Advanced press release search

4. oktober 2019: Astronomer som bruker ALMA har tatt et ekstremt høyoppløst bilde som viser to støvskiver der unge stjerner vokser, matet av et komplekst kringleformet nettverk av filamenter av gass og støv. Å observere dette bemerkelsesverdige fenomenet kaster nytt lys over de tidligste fasene i stjernenes liv og hjelper astronomer med å bestemme forholdene der dobbeltstjerner fødes.

26. september 2019: Astronomer som bruker ESOs Very Large Telescope, har for første gang observert at et raskt radioglimt passerte gjennom haloen til en galakse. Denne gåtefulle eksplosjonen av kosmiske radiobølger varte under et millisekund og reiste gjennom haloen nesten uforstyrret. Det tyder på at haloen har overraskende lav tetthet og svakt magnetfelt. Denne nye teknikken kan brukes til å utforske de flyktige haloene rundt andre galakser.

13. september 2019: ESOs VISTA-teleskop har tatt et fantastisk bilde av Den store magellanske sky, en av våre nærmeste galaktiske naboer. VISTA har kartlagt denne galaksen og dets søsken Den lille magellanske sky, så vel som deres omgivelser, i enestående detalj. Denne kartleggingen lar astronomer observere et stort antall stjerner, og åpner for nye muligheter for å studere stjerners utvikling, galaktisk dynamikk og variable stjerner.

7. august 2019: Denne spennende samlingen av fargerik objekter, kalles Måketåken, etter sin likhet med en måke på flukt. Denne regionen består av støv, hydrogen, helium og spor av tyngre grunnstoffer, og er det varme og energiske fødestedet til nye stjerner. Det bemerkelsesverdige detaljrike bildet som er fotografert av ESOs VLT Survey Telescope (VST) avslører de individuelle astronomiske objektene som utgjør den himmelske fuglen, så vel som de finere detaljene i den. VST er et av de største kartleggingsteleskopene i verden som observerer himmelen i synlig lys.

3. juli 2019: Den 2. juli var en total solformørkelse synlig fra ESOs La Silla-observatorium. Denne sjeldne astronomiske hendelsen faller i det 50. driftsåret av ESOs første observatorium. Da La Silla-observatoriet ble innviet i 1969, førte det Europa inn i den astronomiske forskningsfronten. Observatoriet fortsetter å levere bemerkelsesverdig vitenskap. Tusen besøkende, inkludert presidenten i Chile, reiste til det fjerne observatoriet for å oppleve den unike begivenheten.

10. juni 2019: Nybygd planetjaktende instrument installert på Very Large Telescope i Chile, begynner hundre timers observasjon av de nærliggende stjernene Alpha Centauri A og B, med mål om å være den første som direkte avbilder en beboelig eksoplanet.

3. juni 2019: De unike egenskapene til SPHERE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope har gjort det mulig å ta de skarpeste bildene av en dobbelasteroide da den fløy forbi Jorden 25. mai. Selv om denne dobbelasteroiden ikke var et truende objekt, brukte forskerne muligheten til å øve på responsen på et farlig jordnært objekt, noe som viste at ESOs teknologi kan være kritisk innen planetarisk forsvar.

23. mai 2019: ATTRACT – et Horizon 2020 forsknings- og innovasjonsprosjekt finansiert av EU og støttet av et konsortium av ni partnere, inkludert ESO – har kunngjort 170 gjennombruddsideer som hver vil motta 100 000 euro for å utvikle teknologier som har potensial til å forandre samfunnet. De utvalgte forslagene inkluderer prosjekter som fremhever samfunnsnytten av ESOs ekspertise innen astronomi.

2. mai 2019: Dette bildet, et kompositt av flere observasjoner tatt av ESOs VLT Survey Telescope (VST), viser ESA-romfartøyet Gaia som et svakt spor av prikker over den nedre halvdelen av det stjernefylte synsfeltet. Disse observasjonene ble tatt som en del av et pågående samarbeidsprosjekt for å måle Gaias bane og forbedre nøyaktigheten av dets enestående stjernekart.

10. april 2019: Event Horizon Telescope (EHT) – sammenkoblingen av åtte bakkebaserte radioteleskoper spredt utover kloden, skapt gjennom internasjonalt samarbeid – ble satt sammen for å ta bilder av et sort hull. I dag, i koordinerte pressekonferanser over hele verden, avslører EHT-forskere at de har lykkes, og avduker det første direkte visuelle beviset på et supermassivt sort hull og dets skygge.

