Advanced press release search

10. juni 2019: Nybygd planetjaktende instrument installert på Very Large Telescope i Chile, begynner hundre timers observasjon av de nærliggende stjernene Alpha Centauri A og B, med mål om å være den første som direkte avbilder en beboelig eksoplanet.

3. juni 2019: De unike egenskapene til SPHERE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope har gjort det mulig å ta de skarpeste bildene av en dobbelasteroide da den fløy forbi Jorden 25. mai. Selv om denne dobbelasteroiden ikke var et truende objekt, brukte forskerne muligheten til å øve på responsen på et farlig jordnært objekt, noe som viste at ESOs teknologi kan være kritisk innen planetarisk forsvar.

23. mai 2019: ATTRACT – et Horizon 2020 forsknings- og innovasjonsprosjekt finansiert av EU og støttet av et konsortium av ni partnere, inkludert ESO – har kunngjort 170 gjennombruddsideer som hver vil motta 100 000 euro for å utvikle teknologier som har potensial til å forandre samfunnet. De utvalgte forslagene inkluderer prosjekter som fremhever samfunnsnytten av ESOs ekspertise innen astronomi.

2. mai 2019: Dette bildet, et kompositt av flere observasjoner tatt av ESOs VLT Survey Telescope (VST), viser ESA-romfartøyet Gaia som et svakt spor av prikker over den nedre halvdelen av det stjernefylte synsfeltet. Disse observasjonene ble tatt som en del av et pågående samarbeidsprosjekt for å måle Gaias bane og forbedre nøyaktigheten av dets enestående stjernekart.

10. april 2019: Event Horizon Telescope (EHT) – sammenkoblingen av åtte bakkebaserte radioteleskoper spredt utover kloden, skapt gjennom internasjonalt samarbeid – ble satt sammen for å ta bilder av et sort hull. I dag, i koordinerte pressekonferanser over hele verden, avslører EHT-forskere at de har lykkes, og avduker det første direkte visuelle beviset på et supermassivt sort hull og dets skygge.

29. mars 2019: La Silla-observatoriet har siden innvielsen i 1969 vært i forskningsfronten innen astronomi. Observatoriets toppmoderne instrumenter har gjort det mulig for astronomer å gjøre banebrytende funn, samt banet vei for fremtidige generasjoner av teleskoper. Selv etter 50 år med observasjoner fortsetter ESOs teleskoper på La Silla å skyve astronomiens grenser, oppdage fremmede verdener og vise kosmos i fantastisk detalj.

27. mars 2019: GRAVITY-instrumentet på ESOs Very Large Telescope Interferometer (VLTI) har gjort den første direkte observasjonen av en eksoplanet ved hjelp av optisk interferometri. Denne metoden viser en kompleks eksoplanetarisk atmosfære med skyer av jern og silikater som virvler rundt i en global storm. Teknikken gir unike muligheter for å karakterisere mange av eksoplanetene som er kjent i dag.

14. mars 2019: Skjult i en av de mørkeste hjørnene av Orion-stjernebildet, sprer Den kosmiske flaggermusen sine vinger gjennom det interstellare rom rundt 2000 lysår unna. Stjernetåken er opplyst av de unge stjernene som ligger i sentrum av tåken – til tross for at stjernene er skjult av støvskyer, opplyser de likevel stjernetåken. Tåken er for lyssvak å ses med det blotte øye, men ESOs Very Large Telescope avslører NGC 1788 sine farger i dette bildet – det mest detaljerte bildet av dette objektet hittil.

6. februar 2019: Dette blendende området av nydannede stjerner i Den store magellanske sky (LMC) ble tatt av Multi Unit Spectroscopic Explorer-instrumentet (MUSE) på ESOs Very Large Telescope. Den relativt lille mengden støv i LMC kombinert med MUSEs detaljerte blikk gjorde det mulig å plukke ut intrikate detaljer i regionen sett i synlige bølgelengder.

22. januar 2019: Den svake gløden som kommer fra den planetariske tåken ESO 577-24 vil bare fortsette i kort tid – rundt 10 000 år fremover, et lite øyeblikk i astronomisk sammenheng. ESOs Very Large Telescope har fotografert dette skallet av glødende ionisert gass som er synlige i sentrum av dette bildet – det siste åndedraget til en døende stjerne. Når gasskallet som utgjør denne planetariske tåken utvider seg og blir mer lyssvak, vil den sakte forsvinne fra syne.

