Advanced press release search

27. april 2021: Test-Bed Telescope 2 (TBT2), en teknologidemonstrasjon drevet av Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) og som huses ved ESOs La Silla-observatorium i Chile, er nå i drift. I samarbeid med sin partner på den nordlige halvkule, vil TBT2 holde øye med himmelen for asteroider som kan utgjøre en risiko for Jorda. Teleskopet tester også maskinvare og programvare for et fremtidig nettverk av teleskoper.

30. mars 2021: Nye observasjoner gjort med European Southern Observatorys Very Large Telescope (ESOs VLT) indikerer at kometen 2I/Borisov, som bare er den andre og nyeste oppdagede interstellare objektet på besøk i vårt solsystem, er en av de mest uendrede objektene som noensinne er observert. Astronomer mistenker at kometen aldri har passert nær en stjerne, noe som gjør den til en relikvie av skyen av gass og støv som den ble dannet fra.

24. mars 2021: Samarbeidet Event Horizon Telescope (EHT), som produserte det aller første bildet av et svart hull, har i dag avslørt et nytt syn på det massive objektet i sentrum av galaksen Messier 87 (M87), nemlig hvordan det ser ut i polarisert lys. Dette er første gang astronomer har kunnet måle polarisering – en signatur av magnetfeltet – så nær kanten av et svart hull. Observasjonene er nøkkelen til å forklare hvordan M87-galaksen, som ligger 55 millioner lysår unna, er i stand til å sende ut energiske jetstråler fra kjernen.

18. mars 2021: Ved hjelp av Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), der European Southern Observatory (ESO) er en partner, har et team av astronomer direkte målt vinden i Jupiters stratosfære for første gang. Ved å analysere ettervirkningen av en kometkollisjon fra 1990-tallet, har forskerne avslørt utrolig kraftige vinder nær Jupiters poler, med hastigheter opptil 1450 kilometer i timen. De kan representere det teamet har beskrevet som «et unikt meteorologisk beist i solsystemet vårt».

8. mars 2021: Ved hjelp av European Southern Observatorys Very Large Telescope (ESOs VLT) har astronomer oppdaget og studert i detalj den fjerneste kilden til radioutslipp kjent til dags dato. Kilden er en «radiosterk» kvasar – et lyst objekt med kraftige jetstråler som sendes ut i radiobølgelengder – og som er så langt unna at lyset har tatt 13 milliarder år på å nå oss. Oppdagelsen kan gi astronomer viktige ledetråder for å forstå det tidlige universet.

25. januar 2021: Ved hjelp av en kombinasjon av teleskoper, inkludert European Southern Observatorys Very Large Telescope (VLT), har astronomer avslørt et planetsystem som består av seks eksoplaneter, hvorav fem er låst i en sjelden rytme rundt stjernen sin. Forskerne mener systemet kan gi viktige ledetråder om hvordan planeter, inkludert de i solsystemet, dannes og utvikler seg.

11. januar 2021: Galakser begynner å «dø» når de slutter å danne stjerner. Fram til nå har astronomer aldri klart å observere starten på denne prosessen i en fjern galakse. Men ved hjelp av Atacama Large Millimeter/Submillimeter Array (ALMA), der European Southern Observatory (ESO) er en partner, har astronomer sett en galakse kaste ut nesten halvparten av sin stjernedannende gass. Denne utkastingen skjer med en oppsiktsvekkende hastighet, tilsvarende 10 000 solmasser med gass per år. Galaksen mister raskt drivstoffet for å lage nye stjerner. Forskningsteamet mener at denne spektakulære hendelsen ble utløst av en kollisjon med en annen galakse, noe som kan føre til at astronomer må tenke nytt om hvordan galakser slutter å danne nye stjerner.

30. oktober 2020: Denne delikate resten etter en avdødd stjerne, plassert i magen til stjernebildet Hvalen, har en utrolig likhet med en hodeskalle som svever gjennom rommet. Den uhyggelige Hodeskalletåken er avbildet i forbløffende detalj og i vakre blodskårne farger av ESOs Very Large Telescope (VLT). Denne planetariske tåken er den første som er kjent å være assosiert med et par tettbundne stjerner som har en tredje stjerne i bane rundt seg.

12. oktober 2020: Ved hjelp av teleskoper fra European Southern Observatory (ESO) og andre organisasjoner over hele verden, har astronomer oppdaget en sjelden lysstråle fra en stjerne som blir revet fra hverandre av et supermassivt sort hull. Fenomenet, kjent som en tidevannsforstyrrelse, er det nærmeste av slike lysglimt som hittil er registrert. Det befinner seg i overkant av 215 millioner lysår fra jorda, og har blitt studert i enestående detalj. Forskningen ble publisert i dag i Monthly Notices of the Royal Astronomical Society.

6. oktober 2020: Reinhard Genzel og Andrea Ghez har sammen blitt tildelt Nobelprisen for fysikk i 2020 for sitt arbeid med det supermassive sorte hullet, Sagittarius A*, i sentrum av vår galakse. Genzel, direktør ved Max Planck Institute for Extraterrestrial Physics i Tyskland, og teamet hans har gjennomført observasjoner av Sagittarius A* i nesten 30 år ved hjelp av en rekke instrumenter på teleskoper tilhørende European Southern Observatory (ESO).

