Advanced press release search

1. oktober 2018: Observasjoner gjort med MUSE-spektrografen på ESOs Very Large Telescope har avdekket store kosmiske reservoarer av atomært hydrogen som omgir fjerne galakser. Den utsøkte følsomheten til MUSE tillater direkte observasjoner av svake skyer av hydrogen som gløder med Lyman-alfa-stråling i det tidlige universet. Observasjonene avslører at nesten hele natthimmelen gløder med en usynlig glød.

26. september 2018: Den 26. september 2018 signerte John Halligan T.D., Irlands minister for opplæring, ferdigheter, innovasjon, forskning og utvikling, og Xavier Barcons, generaldirektør for ESO, tiltredelsesavtalen som vil føre til at Irland blir med i European Southern Observatory (ESO) – verdens mest produktive astronomiske observatorium. ESO ser frem til å ønske Irland velkommen og samarbeide med landets astronomer og industri.

12. september 2018: FORS2, et instrument montert på ESOs Very Large Telescope, har observert spiralgalaksen NGC 3981 i all sin prakt. Bildet ble tatt som en del av ESO Cosmic Gems-program, som benytter seg av de sjeldne anledningene når observasjonsforholdene ikke er gode nok til å samle vitenskapelige data. I stedet for at ESOs teleskoper står ubrukt, gjør ESO Cosmic Gems-programmet at teleskopene kan ta visuelt imponerende bilder av den sørlige nattehimmelen.

5. september 2018: Det banebrytende ATTRACT-initiativet kombinerer forskningslaboratorier i verdensklasse og bedriftsledelseseksperter for å skape et europeisk økosystem for innovasjon. Målet er å akselerere utviklingen av banebrytende teknologier og deres vei til markedet. Initiativet, der ESO er en partner, vil finansiere 170 sensor- og avbildningsideer med markedspotensiale, og har som mål å skape produkter, tjenester, bedrifter og jobber basert på ny detekterings- og avbildningsteknologi.

29. august 2018: Carinatåken er en av de største og klareste stjernetåkene på nattehimmelen, og er blitt vakkert avbildet av ESOs VISTA-teleskop på Paranal-observatoriet i Chile. Ved å observere i infrarødt lys, har VISTA sett gjennom den varme gassen og det mørke støvet for å vise oss utallige stjerner, både stjerner som er nyfødte og i i ferd med å slukne.

8. august 2018: Dette bildet viser en mengde glitrende galakser tatt med ESOs VLT Survey Telescope, et toppmoderne 2,6 m teleskop designet for å kartlegge himmelen i synlig lys. Utseendet til de mange galaksene i bildet tillater astronomer å avdekke de mest delikate detaljene innen galaksestrukturer.

30. juli 2018: Astronomer har brukt ALMA og NOEMA til å gjøre den første observasjonen av et radioaktivt molekyl i det interstellare rom. Den radioaktive delen av molekylet er en isotop av aluminium. Observasjonene avslører at isotopen ble spredt ut i rommet etter kollisjonen mellom to stjerner, som etterlot en stjernerest kjent som CK Vulpeculae. Dette er første gang det er gjort en direkte observasjon av dette grunnstoffet fra en kjent kilde. Tidligere identifikasjoner av denne isotopen er kommet fra deteksjoner av gammastråler, men deres opprinnelse har ikke vært kjent.

26. juli 2018: Observasjoner gjort med ESOs Very Large Telescope har for første gang avslørt effekten på bevegelsen til en stjerne som passerer gjennom det ekstreme gravitasjonsfeltet nær det supermassive sorte hullet i sentrum av Melkeveien, forutsagt av Einsteins generelle relativitetsteori. Dette etterspurte resultatet representerer kulminasjonen av en 26-årig observasjonskampanje gjort med ESOs teleskoper i Chile.

18. juli 2018: ESOs Very Large Telescope (VLT) har sett sitt første lys med en ny adaptiv optikk-modus kalt lasertomografi – og har tatt bemerkelsesverdig skarpe testbilder av planeten Neptun, stjernehoper og andre objekter. Det banebrytende MUSE-instrumentet i smalt synsfelt-modus, som samarbeider med adaptiv optikk-modulen GALACSI, kan nå bruke denne nye teknikken til å korrigere for turbulens ved forskjellige høyder i atmosfæren. Det er nå mulig å ta bilder fra bakken ved synlige bølgelengder som er skarpere enn bildene fra NASA/ESA Hubble Space Telescope. Kombinasjonen av utsøkt bildeskarphet og de spektroskopiske evnene til MUSE, vil gjøre det mulig for astronomer å studere egenskapene til astronomiske objekter i mye større detalj enn det som tidligere var mulig.

11. juli 2018: Nye observasjoner gjort med ESOs Very Large Telescope viser stjernehopen RCW 38 i all sin herlighet. Dette bildet ble tatt under testingen av HAWK-I-kameraet med det adaptive optikk-systemet GRAAL. Bildet viser RCW 38 og dens omkringliggende skyer av lyssterk glødende gass i utsøkt detalj, med mørke slynger av støv som trer gjennom den lyse kjerne av denne unge samlingen av stjerner.

