eso1518nb — Pressemelding

Pillars of Creation avdekket i 3D

Skapelse og ødeleggelse er to sider av samme sak

30. april 2015

Ved hjelp av MUSE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope (VLT) har astronomer produsert den første komplette tredimensjonale oversikt over de berømte strukturene kalt Pillars of Creation i Ørnetåken (Messier 16). De nye observasjonene demonstrerer hvordan de ulike støvete søylene er plassert i forhold til hverandre og avslører flere nye detaljer, deriblant en såkalt jet fra en ung stjerne. Søylene er formet av intens stråling og stjernevinder fra stjernehopens sterkeste medlemmer. De ventes å fordampe helt i løpet av rundt tre millioner år.

Romteleskopet Hubbles opprinnelige bilde av Pillars of Creation – på norsk "Skapelsens søyler" – ble tatt for 20 år siden. Det ble raskt et av teleskopets aller mest berømte og populære bilder. Siden da har disse kosmiske skyene, som er noen få lysår lange [1], forbløffet forskere så vel som mannen i gata.

Disse utstikkende strukturene og den nærliggende stjernehopen, NGC 6611, er del av et stjernedannelsesområde med betegnelsen Messier 16 (M16) og kallenavnet Ørnetåken. Stjernetåken og de tilhørende objektene holder til rundt 7000 lysår unna oss, i stjernebildet Slangen.

Pillars of Creation er et typisk eksempel på de søylelignende strukturer som dannes i enorme gass- og støvskyer hvor stjerner fødes. Søylene oppstår fordi intens ultrafiolett stråling og kraftige stjernevinder fra nydannede, blåhvite stjerner blåser vekk mindre tett materiale fra nærområdet sitt. Stjernene klassifiseres som såkalte O- og B-stjerner, og er blant de mest lyssterke og massive som finnes.

Tettere regioner av gass og støv klarer imidlertid å holde stand mot erosjonen i noe lengre tid. Materiale som ligger i le av slike tette støvlommer, beskyttes mot den ugjestmilde, eroderende strålingen fra O- og B-stjernene. Denne skjermingen skaper mørke haler, også kalt "elefantsnabler". Vi ser dem som gigantiske mørke søyler som peker bort fra lyssterke stjerner.

Takket være ESOs MUSE-instrumentVery Large Telescope (VLT) har astronomer nå avdekket hvordan søylene i Pillars of Creation er orientert og i hvilket tempo materialet eroderes og fordamper.

MUSE har vist at tuppen av den venstre søylen vender mot oss og faktisk er del av en søyle som, i motsetning til de andre, befinner seg bak stjernehopen NGC 6611. Denne tuppen tar imot det meste av strålingen fra stjernene i NGC 6611 og ser derfor lysere ut enn de andre søylene, som alle har en tupp som vender bort fra oss.

Forskere ønsker mer kunnskap om hvordan unge O- og B-stjerner, slik som dem i NGC 6611, påvirker dannelsen av framtidige stjerner. En rekke undersøkelser har identifisert protostjerner i disse billedskjønne skyene, så de kan med rette kalles Pillars of Creation. Den nye studien kan melde om nye bevis for to gryende stjerner i den venstre og den midtre søylen, samt en hittil ukjent jet fra en annen ung stjerne.

Det er mulig at enda flere stjerner kan dannes i Pillars of Creation i framtiden. Men det er et kappløp med tiden ettersom den intense strålingen fra de eksisterende stjernene sakte, men sikkert tærer vekk søylene.

Med MUSE har astronomene også klart å måle hvor raskt materialet i Pillars of Creation fordamper. Søylene mister masse tilsvarende rundt 70 soler for hver million år som går. Massen i dag er omkring 200 ganger Solas masse, så Pillars of Creation har rundt regnet tre millioner igjen å leve – knapt et øyeblikk å regne på kosmisk tidsskala. Det virker som et like passende kallenavn på disse berømte himmelstrukturene er Pillars of Destruction.

Fotnoter

[1] Den venstre søylen, sett på som et sammenhengende objekt fra topp til bunn, er estimert å være om lag fire lysår lang. Den er omtrent dobbelt så høy som den til høyre.

Mer informasjon

Studien presenteres i en forskningsartikkel i journalen Monthly Notices of the Royal Astronomical Society 30. april 2015: "The Pillars of Creation revisited with MUSE: gas kinematics and high-mass stellar feedback traced by optical spectroscopy" av A. F. McLeod et al.

Forskerteamet består av A. F. Mc Leod (ESO, Garching, Tyskland), J. E. Dale (Universitäts-Sternwarte München, München, Tyskland; Excellence Cluster Universe, Garching bei München, Tyskland), A. Ginsburg (ESO), B. Ercolano (Universitats-Sternwarte München; Excellence Cluster Universe), M. Gritschneder (Universitats-Sternwarte München), S. Ramsay (ESO) og L. Testi (ESO; INAF/Osservatorio Astrofisico di Arcetri, Firenze, Italia).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Anna Faye Mc Leod
ESO
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6321
E-post: amcleod@eso.org

Richard Hook
ESO, Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1518 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1518nb
Navn:M 16, Messier 16
Type:Milky Way : Nebula : Type : Star Formation
Facility:Very Large Telescope
Instruments:MUSE
Science data:2015MNRAS.450.1057M

Bilder

Visualisering av MUSEs 3D-data av Pillars of Creation
Visualisering av MUSEs 3D-data av Pillars of Creation
Fargebilde fra MUSE av Pillars of Creation
Fargebilde fra MUSE av Pillars of Creation
MUSEs 3D-observasjoner av Pillars of Creation
MUSEs 3D-observasjoner av Pillars of Creation
Messier 16 i stjernebildet Slangen
Messier 16 i stjernebildet Slangen
Ørnetåken avbildet av Digitized Sky Survey
Ørnetåken avbildet av Digitized Sky Survey

Videoer

Visualisering av MUSEs 3D-data av Pillars of Creation
Visualisering av MUSEs 3D-data av Pillars of Creation
Visualisering av MUSEs 3D-data av Pillars of Creation
Visualisering av MUSEs 3D-data av Pillars of Creation

Se også