Kids

eso1510no — Pressemelding

Nye stjerner i storslått himmellandskap

11. mars 2015

Dette dramatiske landskapet i det sørlige stjernebildet Alteret (Ara på latin) er fullt av interessante objekter. Regionen ligger rundt 4000 lysår fra Jorda og byr på blant annet stjernehoper, emisjonståker og aktive stjernedannelsesområder. Dette nye, vakre bildet fra VLT Survey Telescope ved ESOs Paranal-observatorium i Chile er det skarpeste som så langt er tatt av denne delen av himmelen.

Midt i bildet ligger den åpne stjernehopen NGC 6193, som består av rundt 30 lyssterke stjerner og utgjør hjertet av den såkalte Ara OB1-assosiasjonen. De klareste medlemmene er to svært varme kjempestjerner. Sammen står de for det meste av energien som får den nærliggende gasståken NGC 6188 (med kallenavnet Rim Nebula på engelsk), til å lyse. Objektet defineres som en emisjonståke og sees her til høyre for stjernehopen.

I astronomen er en assosiasjon en stor stjerneansamling der medlemmene har samme opphav og beveger seg gjennom rommet sammen, selv om de gravitasjonsmessig ikke lenger er tett bundet til hverandre. OB-assosiasjoner består hovedsakelig av svært unge blåhvite stjerner, som lyser rundt 100 000 ganger sterkere enn Sola og er mellom 10 og 50 ganger mer massive.

Stjernetåken NGC 6188 er altså den iøynefallende veggen av lyse og mørke skyer vi ser til høyre i bildet. Den markerer grensen mellom et aktivt stjernedannelsesområde kalt RCW 108 og resten av den overnevnte stjerneassosiasjonen [1]. Rundt RCW 108 finner vi for det meste hydrogen, hovedingrediensen i det å lage stjerner. Regioner som dette kalles gjerne HII-områder.

Den ultrafiolette strålingen og de intense stjernevindene fra medlemmene i stjernehopen er trolig med å danne neste stjernegenerasjon i de omliggende gass- og støvskyene. Strålingen og vindene skaper nemlig lokale overtettheter i skyene, som får dem til å begynne å trekke seg sammen. Når temperatur og trykk har økt tilstrekkelig i sentrum av en slik fortetning, antennes fusjonsreaksjonene og en stjerne er født.

Samtidig med at skyene danner nye stjerner, eroderes de av strålingen og vindene fra eldre stjerner og voldsomme supernovaeksplosjoner i nabolaget. Slike stjernedannende HII-områder har derfor en levetid på bare noen få millioner år. Det å danne stjerner er for øvrig en svært ineffektiv prosess. Bare rundt 10 prosent av det tilgjengelige materialet bidrar til prosessen – resten blåses vekk og ut i rommet.

Tåken ser ut til å være i en tidlig fase av det vi kan kalle "søyledannelse". Det vil si at den i framtiden kan komme til å ligne på andre velkjente stjernedannelsesområder som f.eks. Ørnetåken (Messier 16, som inneholder den berømte søylestrukturen med kallenavnet "Pillars of Creation") og Kjegletåken (tilhørende NGC 2264).

Dette spektakulære bildet er satt sammen av mer enn 500 enkelteksponeringer tatt gjennom fire ulike fargefiltre med kartleggingsteleskopet VLT Survey Telescope (VST). Den samlede eksponeringstiden er over 56 timer. Bildet er det mest detaljerte som så langt er laget av denne himmelregionen.

Fotnoter

[1] Blant astronomer er denne stjernetåken også kjent som Scisoft-tåken fordi et tidligere bilde av den ble brukt på DVD-coveret til en astronomisk programvarepakke, Scisoft, som ESO hadde gitt ut. En ny utgave av Scisoft ble for øvrig sluppet for noen få uker siden.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO, Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1510 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1510no
Navn:NGC 6188, NGC 6193
Type:Milky Way : Star : Grouping : Cluster : Open
Milky Way : Nebula : Appearance : Emission : H II Region
Milky Way : Nebula : Appearance : Dark
Facility:VLT Survey Telescope
Instruments:OmegaCAM

Bilder

Stjernehopen NGC 6193 og stjernetåken NGC 6188
Stjernehopen NGC 6193 og stjernetåken NGC 6188
Den åpne stjernehopen NGC 6193 i stjernebildet Alteret
Den åpne stjernehopen NGC 6193 i stjernebildet Alteret

Videoer

Zoom inn på stjernehopen NGC 6193 og stjernetåken NGC 6188
Zoom inn på stjernehopen NGC 6193 og stjernetåken NGC 6188
Et nærmere blikk på stjernehopen NGC 6193 og stjernetåken NGC 6188
Et nærmere blikk på stjernehopen NGC 6193 og stjernetåken NGC 6188

Se også