eso1821nb — Pressemelding

Første bekreftede bilde av nyfødt planet tatt med ESOs VLT

Lysspektrum avslører atmosfære med skyer

2. juli 2018

SPHERE, et planetjegerinstrument på ESOs Very Large Telescope, har tatt det første bekreftede bildet av en planet som er i ferd med å dannes i den støvete skiven rundt en ung stjerne. Den unge planeten lager seg en bane gjennom den skiven av gass og støv rundt den svært unge stjernen PDS 70. Dataene antyder at det er skyer i planetens atmosfære.

Astronomer ledet av en gruppe ved Max Planck Institute for Astronomy i Heidelberg i Tyskland har tatt et spektakulært øyeblikksbilde av planetdannelse rundt den unge dvergstjernen PDS 70. Ved å bruke SPHERE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope (VLT) – et av de kraftigste planetjegerinstrumentene som eksisterer – har det internasjonale teamet gjort den første robuste gjenkjennelsen av en ung planet, kalt PDS 70b. Denne planeten baner seg vei gjennom det planetdannende materialet som omgir den unge stjernen [1].

SPHERE-instrumentet gjorde det også mulig for teamet å måle planetens lysstyrke ved forskjellige bølgelengder, noe som gjorde det mulig å lære om atmosfærens egenskaper.

Planeten stikker seg tydelig frem i de nye observasjonene. Den er synlig som et lyst punkt til høyre for den svarte sirkelen i sentrum av bildet. Planeten ligger omtrent tre milliarder kilometer fra stjernen sin, som er omtrent lik avstanden mellom Solen og Uranus. Analysen viser at PDS 70b er en gigantisk planet med en masse noen ganger Jupiters masse. Planetens overflate har en temperatur på rundt 1000 °C, som gjør den mye varmere enn noen planet i vårt eget solsystem.

Den mørke sirkelen i midten av bildet skyldes en koronograf, Dette er en maske som blokkerer lyset fra den sentrale stjernen. Koronografen gjør det mulig for astronomene oppdage den lyssvake støvskiven og stjernens planetariske følgesvenn. Uten denne masken ville det svake lyset fra planeten forsvunnet fullstendig i det sterke lyset fra stjernen PDS 70.

«Disse støvskivene rundt unge stjerner er fødestedet til planeter, men så langt har bare en håndfull observasjoner oppdaget hint av babyplaneter i dem», forklarer Miriam Keppler, som leder teamet bak oppdagelsen av planeten til PDS 70. «Problemet er at frem til nå kunne de fleste av disse planetkandidatene bare ha vært strukturer i støvskiven.»

Oppdagelsen av PDS 70s unge følgesvenn er et spennende vitenskapelig resultat som allerede har gjort seg fortjent til mer etterforskning. Et annet team, som involverer mange av de samme astronomene fra det opprinnelige teamet, inkludert Keppler, har de siste månedene fulgt opp de første observasjonene for å undersøke PDS 70s planetariske følgesvenn nærmere. De tok ikke bare det spektakulært klare bildet av planeten som vist her, men kunne til og med ta et spektrum av planeten. Analyse av dette spekteret indikerte at dens atmosfære har skyer.

PDS 70s planetariske følgesvenn har skulpturert en overgangsskive – en protoplanetarisk skive med et gigantisk «hull» i midten. Disse indre hullene har vært kjent i flere tiår, og det er spekulert i at de ble produsert ved en skive-planet-interaksjon. Nå kan vi se planeten for første gang.

«Kepplers resultater gir oss et nytt vindu mot de komplekse og lite forståtte tidlige stadier av planetarisk evolusjon», sier André Müller, leder av det andre teamet som undersøkte den unge planeten. «Vi trengte å observere en planet i en ung stjernes støvskive for virkelig å forstå prosessene bak planetdannelse.» Ved å bestemme planetens atmosfæriske og fysiske egenskaper, kan astronomene teste teoretiske modeller for planetdannelse.

