Advanced press release search

1. juni 2020: Astronomer som har brukt teleskopene til European Southern Observatory (ESO) har oppdaget gigantiske flekker på overflaten til ekstremt varme stjerner gjemt i stjernehoper. Ikke bare er disse stjernene plaget av magnetiske flekker, noen opplever også superflares, som er eksplosjoner av energi flere millioner ganger mer energiske enn lignende utbrudd på solen. Funnene, publisert i Nature Astronomy i dag, hjelper astronomer med å forstå disse underlige stjernene bedre, samt åpne dørene for å løse andre unnvikende mysterier innen stjernestronomi.

20. mai 2020: Observasjoner gjort med ESOs Very Large Telescope (VLT) har avslørt tegn på at et planetsystem blir født. Rundt den unge stjernen AB Aurigae ligger en tett skive av støv og gass der astronomer har sett en fremtredende spiralstruktur med en «virvel» som markerer stedet der en planet kan være i ferd med å bli dannet. Dette kan være den første direkte observasjonen av en babyplanet som er i ferd med å dannes.

6. mai 2020: Et team med astronomer fra European Southern Observatory (ESO) og andre institutter har oppdaget et sort hull som ligger bare 1000 lysår fra jorda. Det sorte hullet er nærmere solsystemet vårt enn noe annet som er oppdaget hittil, og utgjør en del av et trippelsystem som kan sees med det blotte øye. Teamet fant bevis for det usynlige objektet ved å spore de to stjernene i systemet med MPG/ESO 2.2-metre telescope ved ESOs La Silla Observatory i Chile. De sier at dette systemet kan være bare toppen av isfjellet og at mange flere lignende sorte hull kan bli funnet i fremtiden.

16. april 2020: Observasjoner gjort med ESOs Very Large Telescope (VLT) har for første gang avslørt at en stjerne som går i bane rundt det supermassive sorte hullet i sentrum av Melkeveien, beveger seg akkurat som forutsagt av Einsteins generelle relativitetsteori. Banen er formet som en rosett og ikke som en ellipse, slik det er forutsagt av Newtons gravitasjonsteori. Dette ettertraktede resultatet ble muliggjort av stadig mer presise målinger gjort over nesten 30 år. Målingene har gjort forskere i stand til å løse mysteriene til monsteret som lurer i hjertet av galaksen vår.

11. mars 2020: Forskere har brukt ESOs Very Large Telescope (VLT) til å observere en ekstrem planet der de mistenker at det regner jern. Den ultravarme kjempe-eksoplaneten har en dagside der temperaturene stiger over 2400 grader, høyt nok til å fordampe metaller. Sterk vind fører jerndamp til den kjøligere nattsiden der den kondenserer til jerndråper.

5. mars 2020: Det har nylig spredd seg bekymring blant astronomer for effekten som megakonstellasjoner av satellitter kan ha på vitenskapelig forskning. For bedre å forstå effekten av disse konstellasjonene, bestilte ESO en vitenskapelig studie av effekten deres, med fokus på observasjoner med ESO-teleskoper i de synlige og infrarøde bølgelengdeområdene, men som også vurderer andre observatorier. Studien, som vurderer totalt 18 representative satellittkonstellasjoner som er under utvikling av SpaceX, Amazon, OneWeb og andre, på tilsammen over 26 000 satellitter [1], er nå akseptert for publisering i Astronomy & Astrophysics.

14. februar 2020: Ved å bruke ESOs Very Large Telescope har astronomer fotografert Betelgeuse, en rød superkjempe i stjernebildet Orion som har endret lysstyrke i det siste. De fantastiske nye bildene av stjernens overflate viser ikke bare den falmende røde superkjempen, men også hvordan dens tilsynelatende form endrer seg.

5. februar 2020: Astronomer som bruker Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), der ESO er partner, har oppdaget en særegen gassky som er resultatet av en konfrontasjon mellom to stjerner. Den ene stjernen vokste seg så stor at den slukte opp den andre, som igjen spiraliserte inn mot partneren sin og provoserte den til å kaste av seg sine ytre lag.

15. januar 2020: Fosfor, som vi finner i vårt DNA og i cellemembraner, er et essensielt grunnstoff for livet slik vi kjenner det. Men hvordan det kom til den unge jordkloden er litt av et mysterium. Astronomer har nå sporet fosforens reise fra stjernedannende regioner til kometer ved å bruke de samlede kreftene til ALMA og romsonden Rosetta. Forskningen deres viser for første gang hvor molekyler som inneholder fosfor dannes, hvordan dette grunnstoffet blir fraktet av kometer, og hvordan et bestemt molekyl kan ha spilt en avgjørende rolle i å starte livet på planeten vår.

19. desember 2019: Astronomer som bruker ESOs Very Large Telescope, har observert reservoarer av kald gass rundt noen av de tidligste galaksene i universet. Disse haloene av gass er den perfekte maten for supermassive sorte hull i sentrum av disse galaksene, som vi ser slik som de var for over 12,5 milliarder år siden. Disse matlagrene kan forklare hvordan disse kosmiske monstrene kunne vokse så raskt i løpet av en periode i universets historie kjent som den kosmiske daggry.