1. oktober 2020: Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope (VLT) har astronomer funnet seks galakser rundt et supermassivt sort hull, observert da universet var under en milliard år gammelt. Dette er første gang en så tett gruppering har blitt sett så kort tid etter det store smellet. Funnet hjelper oss å forstå bedre hvordan supermassive sorte hull, hvorav det finnes ett i sentrum av Melkeveien, ble dannet og vokste til sine enorme størrelser så raskt. Funnet støtter teorien om at sorte hull kan vokse fort i store, nettlignende strukturer som inneholder rikelig med gass som kan fôre dem.

14. september 2020: Et internasjonalt team av astronomer kunngjorde i dag oppdagelsen av et sjeldent molekyl – fosfin – i skyene til Venus. På Jorden blir denne gassen bare produsert industrielt eller av mikrober som trives i oksygenfrie omgivelser. Astronomer har spekulert i flere tiår på om høye skyer på Venus kan være beboelige for mikrober – der kan de sveve over den brennende hete overflaten, men de må tåle et svært surt miljø. Deteksjonen av fosfin kan peke på eksistensen av en slik utenomjordisk «luftbåren» livsform.

3. september 2020: Et team av astronomer har identifisert det første direkte beviset på at grupper av stjerner kan rive den planetdannende skiven rundt seg fra hverandre, slik at den blir vridd og med skråstilte ringer. Denne nye forskningen antyder at eksotiske planeter, ikke ulikt Tatooine i Star Wars, kan dannes i skråstilte ringer i avbøyde skiver rundt flerstjernesystemer. Resultatene var mulig takket være observasjoner med European Southern Observatorys Very Large Telescope (VLT) og Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA).

12. august 2020: Astronomer som bruker Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), der European Southern Observatory (ESO) er en partner, har avslørt en ekstremt fjern og derfor veldig ung galakse som ser overraskende lik ut som Melkeveigalaksen vår. Galaksen er så langt unna at lyset har tatt mer enn 12 milliarder år å nå oss: vi ser den som den var da universet var bare 1,4 milliarder år gammelt. Den er også overraskende ukaotisk, og motsier teorier om at alle galakser i det tidlige universet var turbulente og ustabile. Denne uventede oppdagelsen utfordrer vår forståelse av hvordan galakser dannes, og gir ny innsikt i universets fortid.

30. juli 2020: Denne slående gassboblen – kjent som NGC 2899 – ser ut som en sommerfugl med sin symmetriske form, vakre farger og intrikate mønstre, og ser ut til å flagre over himmelen i dette nye bildet fra ESOs Very Large Telescope (VLT). Dette objektet har aldri før blitt avbildet i så enestående detalj, hvor til og med de svake ytre kantene av den planetariske tåken kan ses å gløde foran bakgrunnsstjernene.

22. juli 2020: European Southern Observatorys Very Large Telescope (VLT) har tatt det første bildet av en ung, sollignende stjerne akkompagnert av to gigantiske eksoplaneter. Bilder av systemer som består av flere eksoplaneter er ekstremt sjeldne, og inntil nå hadde astronomer aldri direkte observert mer enn én planet i bane rundt en stjerne som ligner sola. Observasjonene kan hjelpe astronomer med å forstå hvordan planeter ble dannet og utviklet seg rundt vår egen sol.

30. juni 2020: Ved hjelp av European Southern Observatorys Very Large Telescope (VLT) har astronomer oppdaget fraværet av en ustabil massiv stjerne i en dverggalakse. Forskere tror dette kan indikere at stjernen ble mindre lys og delvis tilslørt av støv. En alternativ forklaring er at stjernen kollapset til et sort hull uten å produsere en supernova. «Hvis det er sant», sier teamleder og doktorgradsstipendiat Andrew Allan fra Trinity College Dublin i Irland, «ville dette være den første direkte påvisningen av at en slik monsterstjerne avslutter livet på denne måten.»

1. juni 2020: Astronomer som har brukt teleskopene til European Southern Observatory (ESO) har oppdaget gigantiske flekker på overflaten til ekstremt varme stjerner gjemt i stjernehoper. Ikke bare er disse stjernene plaget av magnetiske flekker, noen opplever også superflares, som er eksplosjoner av energi flere millioner ganger mer energiske enn lignende utbrudd på solen. Funnene, publisert i Nature Astronomy i dag, hjelper astronomer med å forstå disse underlige stjernene bedre, samt åpne dørene for å løse andre unnvikende mysterier innen stjernestronomi.

20. mai 2020: Observasjoner gjort med ESOs Very Large Telescope (VLT) har avslørt tegn på at et planetsystem blir født. Rundt den unge stjernen AB Aurigae ligger en tett skive av støv og gass der astronomer har sett en fremtredende spiralstruktur med en «virvel» som markerer stedet der en planet kan være i ferd med å bli dannet. Dette kan være den første direkte observasjonen av en babyplanet som er i ferd med å dannes.

6. mai 2020: Et team med astronomer fra European Southern Observatory (ESO) og andre institutter har oppdaget et sort hull som ligger bare 1000 lysår fra jorda. Det sorte hullet er nærmere solsystemet vårt enn noe annet som er oppdaget hittil, og utgjør en del av et trippelsystem som kan sees med det blotte øye. Teamet fant bevis for det usynlige objektet ved å spore de to stjernene i systemet med MPG/ESO 2.2-metre telescope ved ESOs La Silla Observatory i Chile. De sier at dette systemet kan være bare toppen av isfjellet og at mange flere lignende sorte hull kan bli funnet i fremtiden.