Dette glimtet av planetens støvete fødsel var bare mulig takket være den imponerende teknologiske evnen til ESOs SPHERE-instrument, som studerer eksoplaneter og støvskiver rundt nærliggende stjerner ved hjelp av en teknikk som kalles høykontrast-bildebehandling – en utfordrende prestasjon. Selv når lyset fra en stjerne blokkeres med en koronagraf, må SPHERE fortsatt bruke smarte observasjonsstrategier og databehandlingsteknikker for å filtrere ut signalet fra de svake planetariske følgesvennene rundt lyse, unge stjerner [2] ved flere bølgelengder og epoker.

Thomas Henning, direktør ved Max Planck Institute for Astronomy, oppsummerer det vitenskapelige eventyret: «Etter mer enn et tiår med enorme anstrengelser for å bygge denne høyteknologiske maskinen, gjør SPHERE det nå mulig å oppdage babyplaneter!»

Fotnoter

[1] Bildene av støvskiven og planeten og planetens spektrum er tatt i løpet av de to kartleggingsprogrammene SHINE (SpHere INfrared survey for Exoplanets) og DISK (sphere survey for circumstellar DISK). SHINE tar sikte på å avbilde 600 unge nærliggende stjerner i nær infrarøde bølgelengder ved hjelp av SPHEREs høye kontrast og høye vinkeloppløsning for å oppdage og karakterisere nye eksoplaneter og planetariske systemer. DISK utforsker kjente, unge planetariske systemer og deres sirkumstellare støvskiver for å studere initialbetingelsene for planetdannelse og utviklingen av planetariske systemer.

[2] For å få ut det svake signalet til planeten ved siden av den lyse stjernen, bruker astronomene en sofistikert metode som drar nytte av Jordens rotasjon. I dette observasjonsmoduset tar SPHERE kontinuerlig bilder av stjernen over en periode på flere timer, samtidig som instrumentet holdes så stabilt som mulig. Som en konsekvens synes planeten å sakte rotere, samt endre posisjonen på bildet med hensyn til stjernens halo. Ved hjelp av numeriske algoritmer blir de individuelle bildene kombinert på en slik måte at alle deler av bildet som ikke synes å bevege seg under observasjonen, som signalet fra stjernen selv, blir filtrert. Dette etterlater bare de signalene som tilsynelatende beveger seg – noe som gjør planeten synlig.

Mer informasjon

Denne studien ble presentert i to vitenskapelige artikler: «Discovery of a planetary-mass companion within the gap of the transition disk around PDS 70» og «Orbital and atmospheric characterization of the planet within the gap of the PDS 70 transition disk» som begge blir publisert i tidsskriftet Astronomy & Astrophysics.

