Very Large Telescope

Verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys

The ESO Very Large ArrayVery Large Telescope (VLT) er flaggskipet til europeisk bakkebasert astronomi nå i starten av det tredje årtusen. Det er verdens mest avanserte optiske instrument og består av fire hovedteleskoper med speil på 8,2 meter i diameter, pluss fire flyttbare hjelpeteleskoper ("Auxiliary Telescopes") med speildiametre på 1,8 meter. Teleskopene kan jobbe sammen og danne et svært interferometer: Very Large Telescope Interferometer (VLTI). Med VLTI kan astronomene se opptil 25 ganger finere detaljer enn med enkeltteleskopene alene. Lysstrålene kombineres i VLTI ved hjelp av et komplisert speilsystem i underjordiske tuneller, der lengdene på de ulike lysstrålene ikke må avvike mer enn en tusendels millimeter. Med en slik presisjon kan VLTI danne bilder med en vinkeloppløsning på noen tusendels buesekunder, noe som tilsvarer å kunne skille mellom frontlyktene på en bil plassert på Månen.

De fire 8,2 meter-teleskopene kan også brukes individuelt. Med en times eksponering kan hvert teleskop avbilde himmelobjekter helt ned til magnitude 30, dvs. fire milliarder ganger svakere enn det vi kan se med det blotte øye.

De store teleskopene kalles Antu, Kueyen, Melipal og Yepun. For informasjon om hva navnene betyr, se her.

Mer detaljert bakgrunnsinformasjon om VLT finnes i VLT Whitebook (på engelsk). Denne ressursen ble publisert på internett i VLTs planleggings- og konstruksjonsfase og ble oppdatert helt fram til den første testobservasjonen i mai 1998. VLT Whitebook inneholder et stort antall dokumenter og artikler av ulik vanskelighetsgrad. Vær oppmerksom på at dokumentet ikke lenger blir oppdatert.

Teleskoper og instrumenter

VLTs instrumenteringsopplegg er det mest ambisiøse program som er laget for et observatorium. Det omfatter vidvinkelkameraer, kameraer og spektrografer med adaptiv optikk, samt multiobjekts-spektrografer med høy oppløsning. Instrumentene  dekker et bredt område i det elektromagnetiske spektrum, nærmere bestemt fra ultrafiolett (300 nm) til midt-infrarødt (24 µm).

Hovedteleskopene

De store 8,2 meter-teleskopene er montert i kompakte, temperaturkontrollerte bygninger som roterer synkront med teleskopene. Konstruksjonen minimerer uheldige effekter på observasjonsforholdene, f.eks. fra luftturbulens i selve teleskopet, noe som ellers kunne oppstått som følge av variasjoner i temperatur eller vind.

Det første av de fire hovedteleskopene (Antu) kom i vanlig drift 1. april 1999. I dag er alle hovedteleskopene og de fire hjelpeteleskopene operative.

The ESO Very Large Array












Click on the image to take a Virtual Tour in and nearby the VLT

VLT har hatt betydelig innvirkning på observasjonell astronomi. Det er det mest produktive bakkebaserte enkeltobservatorium i verden, og observasjonene har resultert i et gjennomsnitt på mer enn en vitenskapelig forskningsartikkel per dag. Det har mye av æren for at ESO som helhet nå er verdens mest produktive bakkebaserte observatorium. VLT har banet vei for en ny æra med oppdagelser og har vært først ute i en rekke sammenhenger – f.eks. det første bildet av en eksoplanet (eso0842), sporing av enkeltstjerner i bane rundt Melkeveiens supermassive sorte hull (eso0846) og observasjoner av ettergløden til det fjerneste kjente gammaglimt.

Hjelpeteleskopene

Selv om hovedteleskopene kan kobles sammen i VLTI, jobber de vanligvis hver for seg. De brukes som et interferometer kun i et begrenset antall netter hvert år. Men de fire mindre hjelpeteleskopene – Auxiliary Telescope (AT) – gjør at VLTI kan være i drift hver eneste natt.

Kuppelen øverst på hvert hjelpeteleskop er satt sammen av to halvdeler, hver bestående av tre segmenter. Den skal beskytte de følsomme 1,8 meter store teleskopene mot de barske ørkenforholdene. Nederst finnes en firkantet transportseksjon, som også inneholder elektronikk, kjølesystemer, ventilasjon, strømforsyning m.m. Under observasjonene er selve teleskopet mekanisk adskilt fra resten av strukturen for å sikre at vibrasjoner ikke ødelegger for bildene og dataene.

Transportseksjonen går på skinner, slik at hjelpeteleskopene kan flyttes mellom 30 nøyaktige forhåndsbestemte posisjoner. Ettersom VLT-interferometeret fungerer som ett teleskop, like stort som den lengste avstanden mellom enkeltteleskopene, vil systemet kunne tilpasses ulike observasjonsprosjekter ved å endre posisjonene til hjelpeteleskopene.

Det prisvinnende VLT-hotellet, også kalt "Recidenciaen", fungerte som bakgrunnskulisse i deler av James Bond-filmen Quantum of Solace.

For mer detaljert informasjon, vennligst besøk våre tekniske sider.

Flere bilder og videoer er tilgjengelig i ESOs multimediearkiv.

VLT-trailer

VLT på Google Maps


Større kart