eso1816nb — Pressemelding

Et overfylt nabolag

30. mai 2018

Tarantelltåken gløder sterkt rundt 160 000 lysår unna og er den mest spektakulære formasjonen i Den store magellanske sky, som er en satellittgalakse til Melkeveien. VLT Survey Telescope på ESOs Paranal Observatory i Chile har avbildet denne regionen og dens rike omgivelser i utsøkt detalj. Bildet avslører et kosmisk landskap av stjernehoper, glødende gasskyer og restene etter supernovaeksplosjoner. Dette er det skarpeste bildet som noen gang er tatt av hele dette området.

Ved å utnytte kapasiteten til VLT Survey Telescope (VST) ved ESOs Paranal Observatory i Chile, har astronomer tatt dette svært detaljerte, nye bildet av Tarantelltåken og dens mange nabotåker. Tarantelltåken, som også er kjent som 30 Doradus, er den mest lyssterke og energiske stjernedannende regionen i Den lokale gruppen av galakser.

Tarantelltåken, som kan ses øverst i dette bildet, spenner over 1000 lysår, og ligger i stjernebildet Dorado (Gullfisken) på den sørlige himmelen. Denne fantastiske tåken er en del av Den store magellanske sky, som er en dverggalakse som er rundt 14 000 lysår på tvers. Den store magellanske sky er en av galaksene som er nærmest Melkeveien.

I sentrum av Tarantelltåken ligger en ung, gigantisk stjernehop kalt NGC 2070, som er en stjernedannende region, hvis tette kjerne, kalt R136, inneholder noen av de mest massive og lyssterke stjernene som er kjent. Den lyse gløden fra Tarantelltåken ble først registrert av den fransk astronomen Nicolas-Louis de Lacaille i 1751.

En annen stjernehop i Tarantelltåken er den mye eldre Hodge 301, hvor minst 40 stjerner anslås å ha eksplodert som supernovaer. Disse eksplosjonene sprer gass utover hele regionen. Et eksempel på en supernovarest er superboblen SNR N157B, som omslutter den åpne stjernehopen NGC 2060. Denne hopen ble først observert av den britiske astronomen John Herschel i 1836, ved hjelp av et 18,6-tommers (47 cm) reflektorteleskop ved Kapp det gode håp i Sør-Afrika. I utkanten av Tarantelltåken, på nedre høyre side av bildet, er det mulig å identifisere plasseringen av den berømte supernovaen SN 1987A [1].

Til venstre for Tarantelltåken kan man se en lys åpen stjernehop kalt NGC 2100, som viser en strålende konsentrasjon av blå stjerner omgitt av røde stjerner. Denne hopen ble oppdaget av den skotske astronomen James Dunlop i 1826 mens han jobbet i Australia, ved hjelp av sitt selvbyggede 9-tommers (23 cm) reflekterende teleskop.

I midten av bildet er stjernehopen og emisjonståken NGC 2074, som er en annen massiv stjernedannende region oppdaget av John Herschel. Ta en nærmere titt på den mørke sjøhestformede støvstrukturen. Dette er en gigantisk søylestruktur som er omtrent 20 lysår lang – nesten fire ganger avstanden mellom Solen og den nærmeste stjernen, Alfa Centauri. Støvstrukturen er dømt til å forsvinne i løpet av de neste millioner årene etter hvert som flere stjerner i hopen dannes, og deres lys og vind sakte blåser vekk støvsøylene.

Det var bare mulig å ta dette bildet takket være VSTs spesialdesignede kamera med 256 megapiksler kalt OmegaCAM. Bildet ble tatt med OmegaCAM-bilder gjennom fire forskjellige fargede filtre, inkludert et filter designet for å isolere den røde gløden av ionisert hydrogen [2].

Fotnoter

[1] SN 1987A var den første supernovaen som ble observert med moderne teleskoper og den lyseste supernovaen siden Keplers nova i 1604. SN 1987A var så intens at den lyste med kraften av 100 millioner soler i flere måneder etter oppdagelsen den 23. februar 1987.

[2] Emisjonslinjen H-alfa er en rød spektrallinje som oppstår når elektronet inne i et hydrogenatom taper energi. Dette skjer i hydrogen rundt varme, unge stjerner når gassen blir ionisert av den intense ultrafiolette strålingen. Elektroner rekombineres deretter med protoner for å danne atomer igjen. OmegaCAMs evne til å oppdage denne emisjonslinjen tillater astronomer å karakterisere fysikken til gigantiske molekylskyer der nye stjerner og planeter dannes.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile og med Australia som en strategisk partner. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope og det verdensledende Very Large Telescope Interferometer, samt de to kartleggingsteleskopene VISTA som observerer i infrarødt og VLT Survey Telescope som observerer i synlig lys. ESO er også en viktig partner i to fasiliteter ved Chajnantor, APEX og ALMA, som er nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge Extremely Large Telescope (ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som ser opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter & norsk pressekontakt)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1816 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1816nb
Navn:Tarantula Nebula
Type:Local Universe : Star : Grouping : Cluster
Local Universe : Nebula
Facility:VLT Survey Telescope
Instruments:OmegaCAM

Bilder

Den rike regionen rundt Tarentelltåken i Den store magellanske sky
Den rike regionen rundt Tarentelltåken i Den store magellanske sky
Tarantelltåken i stjernebildet Gullfisken
Tarantelltåken i stjernebildet Gullfisken
Den rike regionen rundt Tarentelltåken i Den store magellanske sky (annotert)
Den rike regionen rundt Tarentelltåken i Den store magellanske sky (annotert)

Videoer

ESOcast 162 Light: Et overfylt nabolag (4K UHD)
ESOcast 162 Light: Et overfylt nabolag (4K UHD)
Zoom inn på Tarantelltåken
Zoom inn på Tarantelltåken

Se også