Teamet bak oppdagelsesartikkelen består av: M. Keppler (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), M. Benisty (Univ. Grenoble, France and Unidad Mixta Internacional Franco-Chilena de Astronomía, Chile),  A. Müller (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), Th. Henning (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), R. van Boekel (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), F. Cantalloube (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), C. Ginski (Leiden Observatory, Nederland), R.G. van Holstein (Leiden Observatory, Nederland), A.-L. Maire (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland),  A. Pohl (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), M. Samland (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), H. Avenhaus (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), J.-L. Baudino (Department of Physics, University of Oxford, Oxford, Storbritannia), A. Boccaletti (LESIA, Observatoire de Paris, Frankrike), J. de Boer (Leiden Observatory, Nederland), M. Bonnefoy (Univ. Grenoble, Frankrike), S. Desidera (INAF - Osservatorio Astronomico di Padova, Italia),  M. Langlois (Aix Marseille Univ, CNRS, LAM, Marseille, Frankrike og CRAL, UMR 5574, CNRS, Université de Lyon, Ecole Normale Supérieure de Lyon, Frankrike), C. Lazzoni (INAF - Osservatorio Astronomico di Padova, Italia), N. Pawellek (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), T. Stolker (Institute for Particle Physics and Astrophysics, ETH Zurich, Sveits), A. Vigan (Aix Marseille Univ, CNRS, LAM, Marseille, Frankrike), T. Birnstiel (University Observatory, Faculty of Physics, Ludwig-Maximilians- Universität München, Tyskland), W. Brandner(Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), G. Chauvin (Univ. Grenoble, Frankrike og Unidad Mixta Internacional Franco-Chilena de Astronomía, Chile), M. Feldt (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), M. Flock (Jet Propulsion Laboratory, California Institute of Technology, USA og Kavli Institute For Theoretical Physics, University of California, USA), J. Girard (Univ. Grenoble, France and ESO, Chile), R. Gratton (INAF - Osservatorio Astronomico di Padova, Italia), J. Hagelberg (Univ. Grenoble, Frankrike), A. Isella (Rice University, Department of Physics and Astronomy, USA), M. Janson (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland og Department of Astronomy, Stockholm University, Sverige), A. Juhasz (Institute of Astronomy, Cambridge, Storbritannia), J. Kemmer (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), Q. Kral (LESIA, Observatoire de Paris, PSL Research University, CNRS, Sorbonne Universités, UPMC, Univ. Paris 06, Univ. Paris Diderot, Sorbonne Paris Cité, Frankrike og Institute of Astronomy, Cambridge, Storbritannia), A.-M. Lagrange (Univ. Grenoble, Frankrike), R. Launhardt (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), G. Marleau (Institut für Astronomie und Astrophysik, Eberhard Karls Universität Tübingen, Tyskland og Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland) A. Matter (Université Côte d’Azur, OCA, CNRS, Frankrike), F. Ménard (Univ. Grenoble, Frankrike), J. Milli (ESO, Chile), P. Mollière (Leiden Observatory, Nederland), C. Mordasini (Physikalisches Institut, Universität Bern, Sveits), J. Olofsson (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland, Instituto de Física y Astronomía, Facultad de Ciencias, Universidad de Valparaíso, Chile, og Núcleo Milenio Formación Planetaria - NPF, Universidad de Valparaíso, Chile), L. Pérez (Max-Planck-Institute for Astronomy, Bonn, Tyskland og Universidad de Chile, Departamento de Astronomia, Chile), P. Pinilla (Department of Astronomy/Steward Observatory, University of Arizona, USA), C. Pinte (Univ. Grenoble, Frankrike, UMI-FCA, CNRS/INSU, Frankrike (UMI 3386), og Dept. de Astronomía, Universidad de Chile, Chile, og  Monash Centre for Astrophysics (MoCA) og School of Physics and Astronomy, Monash University, Australia), S. Quanz (Institute for Particle Physics and Astrophysics, ETH Zurich, Sveits), T. Schmidt (LESIA, Observatoire de Paris, PSL Research University, CNRS, Sorbonne Universités, UPMC, Univ. Paris 06, Univ. Paris Diderot, Frankrike), S. Udry (Geneva Observatory, University of Geneva, Sveits), Z. Wahhaj (ESO, Chile), J. Williams (Institute for Astronomy, University of Hawaii at Manoa, Honolulu, USA), A. Zurlo (Aix Marseille Univ, CNRS, LAM, Laboratoire d’Astrophysique de Marseille, Frankrike, Núcleo de Astronomía, Facultad de Ingeniería y Ciencias, Universidad Diego Portales, Chile, Escuela de Ingeniería Industrial, Facultad de Ingeniería y Ciencias, Universidad Diego Portales, Chile), E. Buenzli (Institute for Particle Physics and Astrophysics, ETH Zurich, Sveits), M. Cudel (Univ. Grenoble, Frankrike), R. Galicher (LESIA, Observatoire de Paris, PSL Research University, CNRS, Sorbonne Universités, UPMC, Univ. Paris 06, Univ. Paris Diderot, Frankrike), M. Kasper (ESO, Tyskland), J. Lannier (Univ. Grenoble, Frankrike), D. Mesa (INAF - Osservatorio Astronomico di Padova, Italia og INCT, Universidad De Atacama, Copiapó, Chile), D. Mouillet (Univ. Grenoble, Frankrike), S. Peretti (Geneva Observatory, University of Geneva, Sveits), C. Perrot (LESIA, Observatoire de Paris, PSL Research University, CNRS, Sorbonne Universités, UPMC, Univ. Paris 06, Univ. Paris Diderot, Sorbonne Paris Cité, Frankrike), G. Salter (Aix Marseille Univ, CNRS, LAM, Laboratoire d’Astrophysique de Marseille, Frankrike), E. Sissa (INAF - Osservatorio Astronomico di Padova, Italia), F. Wildi (Geneva Observatory, University of Geneva, Sveits), L. Abe (Université Côte d’Azur, OCA, CNRS, Lagrange, Frankrike), J. Antichi (INAF - Osservatorio Astrofisico di Arcetri, Italia), J.