ALMA

På leting etter vårt kosmiske opphav

Hva er ALMA?

På Chajnantor-platået i de chilenske Andesfjellene har ESO og sine internasjonale samarbeidspartnere konstruert ALMA, et toppmoderne teleskop som studerer strålingen fra noen av de kaldeste objekter i universet. Dette lyset har bølgelengder på rundt en millimeter (mellom infrarødt lys og radiobølger) og kalles derfor millimeter- og submillimeterstråling. ALMA består av 66 toppmoderne antenner spredt over et område på opptil 16 kilometer i diameter. Dette globale samarbeidet er nåtidens største bakkebaserte astronomiprosjekt.

Hva er submillimeterastronomi?

Lys med disse bølgelengdene kommer fra enorme, kalde molekylskyer i det interstellare rom, hvor temperaturen er kun noen få titalls grader over det absolutte nullpunkt, og fra noen av de tidligste og fjerneste galaksene i universet. Astronomer bruker lyset for å studere den kjemiske sammensetningen og de fysiske forhold i overnevnte skyer der nye stjerner fødes ut av gass og kosmisk støv. I synlig lys er disse områdene ofte mørke og skjult av støv, mens de på millimeter- og submillimeterbølgelengder skinner klart og sterkt.

Hvorfor bygge ALMA i Andesfjellene?

Millimeter- og submillimeterastronomi åpner et vindu mot det gåtefulle kalde univers, skjønt størstedelen av signalene fra rommet absorberes av vanndamp i Jordas atmosfære. Teleskoper for denne type observasjoner må plasseres på høytliggende og tørre steder, slik som Chajnantor-sletten 5000 moh. Dette er et av de høyestliggende astronomiske observatorier i verden.

Området hvor ALMA holder til, ca. 50 km øst for San Pedro de Atacama i det nordlige Chile, er et av de tørreste steder på jord. Her har astronomene uovertrufne observasjonsforhold, skjønt det er en stor utfordring å drive observatoriet under de meget vanskelige forholdene som hersker her. Chajnantor ligger over 750 meter høyere enn Mauna Kea-observatoriet på Hawaii og 2400 meter høyere enn VLT på Paranal.

Omvisning på Chajnantor-platået

Virtual Tour at the Chajnantor Plateau

Klikk på bildet for en virtuell omvisning på Chajnantor

ALMACam (direkte fra AOS)

ALMACam (direkte fra OSF)

Vennligst se Media Visits hvis du er interessert i å besøke ALMA.

ALMA er et teleskop med revolusjonerende design. Det er satt sammen av 66 antenner og observerer himmelen på bølgelengder fra 0,32 mm til 3,6 mm. Hovednettverket består av femti 12-metersantenner som er koblet sammen og fungerer som et stort teleskop – et såkalt interferometer. Dette utfylles av et ekstra, mer kompakt system med fire 12-metersantenner og tolv 7-metersantenner. De 66 antennene kan konfigureres på mange måter og avstanden dem imellom kan varieres fra 150 meter til 16 kilometer, noe som gir ALMA en kraftig, variabel zoom. Teleskopet kartlegger universet på millimeter- og submillimeterbølgelengder med enestående følsomhet og oppløsning. AMLAs syn er opptil ti ganger skarpere enn Romteleskopet Hubble og dataene vil være et supplement til bildene fra VLT-interferometeret (VLTI) på Paranal.

Vitenskap med ALMA

ALMA er det kraftigste teleskopet for observasjoner av det kalde univers – molekylær gass og støv, i tillegg til strålingslevningene fra Big Bang. ALMA skal studere byggesteinene til stjerner, planetsystemer, galakser og livet selv. Vi vil få detaljerte bilder av stjerner og planeter som fødes i gasskyer i vårt solsystems nabolag, og avbilde fjerne galakser slik de så ut for rundt ti milliarder år siden. Alt dette setter astronomene bedre i stand til å svare på noen av de mest grunnleggende spørsmål vedrørende vår kosmiske opprinnelse.

ALMA ble innviet i 2013. De første vitenskapelige observasjonene med et mindre antall antenner begynte allerede i 2011. Se pressemelding eso1137 for mer informasjon.

ALMA er et internasjonalt samarbeid mellom Europa, Nord-Amerika og Øst-Asia i samarbeid med Chile. ALMA er i Europa finansiert av ESO, i Nord-Amerika av det amerikanske National Science Foundation (NSF) i samarbeid med National Research Council (NRC) i Canada og National Science Council (NSC) i Taiwan. I Øst-Asia er ALMA finansiert av National Institutes of Natural Sciences (NINS) i Japan i samarbeid med Academia Sinica (AS) i Taiwan. Byggingen og driften av ALMA ledes i Europa av ESO, i Nord-Amerika av National Radio Astronomy Observatory (NRAO), som styres av Associated Universities Inc. (AUI), og i Øst-Asia av National Astronomical Observatory of Japan (NAOJ). Joint ALMA Observatory (JAO) står for den overordnede ledelse og administrasjon av byggefasen, oppstart og drift av ALMA.

Vitenskapelige mål

Stjernedannelse, molekylskyer, det tidlige univers.

Mer om ALMA-observatoriet

ALMA Planetarium Show

Planetariumsfilmen "In search of our Cosmic Origins" handler om ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. Les mer på nettsiden Cosmic Origins.

ALMA-trailer

Last ned traileren i andre formater fra videoarkivet

 

ALMA

Name: Atacama Large Millimeter/submillimeter Array
Site: Chajnantor
Altitude: 4576 to 5044m (most above 5000 m)
Enclosure: Open air
Type: Sub-millimeter interferometer antenna array
Optical design: Cassegrain
Diameter. Primary M1: 54 x 12.0 m (AEM, Vertex, and MELCO) and 12 x 7.0 m (MELCO)
Material. Primary M1: CFRP and Aluminium (12-metre),
Steel and Aluminium (7-metre)
Diameter. Secondary M2: 0.75 m (for 12-metre antennas);
0.457 m (for 7-metre antennas)
Material. Secondary M2: Aluminium
Mount: Alt-Azimuth mount
First Light date: 30 September 2011
Interferometry: Baselines from 150 m to 16 km
Images taken with ALMA: Link
Images of ALMA: Link
Press Releases with ALMA: Link

 

Did you know?
The two ALMA transporters each weigh 132.5 tonnes and have twin engines each rated at 500 kW each (at sea level). This gives a total of about 1400 horsepower, and is equivalent to about 20 "Smart Fortwo" cars.

 

ALMA på Google Maps

Antennesymbolene på bildet viser til enhver tid plasseringen til enkeltantennene på Chajnantor-platået (AOS)

 

Større kart