4. juli 2018: Den 2. juli 2019 kommer et av naturens mest imponerende fenomener til å være synlig fra ESOs La Silla-observatorium i Chile: en total solformørkelse. Da dette fenomenet er svært sjeldent – den neste solformørkelsen som er synlig fra La Silla vil inntreffe om 212 år – vil ESO organiserer en rekke observasjons- og formidlingsaktiviteter på stedet, slik at allmennheten kan oppleve denne spektakulære hendelsen. Billetter for å delta vil være tilgjengelig fra kl. 13:00 CEST/07:00 CLT fredag 13. juli 2018.

2. juli 2018: SPHERE, et planetjegerinstrument på ESOs Very Large Telescope, har tatt det første bekreftede bildet av en planet som er i ferd med å dannes i den støvete skiven rundt en ung stjerne. Den unge planeten lager seg en bane gjennom den skiven av gass og støv rundt den svært unge stjernen PDS 70. Dataene antyder at det er skyer i planetens atmosfære.

27. juni 2018: ‘Oumuamua, det første interstellare objektet som er oppdaget i solsystemet, beveger seg vekk fra Solen raskere enn forventet. Denne uregelmessige oppførselen ble påvist av et verdensomspennende astronomisk samarbeid, inkludert ESOs Very Large Telescope i Chile. De nye resultatene antyder at ‘Oumuamua mest sannsynlig er en interstellar komet og ikke en asteroide. Oppdagelsen presenteres i tidsskriftet Nature.

21. juni 2018: Astronomer som har brukt MUSE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope i Chile og NASA/ESA Hubble Space Telescope, har gjort den mest presise testen av Einsteins generelle relativitetsteori utenfor Melkeveien. Den nærliggende galaksen ESO 325-G004 fungerer som en sterk gravitasjonslinse, og forvrenger lyset fra en fjern galakse som ligger bak den for å skape en Einstein-ring rundt seg. Ved å sammenligne massen til ESO 325-G004 med krumningen av rommet rundt den, fant astronomene at gravitasjonskraften på disse astronomiske lengdeskalaene oppfører seg som spådd av den generelle relativitetsteorien. Dette funnet utelukker noen alternative gravitasjonsteorier.

13. juni 2018: To uavhengige team av astronomer har brukt ALMA til å avdekke overbevisende tegn på at tre unge planeter går i bane rundt den nyfødte stjernen HD 163296. Ved hjelp av en ny teknikk for å finne planeter, har astronomene identifisert tre forstyrrelser i den gassfylte skiven rundt den unge stjernen. Dette er det sterkeste beviset på at nydannede planeter går i bane der. Disse planetene anses som de første planetene som er oppdaget med ALMA.

4. juni 2018: Astronomer har brukt ALMA og VLT til å oppdage at både starburstgalakser i det tidlige univers og et stjernedannende område i en nærliggende galakse inneholder en mye høyere andel massive stjerner enn det som finnes i mer fredelige galakser. Disse funnene utfordrer nåværende ideer om hvordan galakser har utviklet seg, og forandrer vår forståelse av historien for kosmisk stjernedannelse og oppbyggingen av kjemiske grunnstoffer.

30. mai 2018: Tarantelltåken gløder sterkt rundt 160 000 lysår unna og er den mest spektakulære formasjonen i Den store magellanske sky, som er en satellittgalakse til Melkeveien. VLT Survey Telescope på ESOs Paranal Observatory i Chile har avbildet denne regionen og dens rike omgivelser i utsøkt detalj. Bildet avslører et kosmisk landskap av stjernehoper, glødende gasskyer og restene etter supernovaeksplosjoner. Dette er det skarpeste bildet som noen gang er tatt av hele dette området.

16. mai 2018: Astronomer har brukt observasjoner fra Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) og ESOs Very Large Telescope (VLT) for å fastslå at stjernedannelsen i den fjerntliggende galaksen MACS1149-JD1 startet på et uventet tidlig tidspunkt, kun 250 millioner år etter big bang. Denne oppdagelsen representerer også det fjerneste oksygenet som er blitt observert i universet og den fjerneste galaksen som ALMA eller VLT noensinne har observert. Resultatene presenteres i tidsskriftet Nature den 17. mai 2018.

9. mai 2018: Et internasjonalt team av astronomer har brukt ESO-teleskoper til å undersøke en rest fra solsystemets begynnelse. Teamet fant at det uvanlige kuiperbelteobjektet 2004 EW95 er en karbonrik asteroide. Dette er det første objektet av sitt slag som er blitt bekreftet i de kalde ytre områdene av solsystemet. Dette underlige objektet ble sannsynligvis dannet i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, for deretter å ha blitt kastet milliarder av kilometer fra sin opprinnelige plass til sitt nåværende hjem i Kuiperbeltet.

27. april 2018: Den 26. april 2018 ble ESO Supernova Planetarium & Visitor Centre innviet, og dørene vil åpnes for offentligheten 28. april 2018. Senteret, som ligger ved siden av ESOs hovedkontor i Garching i Tyskland, gir besøkende en innføring i astronomi generelt, kombinert med ESO-spesifikke vitenskapelige resultater, prosjekter og teknologiske gjennombrudd. Alle aktiviteter i ESO Supernova vil være gratis ut 2018. Show og andre arrangementer kan bestilles online.