eso1534nb — Pressemelding

Søskenstjerner

19. august 2015

Åpne stjernehoper er ikke bare populære motiver for astrofotografer. Det har seg slik at de fleste stjerner dannes i større eller mindre hoper, og disse er meget nyttige laboratorier for å studere hvordan stjerner utvikler seg og dør. Stjernene som ble født i denne hopen, kalt IC 4651, oppviser i dag mange forskjellige egenskaper. Bildet er tatt med Wide Field Imager-kameraet ved ESOs La Silla-observatorium.

Den spredte ansamlingen av stjerner i dette nye ESO-bildet er den åpne stjernehopen IC 4651 . Den holder til i vår egen galakse, omtrent 3000 lysår unna Jorda i stjernebildet Alteret. IC 4651 er rundt 1,7 milliarder år gammel, hvilket anses som middelaldrende hva angår åpne stjernehoper. Objektet ble oppdaget av Solon Bailey, som var en foregangsperson i opprettelsen av observatorier i de tørre og høytliggende Andesfjellene, og katalogisert i 1896 av den dansk-irske astronomen John Louis Emil Dreyer.

Vi kjenner så langt til over tusen av disse åpne stjernehopene i Melkeveien. Mange av dem er undersøkt svært grundig. Observasjoner av stjernehoper har gitt oss viktig informasjon om dannelsen og utviklingen til galaksen vår så vel som stjernene den inneholder. Hopene er ikke minst nyttige for astronomer som ønsker å teste teorier for hvordan stjerner med ulik masse utvikler seg.

Medlemmene i IC 4651 ble dannet omtrent på samme tid og fra samme gass- og støvsky [1]. De regnes således som søsken, men de er forholdsvis løst bundet til hverandre. Gravitasjonstiltrekningen stjernene imellom og til den tiloversblivne gassen i hopen er ikke sterk nok til å holde gruppen samlet. Hopens struktur begynner å endre seg etter hvert som stjernene vekselvirker med andre hoper og gasskyer i galaksen, og gassen mellom stjernene enten brukes opp for å skape nye stjerner eller blåses vekk av sterke stjernevinder. Med tiden blir den resterende massen i hopen så liten at stjernene er i stand til å unnslippe. Nylige observasjoner av IC 4651 har avdekket at hopens masse nå tilsvarer 630 ganger Solas masse [2]. Astronomene tror imidlertid at den opprinnelig hadde 5300 ganger mer masse enn Sola og inneholdt minst 8300 stjerner.

IC 4651 er forholdsvis gammel, så deler av den forsvunne massen skyldes store stjerner som allerede har endt sine liv og eksplodert som supernovaer. Brorparten av de tapte stjernene har imidlertid ikke dødd, men derimot vandret sin vei. De ble dratt vekk fra hopen da den passerte en stor gassky eller en nabohop, eller så har de bare sakte drevet bort.

Noen av stjernene som har «stukket av», kan fortsatt være gravitasjonelt bundet til hopen, dog i betydelig avstand fra hopens sentralområde. Resten av stjernene har tatt endelig farvel og blitt del av andre hoper eller slått seg ned andre steder i Melkeveien. Vår egen sol tilhørte trolig en åpen hop som IC 4651, før den og søsknene sine sakte, men sikkert gled fra hverandre og spredte seg utover galaksen vår.

Dette nye bildet er tatt med vidvinkelkameraet Wide Field Imager (WFI), som er permanent montert på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile. Det består av flere CCD-detektorer med totalt 67 millioner piksler, og det store synsfeltet dekker et himmelområde på størrelse med fullmånen. Instrumentet kan observere både synlig og nær-infrarødt lys, og observatørene har mer enn 40 ulike filtre å velge blant. Bare tre av filtrene ble brukt for å lage dette bildet.

Fotnoter

[1] Selv om mange av stjernene på bildet hører til IC 4651, ligger faktisk størstedelen av de mest lyssterke stjernene mellom oss og hopen. Likeledes, flesteparten av de svakeste stjernene befinner seg langt bakenfor hopen.

[2] Dette tallet er faktisk mye større enn anslagene i tidligere studier, som kartla et mindre himmelområde og dermed utelot mange av medlemmene som lå langt unna hopens kjerne.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1534 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1534nb
Navn:IC 4651
Type:Milky Way : Star : Grouping : Cluster : Open
Facility:MPG/ESO 2.2-metre telescope
Instruments:WFI

Bilder

Stjernehopen IC 4651
Stjernehopen IC 4651
Stjernehopen IC 4651 i stjernebildet Alteret
Stjernehopen IC 4651 i stjernebildet Alteret
Vidvinkelbilde av himmelen rundt stjernehopen IC 4651
Vidvinkelbilde av himmelen rundt stjernehopen IC 4651

Videoer

Zoom inn på stjernehopen IC 4651
Zoom inn på stjernehopen IC 4651
Panorering over stjernehopen IC 4651
Panorering over stjernehopen IC 4651

Se også