11. januar 2019: Siden åpningen i april 2018 har ESO Supernova Planetarium & Visitor Centre delt universets underverker med mer enn 55 000 besøkende og fanget oppmerksomheten til publikum fra hele verden. Nå er ESO Supernovas omfattende bibliotek med høyoppløselige bilder, fantastiske videoer, pedagogiske tekster og planetariumressurser, samt en digital versjon av sin toppmoderne astronomiske utstilling, gjort fritt tilgjengelig på nettet.

20. desember 2018: ESOs generaldirektør og administrerende direktør i Cherenkov Telescope Array (CTA) Observatory har inngått avtalen som trengs for at CTAs fasiliteter på den sørlige halvkule skal settes opp på ESOs Paranal Observatory i Chile. I tillegg har den chilenske regjeringen og ESO signert avtalen som gjør det mulig for ESO å huse dette nye teleskopet på ESOs Paranal Observatory-område. Dette vil gi verdens mest ambisiøse gammastrålingsobservatorium tilgang til Chiles fantastiske observasjonsforhold, samt ESOs toppmoderne infrastruktur, kompetanse og fasiliteter. ESO vil drive anlegget på vegne av CTA og dets medlemmer.

12. desember 2018: Under testingen av et nytt delsystem på det planetjaktende instrumentet SPHERE på ESOs Very Large Telescope, kunne astronomer fange dramatiske detaljer av det turbulente stjerneforholdet i dobbeltstjernesystemet R Aquarii med enestående klarhet – til og med sammenlignet med observasjoner fra Hubble-romteleskopet.

5. desember 2018: SPECULOOS-prosjektet har gjort sine første observasjoner hos European Southern Observatorys Paranal Observatory i Nord-Chile. SPECULOOS vil fokusere på å oppdage planeter på størrelse med Jorden som går i bane i nærheten av ultrakalde stjerner og brune dverger.

19. november 2018: VISIR-instrumentet på ESOs Very Large Telescope har tatt dette fantastiske bildet av et nylig oppdaget massivt trippelstjernesystem. Systemet har fått kallenavnet Apep etter en gammel egyptisk guddom, og kan være den første gammaglimt-kilden som er blitt funnet.

14. november 2018: Rundt enkeltstjernen som ligger nærmeste Solen er det en eksoplanet som er minst 3,2 ganger så stor som Jorden – en såkalt superjord. En av de største observasjonskampanjene til dags dato har brukt data fra et verdensomspennende utvalg av teleskoper, inkludert ESOs planetjaktende instrument HARPS. Det har avslørt denne frosne, svakt opplyste verdenen. Den nylig oppdagede planeten er den nest nærmeste kjente eksoplaneten til Jorden. Barnards stjerne er den stjernen som beveger seg raskeste på natthimmelen.

6. november 2018: Observasjoner fra ALMA og data fra MUSE-spektrografen på ESOs VLT har avslørt en kolossal fontene av molekylær gass fra et sort hull i den mest lyssterke galaksen i galaksehopen Abell 2597. Den fullstendige galaktiske syklusen av tilstrømning og utstrømning som driver denne store kosmiske fontenen har aldri før blitt observert i samme system.

31. oktober 2018: ESOs enormt følsomme GRAVITY-instrument har gitt ytterligere bevis på antagelsen om at et supermassivt sort hull lurer i sentrum av Melkeveien. Nye observasjoner viser klumper av gass som beveger seg i rundt 30 % av lyshastigheten i en sirkulær bane rett utenfor hendelseshorisonten til det sorte hullet. Dette er første gangs materie er observert i bane så nærme hendelseshorisonten, og dette er de mest detaljerte observasjonene som er gjort av materie som omkranser så nært et sort hull.

24. oktober 2018: FORS2, et instrument montert på ESOs Very Large Telescope, har observert den aktivt stjernedannende regionen NGC 2467 – noen ganger referert til som «Hodeskalle og tverrfugler»-tåken. Bildet ble tatt som en del av ESO Cosmic Gems-program, som benytter de sjeldne anledningene når observasjonsforholdene ikke er gode nok for å samle vitenskapelige data. I stedet for å stå på tomgang, gjør ESOs Cosmic Gems-program at ESOs teleskoper kan ta visuelt imponerende bilder av den sørlige nattehimmelen.

17. oktober 2018: Et internasjonalt team av astronomer som bruker VIMOS-instrumentet på ESOs Very Large Telescope har avdekket en kolossal struktur i det tidlige universet. Denne protosuperhopen av galakser – som de har gitt kallenavnet Hyperion – ble avslørt av nye målinger og en komplisert gjennomgang av arkivdata. Hyperion er den største og mest massive strukturen som hittil er blitt funnet i en så fjern tid og avstand – bare 2 milliarder år etter det store smellet.