-C. Augereau (Univ. Grenoble, Frankrike), P. Baudoz (LESIA, Observatoire de Paris, PSL Research University, CNRS, Sorbonne Universités, UPMC, Univ. Paris 06, Univ. Paris Diderot, Sorbonne Paris Cité, Frankrike), J.-L. Beuzit (Univ. Grenoble, Frankrike), P. Blanchard (Aix Marseille Univ, CNRS, LAM, Laboratoire d’Astrophysique de Marseille, Frankrike), S. S. Brems (Landessternwarte Königstuhl, Zentrum für Astronomie der Universität Heidelberg, Tyskland),  M. Carle (Aix Marseille Univ, CNRS, LAM, Laboratoire d’Astrophysique de Marseille, Frankrike), A. Cheetham (Geneva Observatory, University of Geneva, Sveits), A. Costille (Aix Marseille Univ, CNRS, LAM, Laboratoire d’Astrophysique de Marseille, Frankrike), A. Delboulbé (Univ. Grenoble, Frankrike), C. Dominik (Anton Pannekoek Institute for Astronomy, Nederland), P. Feautrier (Univ. Grenoble, Frankrike), L. Gluck (Univ. Grenoble, Frankrike), D. Gisler (Institute for Particle Physics and Astrophysics, ETH Zurich, Sveits), Y. Magnard (Univ. Grenoble, Frankrike), D. Maurel (Univ. Grenoble, Frankrike), M. Meyer (Institute for Particle Physics and Astrophysics, ETH Zurich, Sveits), T. Moulin (Univ. Grenoble, Frankrike), T. Buey (LESIA, Observatoire de Paris, PSL Research University, CNRS, Sorbonne Universités, UPMC, Univ. Paris 06, Univ. Paris Diderot, Frankrike), A. Baruffolo (INAF - Osservatorio Astronomico di Padova, Italia), A. Bazzon (Institute for Particle Physics and Astrophysics, ETH Zurich, Sveits), V. De Caprio (INAF - Osservatorio Astronomico di Capodimonte, Italia), M. Carbillet (Université Côte d’Azur, OCA, CNRS, Lagrange, Frankrike), E. Cascone (INAF - Osservatorio Astronomico di Capodimonte, Italia), R. Claudi (INAF - Osservatorio Astronomico di Padova, Italia), K. Dohlen (Aix Marseille Univ, CNRS, LAM, Laboratoire d’Astrophysique de Marseille, Frankrike), D. Fantinel (INAF - Osservatorio Astronomico di Padova, Italia), T. Fusco (ONERA (Office National d’Etudes et de Recherches Aérospatiales), Frankrike), E. Giro (INAF - Osservatorio Astronomico di Padova, Italia), C. Gry (Aix Marseille Univ, CNRS, LAM, Laboratoire d’Astrophysique de Marseille, Frankrike), N. Hubin (ESO, Tyskland), E. Hugot (Aix Marseille Univ, CNRS, LAM, Laboratoire d’Astrophysique de Marseille, Frankrike), M. Jaquet (Aix Marseille Univ, CNRS, LAM, Laboratoire d’Astrophysique de Marseille, Frankrike), D. Le Mignant (Aix Marseille Univ, CNRS, LAM, Laboratoire d’Astrophysique de Marseille, Frankrike), M. Llored (Aix Marseille Univ, CNRS, LAM, Laboratoire d’Astrophysique de Marseille, Frankrike), O. Möller-Nilsson (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), F. Madec (Aix Marseille Univ, CNRS, LAM, Laboratoire d’Astrophysique de Marseille, Frankrike), P. Martinez (Université Côte d’Azur, OCA, CNRS, Lagrange, Frankrike), L. Mugnier (ONERA (Office National d’Etudes et de Recherches Aérospatiales), Frankrike), A. Origné (Aix Marseille Univ, CNRS, LAM, Laboratoire d’Astrophysique de Marseille, Frankrike), P. Puget (Univ. Grenoble, Frankrike), D. Perret (LESIA, Observatoire de Paris, PSL Research University, CNRS, Sorbonne Universités, UPMC, Univ. Paris 06, Univ. Paris Diderot, Frankrike), J. Pragt (NOVA Optical Infrared Instrumentation Group, Dwingeloo, Nederland), F. Rigal (Anton Pannekoek Institute for Astronomy, Nederland), R. Roelfsema (NOVA Optical Infrared Instrumentation Group, Dwingeloo, Nederland), A. Pavlov (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), C. Petit (ONERA (Office National d’Etudes et de Recherches Aérospatiales), Frankrike), G. Rousset (LESIA, Observatoire de Paris, PSL Research University, CNRS, Sorbonne Universités, UPMC, Univ. Paris 06, Univ. Paris Diderot, Frankrike), J. Ramos (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), P. Rabou (Univ. Grenoble, Frankrike), S. Rochat (Univ. Grenoble, Frankrike), A. Roux (Univ. Grenoble, Frankrike), B. Salasnich (INAF - Osservatorio Astronomico di Padova, Italia),C. Soenke (ESO, Tyskland), E. Stadler (Univ. Grenoble, Frankrike), J.-F. Sauvage (ONERA (Office National d’Etudes et de Recherches Aérospatiales), Frankrike), M. Suarez ( INAF - Osservatorio Astrofisico di Arcetri, Italia), A. Sevin (LESIA, Observatoire de Paris, PSL Research University, CNRS, Sorbonne Universités, UPMC, Univ. Paris 06, Univ. Paris Diderot, Frankrike), M. Turatto (INAF - Osservatorio Astronomico di Padova, Italia), L. Weber (Geneva Observatory, University of Geneva, Sveits).

