eso1739nb — Pressemelding

ESPRESSO – neste generasjons planetjeger – ser sitt første lys

6. desember 2017

The Echelle SPectrograph for Rocky Exoplanet and Stable Spectroscopic Observations (ESPRESSO) har gjort sine første observasjoner. ESPRESSO er installert på ESOs Very Large Telescope (VLT) i Chile, og skal lete etter eksoplaneter med enestående presisjon ved å se på små endringer i lyset fra vertsstjernen. For første gang vil et instrument kunne samle opp lyset fra alle fire VLT-teleskopene og oppnå lysoppsamlingseffekten til et teleskop med 16 meters diameter.

ESPRESSO-instrumentet har sett sitt første lys fra ESOs Very Large Telescope ved Paranal Observatory i Nord-Chile [1]. Denne nye, tredjegenerasjons echelle-spektrografen er etterfølgeren til ESOs enormt vellykkede HARPS-instrument ved La Silla-observatoriet. HARPS kan oppnå en presisjon på rundt en meter per sekund i hastighetsmålinger, mens ESPRESSO tar sikte på å oppnå en presisjon på bare noen få centimeter per sekund. Dette er mulig på grunn av fremskritt innen teknologi og instrumentets plassering på et mye større teleskop.

Ledende forsker for ESPRESSO, Francesco Pepe fra Universitetet i Genève i Sveits, forklarer betydningen: «Dette instrumentet er et resultat av mange menneskers arbeid i over 10 år. ESPRESSO er ikke bare videreutviklingen av våre tidligere instrumenter som HARPS, men det vil bidra til å forvandle vitenskapen med sin høyere oppløsning og høyere presisjon. Og i motsetning til tidligere instrumenter, kan ESPRESSO-instrumentet utnytte VLTs fulle lysoppsamlingseffekt ved at den kan brukes sammen med alle fire enhetsteleskopene til VLT samtidig for å simulere et teleskop med 16 meters diameter. ESPRESSO vil være uovertruffen i minst et tiår. Nå er jeg utålmodig etter å finne vår første steinplanet!»

ESPRESSO kan oppdage små endringer i spektra fra stjerner ettersom en planet går i bane rundt den. Denne radielle hastighetsmetoden virker fordi en planet trekker i sin vertsstjerne med tyngdekraften sin, noe som får stjernen til å «svinge» litt. Jo mindre massiv planeten er, desto mindre er denne svingningen. Så for at små steinete og muligens livsholdige eksoplaneter skal bli oppdaget, er det nødvendig med et instrument med svært høy presisjon. Med denne metoden vil ESPRESSO kunne oppdage noen av de letteste planetene som noen gang er funnet [2].

Testobservasjonene inkluderte observasjoner av stjerner og kjente planetsystemer. Sammenligninger med eksisterende HARPS-data viser at ESPRESSO kan oppnå data av tilsvarende kvalitet med dramatisk kortere eksponeringstid.

Instrumentforsker Gaspare Lo Curto (ESO) er glad: «Det å få på plass ESPRESSO-instrumentet har vært en stor bragd, med bidrag fra et internasjonalt konsortium, så vel som mange forskjellige grupper innen ESO: ingeniører, astronomer og administrasjonen. De måtte ikke bare installere selve spektrografen, men også den svært komplekse optikken som bringer lyset sammen fra de fire enhetsteleskopene til VLT.»

Selv om ESPRESSOs hovedmål er å ta planetjakten til et nytt nivå ved å finne og karakterisere mindre massive planeter og deres atmosfærer, har instrumentet også mange andre bruksområder. ESPRESSO vil også være verdens mest kraftfulle verktøy for å teste om naturens fysiske konstanter har forandret seg siden universet var ungt. Slike små endringer forutses av noen teorier innen fysikken, men har aldri blitt overbevisende observert.

Når ESOs Extremely Large Telescope kommer opp og går, vil instrumentet HIRES – som for tiden er under konseptutvikling – muliggjøre deteksjon og karakterisering av enda mindre og lettere eksoplaneter, helt ned til jordlignende planeter. HIRES vil også kunne studere atmosfærene til eksoplaneter med håp om å finne signaturer som vitner om liv på andre steinplaneter.

Fotnoter

[1] ESPRESSO ble designet og bygget av et konsortium bestående av: Det astronomiske observatoriet ved Universitetet i Genève og Universitetet i Bern, Sveits; INAF-Osservatorio Astronomico di Trieste og INAF-Osservatorio Astronomico di Brera, Italia; Instituto de Astrofísica de Canarias, Spania; Instituto de Astrofisica e Ciências do Espaço, Universidade do Porto og Universidade de Lisboa, Portugal; og ESO. De ledende forskerne er Francesco Pepe (Universitetet i Genève, Sveits), Stefano Cristiani (INAF-Osservatorio Astronomico di Trieste, Italia), Rafael Rebolo (IAC, Tenerife, Spania) og Nuno Santos (Instituto de Astrofisica e Ciencias do Espaco, Universidade do Porto, Portugal).

[2] Den radielle hastighetsmetoden tillater astronomer å måle massen og banen til planeten. Kombinert med andre metoder som passasjemetoden, kan mer informasjon utledes – for eksempel størrelsen og tettheten til eksoplaneten. Next-Generation Transit Survey (NGTS) på ESOs Paranal Observatory jakter etter eksoplaneter på denne måten.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter & norsk kontaktperson)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Francesco Pepe
University of Geneva
Geneva, Switzerland
E-post: Francesco.Pepe@unige.ch

Stefano Cristiani
INAF–Osservatorio Astronomico di Trieste
Trieste, Italy
E-post: cristiani@oats.inaf.it

Nuno Santos
Instituto de Astrofísica e Ciências do Espaço and Universidade do Porto
Porto, Portugal
E-post: Nuno.Santos@astro.up.pt

Rafael Rebolo
Instituto de Astrofísica de Canarias
Tenerife, Spain
E-post: rrl@iac.es

Gaspare Lo Curto
ESO
Garching, Germany
E-post: glocurto@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1739 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1739nb
Navn:ESPRESSO
Type:Unspecified : Technology : Observatory : Instrument
Facility:Very Large Telescope
Instruments:ESPRESSO

Bilder

Data fra ESPRESSOS første observasjon
Data fra ESPRESSOS første observasjon
ESPRESSO ser sitt første lys
ESPRESSO ser sitt første lys
ESPRESSO ser sitt første lys: frontend-strukturen
ESPRESSO ser sitt første lys: frontend-strukturen
ESPRESSO ser sitt første lys: inni frontend-strukturen
ESPRESSO ser sitt første lys: inni frontend-strukturen
ESPRESSO ser sitt første lys: vakuumbeholderen
ESPRESSO ser sitt første lys: vakuumbeholderen
ESPRESSO ser sitt første lys: inni spektrografen
ESPRESSO ser sitt første lys: inni spektrografen
ESPRESSO ser sitt første lys: gruppebilde
ESPRESSO ser sitt første lys: gruppebilde
ESPRESSO ser sitt første lys: fra kontrollrommet
ESPRESSO ser sitt første lys: fra kontrollrommet
ESPRESSO ser sitt første lys: de første dataene
ESPRESSO ser sitt første lys: de første dataene

Videoer

ESOcast 141 Light: ESPRESSO – neste generasjons planetjeger
ESOcast 141 Light: ESPRESSO – neste generasjons planetjeger
ESPRESSO achieves First Light
ESPRESSO achieves First Light
kun på engelsk

Se også