIC), José L. Gómez (IAA-CSIC), Itziar de Gregorio-Monsalvo (ESO, Santiago, Chile; Joint ALMA Observatory, Santiago, Chile), Miguel A. Pérez-Torres (IAA-CSIC, Universidad de Zaragoza, Zaragoza, Spania), Guillem Anglada-Escudé (Queen Mary University of London, London, Storbritannia), Zaira M. Berdiñas (Universidad de Chile, Santiago, Chile, IAA-CSIC), James S. Jenkins (Universidad de Chile, Santiago, Chile), Izaskun Jimenez-Serra (Queen Mary University of London, London, Storbritannia) , Luisa M. Lara (IAA-CSIC), Maria J. López-González (IAA-CSIC), Manuel López-Puertas (IAA-CSIC), Nicolas Morales (IAA-CSIC), Ignasi Ribas (Institut de Ciècies de l'Espai, Barcelona, ​​Spania), Anita M S. Richards (JBCA, University of Manchester, Manchester, Storbritannia), Cristina Rodríguez-López (IAA-CSIC) og Eloy Rodríguez (IAA-CSIC).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter og norsk kontaktperson)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Guillem Anglada
Instituto de Astrofísica de Andalucía (CSIC)
Granada, Spain
E-post: guillem@iaa.es

Pedro J. Amado
Instituto de Astrofísica de Andalucía (CSIC)
Granada, Spain
E-post: pja@iaa.csic.es

Antxon Alberdi
Instituto de Astrofísica de Andalucía (CSIC)
Granada, Spain
E-post: antxon@iaa.es

Enrique Macias
Boston University
Boston, USA
E-post: emacias@bu.edu

Itziar de Gregorio-Monsalvo
ESO/ALMA
Santiago, Chile
Tlf.: +56 22 4676316
E-post: idegrego@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1735 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1735nb
Navn:Proxima Centauri
Type:Milky Way : Star : Circumstellar Material : Planetary System
Facility:Atacama Large Millimeter/submillimeter Array

Bilder

Kunstnerisk fremstilling av støvbeltene rundt Proxima Centauri
Kunstnerisk fremstilling av støvbeltene rundt Proxima Centauri
Proxima Centauri i stjernebildet Kentauren
Proxima Centauri i stjernebildet Kentauren
Posisjonen til Proxima Centauri på den sørlige himmelhalvkule
Posisjonen til Proxima Centauri på den sørlige himmelhalvkule
Himmelen rundt Alfa Centauri og Proxima Centauri (med tekst)
Himmelen rundt Alfa Centauri og Proxima Centauri (med tekst)

Videoer

ESOcast Lys 135: ALMA oppdager kaldt støv rundt vår nærmeste stjerne
ESOcast Lys 135: ALMA oppdager kaldt støv rundt vår nærmeste stjerne
Kunstnerisk fremstilling av støvbeltene rundt Proxima Centauri
Kunstnerisk fremstilling av støvbeltene rundt Proxima Centauri

Se også