Kids

eso1425no — Pressemelding

Stjernedannelse skaper spektakulært himmellandskap

20. august 2014

Dette bildet, tatt med Wide Field Imager-instrumentet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile, viser to dramatiske stjernedannelsesområder i den sørlige del av Melkeveien. Det til venstre domineres av stjernehopen NGC 3603, som holder til 20 000 lysår unna i en av Melkeveiens spiralarmer, nærmere bestemt Kjølen-Skytten-armen. Objektet til høyre ligger halvparten så nært oss og er en samling lysende gasskyer med betegnelsen NGC 3576.

NGC 3603 er en meget lyssterk stjernehop kjent for å ha den største konsentrasjon av massive stjerner som noensinne er oppdaget i galaksen vår. I midten ligger det multiple stjernesystemet HD 97950, bestående av flere Wolf–Rayet-stjerner. Dette er stjerner som befinner seg på et seint utviklingstrinn og som startet sitt liv med hele 20 ganger Solas masse. Wolf–Rayet-stjerner mister imidlertid en betydelig del av sin store masse i form av intense stjernevinder. Vindene blåser materiale fra stjernens ytre deler ut i rommet med hastigheter på flere millioner kilometer i timen – en slankekur av kosmiske proporsjoner, må kan kunne si. 

Hopen NGC 3603 ligger i et område med svært aktiv stjernedannelse. Stjerner fødes i mørke, støvete regioner som er vanskelige å observere. Men etter hvert som de gryende stjernene begynner å lyse og gradvis kvitter seg med sine omliggende kokonger av gass og støv, blir de synlige og danner glødende skyer kalt HII-områder i gassen rundt. HII-områder kan måle flere hundre lysår i diameter, og de lyser fordi hydrogengassen i dem blir bestrålt av intenst ultrafiolett lys fra unge, lyssterke stjerner. HII-området omkring NGC 3603 har æren av å være det mest massive i galaksen vår.

Stjernehopen ble første gang observert av den engelske astronom John Herschel 14. mars 1834 under hans tre år lange opphold nær Cape Town i Sør-Afrika. Målet hans var å kartlegge den sørlige himmelhalvkule systematisk. Herschel beskrev NGC 3603 som et forbløffende objekt og mente det kunne være en kulehop. Senere undersøkelser viste at objektet ikke var en slik gammel, kuleformet stjernehop, men derimot en ung og meget rikholdig åpen hop.

NGC 3576, til høyre i bildet, holder også til i Kjølen-Skytten-armen i Melkeveien. Avstanden fra Jorda er imidlertid bare ca. 9000 lysår. De to stjernedannelsesområdene ser ut til å ligge like ved hverandre på himmelen, men NGC 3576 er altså bare om lag halvparten så langt unna oss sammenlignet med NGC 3603.

NGC 3576 er kjent for sine to enorme buede strukturer, som kan minne om hornene til en saubukk. Disse snodige filamentene skyldes stjernevinder fra de varme, unge stjernene i stjernetåkens sentralområde. Vindene har blåst støv og gass utover et område på rundt hundre lysår. Tåkekomplekset byr dessuten på to såkalte Bok-globuler – mørke regioner som sees i silhuett mot den rødlysende gassen. Disse mørke skyene nær toppen av stjernetåken kan i framtiden gi opphav til nye stjerner. I liket med NGC 3603 ble også NGC 3576 oppdaget av John Herschel i 1834.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1425 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1425no
Navn:NGC 3603
Type:Milky Way : Nebula : Type : Star Formation
Facility:MPG/ESO 2.2-metre telescope
Instruments:WFI

Bilder

Stjernedannelse i den sørlige del av Melkeveien
Stjernedannelse i den sørlige del av Melkeveien
Stjernedannelsesområder i stjernebildet Kjølen
Stjernedannelsesområder i stjernebildet Kjølen
Stjernedannelse i stjernebildet Kjølen
Stjernedannelse i stjernebildet Kjølen

Videoer

Zoom inn på stjernedannelse i den sørlige del av Melkeveien
Zoom inn på stjernedannelse i den sørlige del av Melkeveien
eso1425a-fulldome-pan
eso1425a-fulldome-pan
kun på engelsk
Et nærmere blikk på stjernedannelse i den sørlige del av Melkeveien
Et nærmere blikk på stjernedannelse i den sørlige del av Melkeveien

Se også