Kids

eso1511no — Pressemelding

Kolliderende stjerner forklarer mystisk eksplosjon på 1600-tallet

APEX hjelper forskere løse gåten rundt Nova Vulpeculae 1670

23. mars 2015

Nye observasjoner med APEX og andre teleskoper viser at stjernen som europeiske astronomer så dukke opp på himmelen i 1670, ikke var en nova, men en mye sjeldnere og mer voldsom stjernekollisjonvariant. Den var kraftig nok til å kunne sees med det blotte øye under sitt første utbrudd. Sporene etter den var imidlertid så svake at det måtte grundige undersøkelser med submillimeterteleskoper til før mysteriet endelig kunne løses mer enn 340 år senere. Resultatene publiseres i nettutgaven av tidsskriftet Nature 23. mars 2015.

Da en ny stjerne kom til syne på himmelen i 1670 gjorde datidens største astronomer omhyggelige nedtegnelser. Blant dem var Hevelius, månekartografien far, og Cassini. Hevelius beskrev stjernen som nova sub capite Cygni, altså en ny stjerne under Svanens hode. Dagens astronomer kjenner den som Nova Vulpeculae 1670 [1]. Historiske beskrivelser av novaer er sjeldne, så de få som finnes, er av stor interesse for forskere. Nova Vul 1670 går for å være den eldste registrerte nova og dessuten – etter at den ble gjenfunnet – den mest lyssvake nova.

"I mange år trodde man objektet var en nova. Men jo mer astronomer studerte det, desto mindre framstod det som en vanlig nova, eller en hvilken som helst annen stjerneeksplosjon for den saks skyld," forteller hovedforfatteren av den nye forskningsartikkelen, Tomasz Kamiński fra ESO og Max Planck-instituttet for radioastronomi i Bonn i Tyskland.

Da stjernen dukket opp kunne man enkelt observere den med det blotte øye. Lysstyrken varierte betydelig i løpet av de første to årene. Deretter forsvant den og kom tilbake igjen to ganger før den var borte for godt. Selv om objektet ble nøye studert, hadde ikke astronomene på den tiden det nødvendige utstyr for å løse gåten rundt novaens merkelige oppførsel.

I løpet av 1900-tallet ble det klart at de fleste novaer kan forklares ved løpske eksplosjoner knyttet til tette dobbeltstjerner. Nova Vul 1670 passet imidlertid ikke inn i denne modellen overhodet, og forble et mysterium.

Det ble antatt at hendelsen ikke hadde etterlatt noen spor etter seg siden man ikke så noen tegn til den selv med store og stadig mer moderne teleskoper. På 1980-tallet fant imidlertid et astronomteam en lyssvak tåke omkring den antatte posisjonen. Observasjonene tydet på at tåken kunne ha sammenheng med det astronomer så på himmelen over Europa for mer enn tre hundre år siden, men de gav ingen svar på hva slags fenomen det egentlig var snakk om.

"Vi har nå undersøkt det aktuelle himmelområdet på submillimeter- og radiobølgelengder. Vi har oppdaget at omgivelsene til stjerneresten er fulle av kald gass, som inneholder store mengder molekyler og har en svært uvanlig kjemisk sammensetning," forklarer Tomasz Kamiński.

Teamet tok i bruk APEX, Submillimeter Array (SMA) og Effelsberg-teleskopet for å bestemme den kjemiske sammensetningen og finne forholdet mellom ulike isotoper i gassen. De samlede dataene gav astronomene et meget detaljert bilde av sammensetningen til materialet omkring den antatte novaen, noe som i sin tur gjorde det mulig å si noe om hva det var som forårsaket hendelsen.

Resultatene viste at massen til det kalde materialet var for stor til å kunne stamme fra en novaeksplosjon. Isotopforholdene som astronomene målte i gassen rundt Nova Vul 1670, stemte dessuten ikke med det man forventer fra en nova. Men hvis den nye stjernen i 1670 ikke var en nova, hva var den da?

Svaret er en spektakulær kollisjon mellom to stjerner – mer lyssterk enn en nova, men ikke fullt så lyssterk som en supernova – som gir opphav til noe astronomer kaller en rød transient, på engelsk "red transient". Dette er meget sjeldne hendelser, der en stjerne eksploderer etter å ha kollidert og smeltet sammen med en annen stjerne. I sammenstøtet slynges materiale fra stjernenes indre ut i rommet og etterlater en lyssvak rest innhyllet i en kald sky av gass, molekyler og støv. Nova Vul 1670 passer svært godt inn i denne nylig anerkjente klassen av eruptive stjerner.

"Oppdagelser som denne, der vi finner noe helt uventet, er definitivt de morsomste!" kommenterer medforfatter Karl Menten (Max Planck-instituttet for radioastronomi i Tyskland).

Fotnoter

[1] Objektet ligger i stjernebildet Reven – Vulpecula på latin – ved grensen mot Svanen (Cygnus). Det omtales ofte som Nova Vul 1670 og CK Vulpeculae. Sistnevnte er en betegnelse som brukes for variable stjerner.

Mer informasjon

Studien presenteres i en forskningsartikkel i journalen Nature 23. mars 2015: "Nuclear ashes and outflow in the oldest known eruptive star Nova Vul 1670" av T. Kamiński et al.

Forskerteamet består av Tomasz Kamiński (ESO, Santiago, Chile; Max Planck Institute for Radio Astronomy, Bonn, Tyskland [MPIfR]), Karl M. Menten (MPIfR), Romuald Tylenda (N. Copernicus Astronomical Center, Toruń, Polen), Marcin Hajduk (N. Copernicus Astronomical Center), Nimesh A. Patel (Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics, Cambridge, Massachusetts, USA) og Alexander Kraus (MPIfR).

APEX er et samarbeidsprosjekt mellom Max Planck Institut für Radioastronomie (MPIfR), Onsala Space Observatory (OSO) og ESO. ESO er ansvarlig for driften av teleskopet på Chajnantor-platået.

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Tomasz Kamiński
ESO / Max-Planck-Institut für Radioastronomie
Santiago / Bonn, Chile / Germany
Tlf.: +56 02 2463 3277
E-post: tkaminsk@eso.org

Karl Menten
Max-Planck-Institut für Radioastronomie
Bonn, Germany
Tlf.: +49 228 525 297
E-post: kmenten@mpifr-bonn.mpg.de

Romuald Tylenda
Nicolaus Copernicus Astronomical Centre
Toruń, Poland
Tlf.: +48 56 6219319 ext. 11
Mob.: +48 600 286 131
E-post: tylenda@ncac.torun.pl

Richard Hook
ESO, Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1511 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1511no
Navn:Nova Vulpeculae 1670
Type:Milky Way : Star : Type : Variable : Nova
Facility:Atacama Pathfinder Experiment
Science data:2015Natur.520..322K

Bilder

Novaen i 1670
Novaen i 1670
Restene etter novaen i 1670 observert med moderne instrumenter
Restene etter novaen i 1670 observert med moderne instrumenter
Posisjonen til Nova Vul 1670 i stjernebildet Reven
Posisjonen til Nova Vul 1670 i stjernebildet Reven
Vidvinkelbilde av himmelen rundt Nova Vul 1670
Vidvinkelbilde av himmelen rundt Nova Vul 1670

Videoer

Zoom inn på posisjonen til Nova Vul 1670 i stjernebildet Reven
Zoom inn på posisjonen til Nova Vul 1670 i stjernebildet Reven

Se også