Teamet bak karakteriseringsartikkelen består av: A. Müller (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), M. Keppler (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), Th. Henning (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), M. Samland (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), G. Chauvin (Univ. Grenoble Alpes, France and Unidad Mixta Internacional Franco-Chilena de Astronomía, CNRS/INSU Universidad de Chile, Chile), H. Beust (Univ. Grenoble Alpes, Frankrike), A.-L. Maire (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), K. Molaverdikhani (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), R. van Boekel (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland),  M. Benisty (Univ. Grenoble Alpes, France and Unidad Mixta Internacional Franco-Chilena de Astronomía, CNRS/INSU Universidad de Chile, Chile), A. Boccaletti (LESIA, Observatoire de Paris, PSL Research University, CNRS, Sorbonne Universités, UPMC, Univ. Paris 06, Univ. Paris Diderot, Frankrike), M. Bonnefoy (Univ. Grenoble Alpes, Frankrike), F. Cantalloube (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), B. Charnay (LESIA, Observatoire de Paris, PSL Research University, CNRS, Sorbonne Universités, UPMC, Univ. Paris 06, Univ. Paris Diderot, Frankrike), J.-L. Baudino (Department of Physics, University of Oxford, Storbritannia), M. Gennaro (Space Telescope Science Institute, USA), Z. C. Long (Space Telescope Science Institute, USA), A. Cheetham (Geneva Observatory, University of Geneva, Sveits), S. Desidera (INAF - Osservatorio Astronomico di Padova, Italia), M. Feldt (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), T. Fusco (DOTA, ONERA, Université Paris Saclay, and Aix Marseille Université, CNRS, LAM Marseille, Frankrike), J. Girard (Univ. Grenoble Alpes, France and Space Telescope Science Institute, USA), R. Gratton (INAF - Osservatorio Astronomico di Padova, Italia), J. Hagelberg (Institute for Particle Physics and Astrophysics, ETH Zurich, Sveits), M. Janson (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland og Department of Astronomy, Stockholm University, Sverige),  A.-M. Lagrange (Univ. Grenoble Alpes, Frankrike), M. Langlois (Aix Marseille Univ, CNRS, LAM, Marseille, Frankrike og CRAL, UMR 5574, CNRS, Université de Lyon, Ecole Normale Supérieure de Lyon, Frankrike), C. Lazzoni (INAF - Osservatorio Astronomico di Padova, Italia), R. Ligi (INAF-Osservatorio Astronomico di Brera, Italia), F. Ménard (Univ. Grenoble Alpes, Frankrike), D. Mesa (INAF - Osservatorio Astronomico di Padova, Italia og INCT, Universidad De Atacama, Copiapó, Atacama, Chile), M. Meyer (Institute for Particle Physics and Astrophysics, ETH Zurich, Sveits og Department of Astronomy, University of Michigan, USA), P. Mollière (Leiden Observatory, Leiden University, Nederland), C. Mordasini (Physikalisches Institut, Universität Bern, Sveits), T. Moulin (Univ. Grenoble Alpes, Frankrike), A. Pavlov (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), N. Pawellek (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland og Konkoly Observatory, Research Centre for Astronomy and Earth Sciences, Hungarian Academy of Sciences, Ungarn), S. Quanz (Institute for Particle Physics and Astrophysics, ETH Zurich, Sveits), J. Ramos (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), D. Rouan (LESIA, Observatoire de Paris, PSL Research University, CNRS, Sorbonne Universités, UPMC, Univ. Paris 06, Univ. Paris Diderot, Frankrike), E. Sissa (INAF - Osservatorio Astronomico di Padova, Italia),  E. Stadler (Univ. Grenoble Alpes, Frankrike), A. Vigan (Aix Marseille Univ, CNRS, LAM, Laboratoire d’Astrophysique de Marseille, Frankrike), Z. Wahhaj (ESO, Chile), L. Weber (Geneva Observatory, University of Geneva, Sveits), A. Zurlo (Núcleo de Astronomía, Facultad de Ingeniería y Ciencias, Universidad Diego Portales, Chile, Escuela de Ingeniería Industrial, Facultad de Ingeniería y Ciencias, Universidad Diego Portales, Chile).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile og med Australia som en strategisk partner. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope og det verdensledende Very Large Telescope Interferometer, samt de to kartleggingsteleskopene VISTA som observerer i infrarødt og VLT Survey Telescope som observerer i synlig lys. ESO er også en viktig partner i to fasiliteter ved Chajnantor, APEX og ALMA, som er nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge Extremely Large Telescope (ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som ser opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter & norsk pressekontakt)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Miriam Keppler
Max Planck Institute for Astronomy
Heidelberg, Germany
Tlf.: +49 6221 528 203
E-post: keppler@mpia.de

