Kids

eso1525nb — Pressemelding

Kjempegalakse blir stadig større

Messier 87 har fortært en hel galakse gjennom den seneste milliard år

25. juni 2015

Nye observasjoner med ESOs Very Large Telescope har avdekket at den elliptiske kjempegalaksen Messier 87 har satt til livs en mellomstor galakse i løpet av den seneste milliard år. Ved å følge bevegelsene til 300 lysende planetariske stjernetåker har et astronomteam for første gang klart å finne tydelige bevis på denne begivenheten og dessuten sett tegn på lys som kommer fra restene etter det fullstendig istykkerrevne offeret.

Astronomer antar at galakser vokser ved å spise mindre galakser. Bevis for dette er imidlertid ikke alltid like enkle å oppdrive. Hvis du heller vann ut av et glass og ned i en dam, vil det raskt blande seg med vannet i dammen. På samme måte vil stjernene i den mindre «offergalaksen» blande seg med stjernene i det store galaksen uten å etterlate seg klare spor.

Men nå har et astronomteam, ledet av PhD-student Alessia Longobardi ved Max-Planck-Institut für extraterrestrische Physik i Garching i Tyskland, benyttet et snedig triks for å vise at den elliptiske kjempegalaksen Messier 87 har smeltet sammen med en mindre galakse gjennom den seneste milliard år.

«Resultatene demonstrerer at store, lysende strukturer i universet vårt på langt nær har sluttet å vokse. Mange galakser er ikke ferdig utviklet enda!» sier Alessia Longobardi. «Et stort område i Messier 87s ytre halo lyser nå dobbelt så sterkt som det ville gjort dersom kollisjonen ikke hadde funnet sted.»

Messier 87 ligger i midten av Virgo-galaksehopen. Galaksen er en gigantisk ball med stjerner og har en samlet masse på over en billion ganger Solas. Avstanden fra Jorda er omkring 50 millioner lysår.

Det er ikke mulig å observere de bokstavelig talt billioner av stjerner i Messier 87 individuelt – de er rett og slett for mange og for svake. I stedet konsentrerte forskerne seg om planetariske tåker, lysende gasskall rundt døende stjerner [1]. Fordi disse objektene lyser sterkt på en karakteristisk bølgelengde som tilsvarer en sjøgrønn fargetone, er det enkelt for astronomer å skille dem fra omliggende stjerner. Man kan til og med finne ut hvordan de beveger seg i galaksen ved å analysere lyset deres med en kraftig spektrograf [2].

Vannet fra glasset i analogien over er ikke synlig etter at det er sluppet ned i dammen. Men det kan ha etterlatt spor i form av krusninger og andre forstyrrelser, og disse kan observeres dersom det er søle eller andre partikler i dammen. Bevegelsen til de planetariske tåkene, beregnet ved hjelp av FLAMES-spektrografenVery Large Telescope (VLT), gir på samme måte informasjon om galaksesammensmeltingen som har foregått i Messier 87.

«En mellomstor galakse har falt gjennom senteret til Messier 87, og på grunn av de ekstreme tidevannskreftene den opplevde, er dens stjerner nå spredt over et område som er hundre ganger større enn den opprinnelige galaksen,» tilføyer Ortwin Gerhard, medforfatter og leder av dynamikkgruppen ved Max-Planck-Institut für extraterrestrische Physik.

Forskerteamet gjorde også grundige undersøkelser av lysfordelingen i ytterkantene av Messier 87, og fant bevis på at lyset var sterkere enn det burde være. Det ekstra lyset stammer fra stjernene i galaksen som ble spist. Observasjonene viser dessuten at den istykkerrevne galaksen har tilført yngre og mer blålige stjerner til Messier 87. Det gir astronomene grunn til å tro at den før sammensmeltingen var en stjernedannende spiralgalakse.

«Det er utrolig spennende å kunne identifisere stjerner som er spredt over hundretusenvis av lysår i haloen til denne kjempegalaksen, og samtidig kunne se – basert på hastighetene deres – at de faktisk har tilhørt en annen galakse. De grønne planetariske tåkene er som nåler i en høystakk av gylne stjerner,» avslutter medforfatter Magda Arnaboldi ved ESO i Garching i Tyskland.

Fotnoter

[1] Planetariske tåker dannes når sollignende stjerner ender sine liv. En stor del av den utstrålte energien sendes ut på bare noen få bølgelengder, eller såkalte spektrallinjer. Av denne grunn er de de eneste enkeltstjerner man kan måle bevegelsen til i Messier 87s avstand på ca. 50 millioner lysår. De planetariske tåkene fungerer som grøntlysende fyrtårn, som forteller oss hvor de er og hvilken hastighet de beveger seg med.

[2] Disse svært fjerne og dermed meget lyssvake planetariske tåkene var en utfordring å observere selv med Very Large Telescopes store speil og avanserte instrumenter. Strålingen vi mottar fra en gjennomsnittlig planetarisk tåke i haloen til Messier 87, tilsvarer lyset fra to 60-watts lyspærer på Venus observert fra Jorda.

Bevegelsen til de planetariske tåkene langs synslinjen, altså mot eller vekk fra Jorda, gjør at bølgelengdene til spektrallinjene endres – jf. dopplereffekten. Astronomer kan måle de små endringene i bølgelengde ved hjelp av en følsom spektrograf, og videre utlede objektenes hastigheter.

Mer informasjon

Studien presenteres i en forskningsartikkel i journalen Astronomy & Astrophysics Letters 25. juni 2015: «The build-up of the cD halo of M87 – evidence for accretion in the last Gyr» av A. Longobardi et al.

Resultatene ble også presentert på den årlige EWASS-konferansen til European Astronomical Society, som avholdes i La Laguna på Tenerife denne uken.

Forskerteamet består av A. Longobardi (Max-Planck-Institut für extraterrestrische Physik, Garching, Tyskland), M. Arnaboldi (ESO, Garching, Tyskland), O. Gerhard (Max-Planck-Institut für extraterrestrische Physik, Garching, Tyskland) og J.C. Mihos (Case Western University, Cleveland, Ohio, USA).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Alessia Longobardi
Max-Planck-Institut für extraterrestrische Physik
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 30000 3022
E-post: alongobardi@mpe.mpg.de

Magda Arnaboldi
ESO
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6599
E-post: marnabol@eso.org

Ortwin Gerhard
Max-Planck-Institut für extraterrestrische Physik
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 30000 3539
E-post: gerhard@mpe.mpg.de

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1525 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1525nb
Navn:Messier 87
Type:Local Universe : Galaxy : Type : Elliptical
Facility:Very Large Telescope
Instruments:FLAMES
Science data:2015A&A...579L...3L

Bilder

Haloen til galaksen Messier 87
Haloen til galaksen Messier 87
Planetariske tåker i galaksen Messier 87
Planetariske tåker i galaksen Messier 87
Messier 87 i stjernebildet Jomfruen
Messier 87 i stjernebildet Jomfruen

Se også