eso1521nb — Pressemelding

Kosmisk feiring med bobler

27. mai 2015

I den mest lyssterke regionen i den glødende tåken RCW 34 varmes hydrogengass kraftig opp av unge stjerner og brer seg ut gjennom den kaldere, omliggende gassen. Når den oppvarmede gassen når skyens ytterkant, spruter den ut i det tomme rom som vin fra en nysprettet champagneflaske. Astronomer kaller faktisk prosessen for champagnestrøm. Denne unge tåken har mer enn et par bobler å by på, for forskere ser tegn på at det har vært flere runder med stjernedannelse her.

Dette nye bildet fra ESOs Very Large Telescope (VLT) i Chile viser en spektakulær rød tåke av lysende hydrogengass bak en mengde blå forgrunnsstjerner. Objektet heter RCW 34 og holder til i stjernebildet Seilet på den sørlige himmelhalvkule. I den mest lyssterke regionen skjuler det seg en gruppe massive, unge stjerner [1], som har en dramatisk effekt på tåken. Hydrogengassen utsettes her for intens ultrafiolett stråling og blir ionisert, det vil si at elektronene rives vekk fra atomkjernene sine.

Astrofotografer elsker hydrogen fordi gassen lyser sterkt med en karakteristisk rødfarge, som gjør det mulig å avbilde alle de vakre og merkelige formene disse gasskyene danner. Hydrogen er også hovedingrediensen i fenomener som champagnestrøm. Den ioniserte utgaven av grunnstoffet er svært viktig i astronomen fordi den forteller forskerne hvor nye stjerner dannes. Stjerner fødes ut av gasskyer som presses sammen under sin egen gravitasjon, og er derfor gjerne å finne i himmelområder med store mengder gass. RCW 34 er et slikt sted. Tåken er av stor interesse for astronomer som studerer stjernenes fødsel og utvikling.

Stjernefødestuen dypt i hjertet av tåken er dessverre gjemt bak enorme mengder støv. RCW 34 kjennetegnes nemlig av ekstremt høy ekstinksjon, hvilket innebærer at nesten alt synlig lys fra denne regionen absorberes før det når fram til Jorda. Astronomer kan imidlertid bruke infrarøde teleskoper for å trenge gjennom støvet og studere de nyfødte stjernene.

En nærmere titt på denne kosmiske skyen avslører en mengde unge stjerner med masser på bare noen brøkdeler av Solas. Disse ser ut til å klumpe seg rundt eldre og mer massive stjerner nær midten av tåken. Bare et mindre antall stjerner holder til i ytterkantene. Fordelingen gir astronomer grunn til å tro at tåken har hatt flere ulike episoder med stjernedannelse. Tre gigantiske stjerner ble født i den første runden, som så satte i gang dannelsen av mindre massive stjerner i området rundt [2].

Det nye portrettet av RCW 34 er laget ut fra bilder tatt med FORS-instrumentet (FOcal Reducer and low dispersion Spectrograph) på VLT ved ESOs Paranal-observatorium i Chile. Bildene ble tatt i forbindelse med ESOs Cosmic Gems-program [3].

Fotnoter

[1] RCW 34 er også kjent som Gum 19, og omgir en lyssterk, ung stjerne kalt V391 Velorum.

[2] De mest massive og lyssterke stjerner lever korte og intense liv – de blir typisk noen millioner år gamle. De minst massive stjernene kommer til å leve lenger enn universets nåværende alder, som er rundt 14 milliarder år.

[3] Hensikten med ESOs Cosmic Gems-program er å ta bilder av fascinerende, spennende eller vakre himmelobjekter og bruke dem til utdannings- og formidlingsformål. Prosjektet utnytter teleskoptiden som ikke kan brukes til vitenskapelige observasjoner. Dataene som samles inn, kan likevel være aktuelle for forskningsprosjekter og gjøres derfor tilgjengelige for profesjonelle astronomer gjennom ESOs vitenskapsarkiv.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

• ESOs Cosmic Gems-program
• Bilder av Very Large Telescope
• Bilder tatt med Very Large Telescope

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1521 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.