eso1820nb — Pressemelding

ESOs VLT ser at ‘Oumuamua får en boost

Nye observasjoner indikerer at den interstellare nomaden ‘Oumuamua er en komet

27. juni 2018

‘Oumuamua, det første interstellare objektet som er oppdaget i solsystemet, beveger seg vekk fra Solen raskere enn forventet. Denne uregelmessige oppførselen ble påvist av et verdensomspennende astronomisk samarbeid, inkludert ESOs Very Large Telescope i Chile. De nye resultatene antyder at ‘Oumuamua mest sannsynlig er en interstellar komet og ikke en asteroide. Oppdagelsen presenteres i tidsskriftet Nature.

‘Oumuamua – det første interstellare objektet oppdaget i vårt solsystem – har vært under intens oppfølging siden oppdagelsen i oktober 2017 [1]. Ved å kombinere data fra ESOs Very Large Telescope og andre observatorier, har et internasjonalt team av astronomer nå funnet ut at objektet beveger seg raskere enn forventet. Den målte ekstra farten er liten og ‘Oumuamua er fortsatt i ferd med å bremses ned på grunn av Solens gravitasjonskraft – bare ikke like fort som forutsagt av celest mekanikk.

Teamet, ledet av Marco Micheli (European Space Agency), utforsket flere scenarier for å forklare den raskere enn forventede hastigheten til dette spesielle interstellare objektet. Den mest sannsynlige forklaringen er at ‘Oumuamua holder på å lufte ut materiale fra overflaten på grunn av solvarme – en oppførsel som kalles utgassing [2]. Støtene fra dette utkastede materialet antas å gi det lille, men stabile dyttet som sender ‘Oumuamua ut av solsystemet raskere enn forventet. Fra 1. juni 2018 beveger den seg i rundt 114 000 kilometer i timen.

Slik utgassing er en oppførsel som er typisk for kometer og motsetter den tidligere klassifiseringen av ‘Oumuamua som en interstellar asteroide. «Vi synes dette er en liten, rar komet», kommenterte Marco Micheli. «Vi kan se i dataene at boostet i hastighet blir mindre jo lengre unna den reiser Solen, noe som er typisk for kometer.»

Vanligvis skiller kometer ut støv og gass som danner en sky av materiale – kalt en kometkoma – rundt seg når de blir varmet opp av Solen, så vel som den karakteristiske komethalen. Forskningsgruppen kunne imidlertid ikke oppdage noen visuelle tegn på utgassing.

«Vi så ikke støv, koma eller hale, noe som er uvanlig», forklarer medforfatter Karen Meech fra University of Hawaii, USA. Meech ledet oppdagelsesteamets karakterisering av ‘Oumuamua i 2017. «Vi tror at ‘Oumuamua kan sende ut uvanlig store, grove støvkorn.»

Teamet spekulerte i at de små støvkornene som dekker overflaten av de fleste kometer kanskje eroderte under ‘Oumuamuas reise gjennom det interstellare rom, som kun etterlot større støvkorn. Selv om en sky av disse større partiklene ikke ville være lys nok til å bli oppdaget, ville det forklare den uventede forandringen i ‘Oumuamuas fart.

Ikke bare er ‘Oumuamuas hypotetiske utgassing et uløst mysterium, men også dets interstellare opprinnelse. Teamet utførte de nye observasjonene av ‘Oumuamua for å bestemme dens reisevei nøyaktig, som trolig ville ha tillatt å spore objektet tilbake til sitt foreldresystem. De nye resultatene betyr at det vil være mer utfordrende å skaffe seg denne informasjonen.

«Den sanne naturen til denne gåtefulle interstellare nomaden kan forbli et mysterium», konkluderte medarbeider Olivier Hainaut, en astronom ved ESO. «‘Oumuamuas nylig oppdagede endring i fart gjør det vanskeligere å kunne spore veien den tok fra sin ekstrasolare moderstjerne.»

Fotnoter

[1] ‘Oumuamua, uttalt «oh-MOO-ah-MOO-ah», ble først oppdaget ved hjelp av Pan-STARRS-teleskopet ved Haleakala Observatory på Hawaii. Navnet betyr «speider» på hawaiisk, og gjenspeiler dens natur som det første kjente objektet med interstellar opprinnelse som har kommet inn i solsystemet. De opprinnelige observasjonene indikerte at objektet var langstrakt og liten, hvor fargen lignet en komets.