16. desember 2019: ESOs Very Large Telescope (VLT) har observert den sentrale delen av Melkeveien med spektakulær oppløsning og avdekket nye detaljer om den historiske utviklingen av stjernefødsler i vår galakse. Takket være de nye observasjonene har astronomer funnet bevis for en dramatisk hendelse i Melkeveiens liv: et utbrudd av stjernedannelse så intens at det resulterte i over hundre tusen supernovaeksplosjoner.

4. desember 2019: Forskere som bruker ESOs Very Large Telescope, har for første gang funnet bevis på en kjempeplanet som er assosiert med en hvit dvergstjerne. Planeten går i bane på nært hold rundt den varme hvite dvergen, som er restene etter en sollignende stjerne. Det får atmosfære til å bli strippet bort og danne en gasskive rundt stjernen. Dette unike systemet gir hint om hvordan vårt eget solsystem kan se ut i en fjern fremtid.

28. oktober 2019: Astronomer som bruker ESOs SPHERE-instrument på Very Large Telescope (VLT) har avslørt at asteroiden Hygiea kan klassifiseres som en dvergplanet. Objektet er det fjerde største i asteroidebeltet etter Ceres, Vesta og Pallas. For første gang har astronomer observert Hygiea i tilstrekkelig høy oppløsning til å studere overflaten og bestemme dens form og størrelse. De fant ut at Hygiea er sfærisk, og potensielt overtar Ceres sin plass som den minste dvergplaneten i solsystemet.

23. oktober 2019: For første gang er et nydannet tungt grunnstoff, strontium, blitt oppdaget i verdensrommet, i kjølvannet av en sammenslåing av to nøytronstjerner. Dette funnet ble observert av ESOs X-shooter-spektrograf på Very Large Telescope (VLT) og er publisert i dag i Nature. Oppdagelsen bekrefter at de tyngre grunnstoffene i universet kan dannes i sammenslåingen av nøytronstjerner, noe som gir en manglende brikke i vår forståelse av grunnstoffdannelse.

4. oktober 2019: Astronomer som bruker ALMA har tatt et ekstremt høyoppløst bilde som viser to støvskiver der unge stjerner vokser, matet av et komplekst kringleformet nettverk av filamenter av gass og støv. Å observere dette bemerkelsesverdige fenomenet kaster nytt lys over de tidligste fasene i stjernenes liv og hjelper astronomer med å bestemme forholdene der dobbeltstjerner fødes.

26. september 2019: Astronomer som bruker ESOs Very Large Telescope, har for første gang observert at et raskt radioglimt passerte gjennom haloen til en galakse. Denne gåtefulle eksplosjonen av kosmiske radiobølger varte under et millisekund og reiste gjennom haloen nesten uforstyrret. Det tyder på at haloen har overraskende lav tetthet og svakt magnetfelt. Denne nye teknikken kan brukes til å utforske de flyktige haloene rundt andre galakser.

13. september 2019: ESOs VISTA-teleskop har tatt et fantastisk bilde av Den store magellanske sky, en av våre nærmeste galaktiske naboer. VISTA har kartlagt denne galaksen og dets søsken Den lille magellanske sky, så vel som deres omgivelser, i enestående detalj. Denne kartleggingen lar astronomer observere et stort antall stjerner, og åpner for nye muligheter for å studere stjerners utvikling, galaktisk dynamikk og variable stjerner.

7. august 2019: Denne spennende samlingen av fargerik objekter, kalles Måketåken, etter sin likhet med en måke på flukt. Denne regionen består av støv, hydrogen, helium og spor av tyngre grunnstoffer, og er det varme og energiske fødestedet til nye stjerner. Det bemerkelsesverdige detaljrike bildet som er fotografert av ESOs VLT Survey Telescope (VST) avslører de individuelle astronomiske objektene som utgjør den himmelske fuglen, så vel som de finere detaljene i den. VST er et av de største kartleggingsteleskopene i verden som observerer himmelen i synlig lys.

3. juli 2019: Den 2. juli var en total solformørkelse synlig fra ESOs La Silla-observatorium. Denne sjeldne astronomiske hendelsen faller i det 50. driftsåret av ESOs første observatorium. Da La Silla-observatoriet ble innviet i 1969, førte det Europa inn i den astronomiske forskningsfronten. Observatoriet fortsetter å levere bemerkelsesverdig vitenskap. Tusen besøkende, inkludert presidenten i Chile, reiste til det fjerne observatoriet for å oppleve den unike begivenheten.

10. juni 2019: Nybygd planetjaktende instrument installert på Very Large Telescope i Chile, begynner hundre timers observasjon av de nærliggende stjernene Alpha Centauri A og B, med mål om å være den første som direkte avbilder en beboelig eksoplanet.