29. mars 2019: La Silla-observatoriet har siden innvielsen i 1969 vært i forskningsfronten innen astronomi. Observatoriets toppmoderne instrumenter har gjort det mulig for astronomer å gjøre banebrytende funn, samt banet vei for fremtidige generasjoner av teleskoper. Selv etter 50 år med observasjoner fortsetter ESOs teleskoper på La Silla å skyve astronomiens grenser, oppdage fremmede verdener og vise kosmos i fantastisk detalj.

27. mars 2019: GRAVITY-instrumentet på ESOs Very Large Telescope Interferometer (VLTI) har gjort den første direkte observasjonen av en eksoplanet ved hjelp av optisk interferometri. Denne metoden viser en kompleks eksoplanetarisk atmosfære med skyer av jern og silikater som virvler rundt i en global storm. Teknikken gir unike muligheter for å karakterisere mange av eksoplanetene som er kjent i dag.

14. mars 2019: Skjult i en av de mørkeste hjørnene av Orion-stjernebildet, sprer Den kosmiske flaggermusen sine vinger gjennom det interstellare rom rundt 2000 lysår unna. Stjernetåken er opplyst av de unge stjernene som ligger i sentrum av tåken – til tross for at stjernene er skjult av støvskyer, opplyser de likevel stjernetåken. Tåken er for lyssvak å ses med det blotte øye, men ESOs Very Large Telescope avslører NGC 1788 sine farger i dette bildet – det mest detaljerte bildet av dette objektet hittil.

6. februar 2019: Dette blendende området av nydannede stjerner i Den store magellanske sky (LMC) ble tatt av Multi Unit Spectroscopic Explorer-instrumentet (MUSE) på ESOs Very Large Telescope. Den relativt lille mengden støv i LMC kombinert med MUSEs detaljerte blikk gjorde det mulig å plukke ut intrikate detaljer i regionen sett i synlige bølgelengder.

22. januar 2019: Den svake gløden som kommer fra den planetariske tåken ESO 577-24 vil bare fortsette i kort tid – rundt 10 000 år fremover, et lite øyeblikk i astronomisk sammenheng. ESOs Very Large Telescope har fotografert dette skallet av glødende ionisert gass som er synlige i sentrum av dette bildet – det siste åndedraget til en døende stjerne. Når gasskallet som utgjør denne planetariske tåken utvider seg og blir mer lyssvak, vil den sakte forsvinne fra syne.

11. januar 2019: Siden åpningen i april 2018 har ESO Supernova Planetarium & Visitor Centre delt universets underverker med mer enn 55 000 besøkende og fanget oppmerksomheten til publikum fra hele verden. Nå er ESO Supernovas omfattende bibliotek med høyoppløselige bilder, fantastiske videoer, pedagogiske tekster og planetariumressurser, samt en digital versjon av sin toppmoderne astronomiske utstilling, gjort fritt tilgjengelig på nettet.

20. desember 2018: ESOs generaldirektør og administrerende direktør i Cherenkov Telescope Array (CTA) Observatory har inngått avtalen som trengs for at CTAs fasiliteter på den sørlige halvkule skal settes opp på ESOs Paranal Observatory i Chile. I tillegg har den chilenske regjeringen og ESO signert avtalen som gjør det mulig for ESO å huse dette nye teleskopet på ESOs Paranal Observatory-område. Dette vil gi verdens mest ambisiøse gammastrålingsobservatorium tilgang til Chiles fantastiske observasjonsforhold, samt ESOs toppmoderne infrastruktur, kompetanse og fasiliteter. ESO vil drive anlegget på vegne av CTA og dets medlemmer.

12. desember 2018: Under testingen av et nytt delsystem på det planetjaktende instrumentet SPHERE på ESOs Very Large Telescope, kunne astronomer fange dramatiske detaljer av det turbulente stjerneforholdet i dobbeltstjernesystemet R Aquarii med enestående klarhet – til og med sammenlignet med observasjoner fra Hubble-romteleskopet.

5. desember 2018: SPECULOOS-prosjektet har gjort sine første observasjoner hos European Southern Observatorys Paranal Observatory i Nord-Chile. SPECULOOS vil fokusere på å oppdage planeter på størrelse med Jorden som går i bane i nærheten av ultrakalde stjerner og brune dverger.

19. november 2018: VISIR-instrumentet på ESOs Very Large Telescope har tatt dette fantastiske bildet av et nylig oppdaget massivt trippelstjernesystem. Systemet har fått kallenavnet Apep etter en gammel egyptisk guddom, og kan være den første gammaglimt-kilden som er blitt funnet.