[2] Teamet testet flere hypoteser for å forklare den uventede endringen i farten. De analyserte om solstrålingstrykk, Yarkovsky-effekten eller friksjonslignende effekter kunne forklare observasjonene. Det ble også sjekket om endringen i hastighet kunne ha blitt forårsaket av en impulshendelse (for eksempel en kollisjon) ved at ‘Oumuamua er et binært objekt eller at 'Oumuamua er et magnetisert objekt. Den usannsynlige teorien om at ‘Oumuamua er et interstellart romskip ble også avvist: Den jevne og kontinuerlige endringen i fart ikke er typisk for thrustere og objektet roterer langs alle tre akser, som begge taler mot at dette er et kunstig objekt.

Mer informasjon

Denne studien ble presentert i den vitenskapelige artikkelen «Non-gravitational acceleration in the trajectory of 1I/2017 U1 (‘Oumuamua)» tidsskriftet Nature 27. juni 2018.

Det internasjonale teamet av astronomer som gjorde denne studien består av: Marco Micheli (European Space Agency & INAF, Italia), Davide Farnocchia (NASA Jet Propulsion Laboratory, USA), Karen J. Meech (University of Hawaii Institute for Astronomy, USA), Marc W. Buie (Southwest Research Institute, USA), Olivier R. Hainaut (European Southern Observatory, Tyskland), Dina Prialnik (Tel Aviv University School of Geosciences, Israel), Harold A. Weaver (Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory, USA), Paul W. Chodas (NASA Jet Propulsion Laboratory, USA), Jan T. Kleyna (University of Hawaii Institute for Astronomy, USA), Robert Weryk (University of Hawaii Institute for Astronomy, USA), Richard J. Wainscoat (University of Hawaii Institute for Astronomy, USA), Harald Ebeling (University of Hawaii Institute for Astronomy, USA), Jacqueline V. Keane (University of Hawaii Institute for Astronomy, USA), Kenneth C. Chambers (University of Hawaii Institute for Astronomy, USA), Detlef Koschny (European Space Agency, European Space Research and Technology Centre, & Technical University of Munich, Tyskland), og Anastassios E. Petropoulos (NASA Jet Propulsion Laboratory, USA).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile og med Australia som en strategisk partner. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope og det verdensledende Very Large Telescope Interferometer, samt de to kartleggingsteleskopene VISTA som observerer i infrarødt og VLT Survey Telescope som observerer i synlig lys. ESO er også en viktig partner i to fasiliteter ved Chajnantor, APEX og ALMA, som er nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge Extremely Large Telescope (ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som ser opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter & norsk pressekontakt)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Olivier Hainaut
European Southern Observatory
Garching, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6752
E-post: ohainaut@eso.org

Marco Micheli
Space Situational Awareness Near-Earth Object Coordination Centre, European Space Agency
Frascati, Italy
Tlf.: +39 06 941 80365
E-post: marco.micheli@esa.int

Karen Meech
Institute for Astronomy, University of Hawaii
Honolulu, USA
Mob.: +1 720 231 7048
E-post: meech@IfA.Hawaii.Edu

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: pio@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1820 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1820nb
Navn:1I/2017 U1 (‘Oumuamua)
Type:Milky Way : Interplanetary Body : Asteroid
Facility:Very Large Telescope

Bilder

Kunstnerisk fremstilling av den interstellare asteroiden ‘Oumuamua
Kunstnerisk fremstilling av den interstellare asteroiden ‘Oumuamua
Forutsatt posisjon for ‘Oumuamua versus observert posisjon
Forutsatt posisjon for ‘Oumuamua versus observert posisjon

Videoer

ESOcast 167: VLT ser at ‘Oumuamua får en boost
ESOcast 167: VLT ser at ‘Oumuamua får en boost
Animasjon av utgassing fra ‘Oumuamua
Animasjon av utgassing fra ‘Oumuamua
Animasjon av utgassing fra en roterende ‘Oumuamua
Animasjon av utgassing fra en roterende ‘Oumuamua
Animasjon av ‘Oumuamua som reiser gjennom solsystemet
Animasjon av ‘Oumuamua som reiser gjennom solsystemet
Animasjon av ‘Oumuamua som reiser gjennom solsystemet (annotert)
Animasjon av ‘Oumuamua som reiser gjennom solsystemet (annotert)
Animasjon som viser den forventede og målte bane til ‘Oumuamua
Animasjon som viser den forventede og målte bane til ‘Oumuamua

Se også