André Müller
Max Planck Institute for Astronomy
Heidelberg, Germany
Tlf.: +49 6221 528 227
E-post: amueller@mpia.de

Thomas Henning
Max Planck Institute for Astronomy
Heidelberg, Germany
Tlf.: +49 6221 528 200
E-post: henning@mpia.de

Mariya Lyubenova
ESO Outreach Astronomer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6188
E-post: mlyubeno@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1821 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1821nb
Navn:PDS 70
Type:Milky Way : Star : Circumstellar Material : Disk : Protoplanetary
Facility:Very Large Telescope
Instruments:SPHERE

Bilder

SPHERE-bilde av den nyfødte planeten PDS 70b
SPHERE-bilde av den nyfødte planeten PDS 70b
Vidvinkelbilde av himmelen rundt PDS 70
Vidvinkelbilde av himmelen rundt PDS 70
Dvergstjernen PDS 70 i stjernebildet Kentauren
Dvergstjernen PDS 70 i stjernebildet Kentauren

Videoer

ESOcast 169 Light: Første bekreftede bilde av nyfødt planet
ESOcast 169 Light: Første bekreftede bilde av nyfødt planet
Zoom inn på den oransje dvergstjernen PDS 70 og dens nyoppdagede planet
Zoom inn på den oransje dvergstjernen PDS 70 og dens nyoppdagede planet

Se også