Kids

eso1441no — Pressemelding

Messier 47s varme, blå stjerner

17. desember 2014

Dette flotte portrettet av den åpne stjernehopen Messier 47 er tatt med vidvinkelkameraet Wide Field Imager, som er installert på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile. Denne unge hopen byr på en vakker blanding av briljante blå stjerner og et lite antall røde kjempestjerner.

Messier 47 holder til rundt 1600 lysår fra Jorda, i stjernebildet Akterstavnen (den bakerste delen av skipet Argo kjent fra gresk mytologi). Den første som la merke til objektet, en eller annen gang før 1654, var den italienske astronomen Giovanni Battista Hodierna. Hopen ble senere oppdaget uavhengig av Charles Messier, som tydeligvis ikke kjente til Hodiernas tidligere observasjon.

Selv om Messier 47 er lyssterk og enkel å få øye på, er den en av himmelens mest stjernefattige åpne stjernehoper. Bare rundt 50 stjerner er synlige innenfor en region på ca. 12 lysår i diameter. Andre objekter av denne typen kan inneholde tusenvis av stjerner.

Stjernehopen har ikke alltid vært like enkel å identifisere. I mange år hadde den faktisk status som savnet, ettersom Charles Messier hadde skrevet ned feil koordinater. Hopen ble senere funnet på nytt og gitt en annen katalogbetegnelse – NGC 2422. Det var først i 1959 at den kanadiske astronomen T.F. Morris fant ut av Messiers feil og dermed kunne fastslå at Messier 47 og NGC 2422 er et og samme objekt.

Den klare blåhvite fargen til stjernene er en indikasjon på deres overflatetemperatur. En generell regel er at varme stjerner framstår blå og kaldere stjerner røde. Sammenhengen mellom farge, lysstyrke og temperatur kan synliggjøres ved hjelp av en Planck-kurve. Mer detaljerte, spektroskopiske studier av stjernenes farger forteller imidlertid astronomene enda mer om stjernenes fysiske egenskaper, deriblant kjemisk sammensetning og hvor raskt de roterer. På bildet sees også noen få lyssterke røde stjerner. Disse er såkalte røde kjemper, som har kommet lengre i sin livssyklus sammenlignet med de mindre massive og mer seiglivede blå stjernene [1].

Messier 47 ligger ikke langt fra en annen stjernehop på himmelen, nemlig Messier 46. Førstnevnte befinner seg forholdsvis nær oss, ca. 1600 lysår, mens Messier 46 har en avstand på omtrent 5000 lysår og inneholder mange flere stjerner – minst 500. Til tross for at den har flere stjerner, framstår Messier 46 mye svakere på nattehimmelen grunnet den større avstanden.

Messier 46 kan anses som Messier 47s eldre søster ettersom førstnevnte er rundt 300 millioner år gammel, mens sistnevnte "bare" har feiret 78 millioner fødselsdager. Mange av de mest massive og lyssterke medlemmene i Messier 46 har derfor unnagjort sine korte liv og er ikke lenger synlige. De fleste stjernene i denne eldre hopen er rødere og kjøligere.

Det nye bildet av Messier 47 ble tatt som del av ESOs Cosmic Gems-program [2].

Fotnoter

[1] Hvor lenge en stjerne lever, bestemmes hovedsakelig av dens masse. Levetiden til stjerner med mange ganger større masse enn Sola, måles i millioner av år. Stjerner med mye mindre masse enn Sola, kan derimot lyse i flere hundre milliarder år. I en stjernehop har medlemmene noenlunde samme alder og opprinnelige kjemiske sammensetning. De mest massive og lyssterke stjernene utvikler seg raskest, ankommer rød kjempe-stadiet først og dør først, mens hopens kjøligere og mindre massive stjerner vil fortsette å skinne i milliarder av år.

[2] Hensikten med ESOs Cosmic Gems-program er å ta bilder av fascinerende, spennende eller vakre himmelobjekter og anvende dem til utdannings- og formidlingsformål. Prosjektet utnytter teleskoptiden som ikke kan brukes til vitenskapelige observasjoner. Dataene som samles inn, kan likevel være aktuelle for forskningsprosjekter og gjøres derfor tilgjengelige for profesjonelle astronomer gjennom ESOs vitenskapsarkiv.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1441 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1441no
Navn:M 47
Type:Milky Way : Star : Grouping : Cluster : Open
Facility:MPG/ESO 2.2-metre telescope
Instruments:WFI

Bilder

Stjernehopen Messier 47
Stjernehopen Messier 47
Stjernehopene Messier 47 og Messier 46 i stjernebildet Akterstavnen
Stjernehopene Messier 47 og Messier 46 i stjernebildet Akterstavnen
Vidvinkelbilde av stjernehopene Messier 47 og Messier 46
Vidvinkelbilde av stjernehopene Messier 47 og Messier 46

Videoer

Zoom inn på stjernehopen Messier 47
Zoom inn på stjernehopen Messier 47
Et nærmere blikk på den lyssterke, åpne stjernehopen Messier 47
Et nærmere blikk på den lyssterke, åpne stjernehopen Messier 47

Se også