eso1614nb — Pressemelding

Unikt fragment fra Jordas dannelse vender tilbake etter milliarder av år på fryselager

Haleløs Manx-komet fra Oort-skyen gir hint om solsystemets opprinnelse

29. april 2016

Astronomer har funnet et unikt legeme som ser ut til å være oppbygd av materiale fra det indre solsystem og dannet på samme tid som Jorda, men bevart i den kalde, fjerne Oort-skyen i milliarder av år. Observasjoner med ESOs Very Large Telescope og Canada France Hawaii-teleskopet viser at C/2014 S3 (PANSTARRS) er det første objektet som er oppdaget i en langperiodisk kometbane og som har egenskapene til en uberørt asteroide fra det indre solsystem. Funnet kan gi oss viktige ledetråder til hvordan solsystemet vårt ble til.

Objektet C/2014 S3 (PANSTARRS) ble dannet i det indre solsystem på samme tid som planeten vår, men ble på et tidlig stadium rett og slett kastet ut. Det slår hovedforfatter Karen Meech (Universitetet på Hawaii) og hennes kollegaer fast i en forskningsartikkel publisert i dag i tidsskriftet Science Advances.

Observasjonene indikerer at det er snakk om et steinrikt «urlegeme» og ikke en vanlig asteroide som nylig har forvillet seg utover i solsystemet. Objektet kunne blitt del av steinplanetene, som f.eks. Jorda, men ble i likhet med mange andre slynget ut av det indre solsystem og deretter bevart i sin opprinnelige form i solsystemets kaldeste og aller ytterste region, Oort-skyen, i milliarder av år.

«Vi kjenner til mange asteroider, men de har alle blitt kokt av Sola i flere milliarder år. C/2014 S3 (PANSTARRS) er den første ‘rå’ asteroiden vi har oppdaget. Den har blitt oppbevart i den beste fryseren som finnes,» sier Karen Meech om det uventede funnet.

C/2014 S3 (PANSTARRS) ble først identifisert med Pan-STARRS1-teleskopet som en lite aktiv komet litt over dobbelt så langt unna Sola som Jorda er. Dens nåværende langperiodiske bane (omløpstid ca. 860 år) tyder på at den stammer fra Oort-skyen og at den forholdsvis nylig ble dyttet inn i en bane som bringer den nærmere Sola enn den har vært tidligere.

Forskerteamet merket med en gang at C/2014 S3 (PANSTARRS) var uvanlig. Objektet manglet nemlig den karakteristiske halen som de fleste langperiodiske kometer utvikler når de kommer såpass nær Sola. Det ble definert som en Manx-komet, en betegnelse hentet fra den haleløse katterasen Manx. Noen uker etter at C/2014 S3 (PANSTARRS) ble oppdaget, tok astronomene spektra av det svært lyssvake objektet med ESOs Very Large Telescope (VLT) i Chile.

Grundige analyser av det reflekterte sollyset fra C/2014 S3 (PANSTARRS) forteller forskerne at objektet ligner S-type-asteroider, som vanligvis er å finne i den innerste delen av asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Det ser ikke ut som en typisk komet, som man antar dannes i det ytre solsystem og består av hovedsakelig is, ikke stein. Det virker som materialet er nokså ubehandlet og lite påvirket av solstrålingen, hvilket betyr at det har vært dypfrosset i svært lang tid. Den meget svake kometlignende aktiviteten man har observert på C/2014 S3 (PANSTARRS), kan forklares med at vannis sublimerer. Aktiviteten er rundt en million ganger lavere enn hos aktive langperiodiske kometer i tilsvarende avstand fra Sola.

Forfatterne av den nye forskningsartikkelen konkluderer med at objektet sannsynligvis består av «ferskt» materiale fra det indre solsystem – urstoff som har blitt lagret i Oort-skyen i lang tid og som nå vender tilbake til det indre solsystem.

Det finnes en rekke teoretiske modeller som er i stand til å reprodusere oppbygningen til solsystemet vårt. En viktig forskjell mellom modellene er hvilke forutsigelser de gjør vedrørende objektene som utgjør Oort-skyen. Ulike modeller spår betydelige forskjeller i hyppigheten av islegemer versus steinlegemer. Denne første oppdagelsen av et steinlegeme fra Oort-skyen er derfor en viktig test av de forskjellige teoretiske modellene. Forfatterne anslår at man trenger å observere 50–100 av disse Manx-kometene før man kan skille mellom de gjeldende modellene.

Modellene har også ulik forklaring på hvordan de små jordlignende planetene og de mye større gassplanetene endte opp i de banene de har i dagens solsystem.

«Vi har oppdaget den første steinkometen, og vi leter nå etter flere. Hvor mange vi finner, vil fortelle oss hvorvidt kjempeplanetene vandret gjennom solsystemet vårt da de var unge, eller om de vokste opp mer eller mindre der de er nå, uten å flytte stort på seg,» avslutter medforfatter Olivier Hainaut (ESO, Garching, Tyskland).

Mer informasjon

Studien presenteres i en forskningsartikkel i journalen Science Advances: «Inner Solar System Material Discovered in the Oort Cloud» av Karen Meech et al.

Forskerteamet består av Karen J. Meech (Institute for Astronomy, University of Hawaii, USA), Bin Yang (ESO, Santiago, Chile), Jan Kleyna (Institute for Astronomy, University of Hawaii, USA), Olivier R. Hainaut (ESO, Garching, Tyskland), Svetlana Berdyugina (Institute for Astronomy, University of Hawaii, USA; Kiepenheuer Institut für Sonnenphysik, Freiburg, Tyskland), Jacqueline V. Keane (Institute for Astronomy, University of Hawaii, USA), Marco Micheli (ESA, Frascati, Italia), Alessandro Morbidelli (Université de Nice Sophia-Antipolis, Nice, Frankrike) og Richard J. Wainscoat (Institute for Astronomy, University of Hawaii, USA).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Karen Meech
Institute for Astronomy, University of Hawai`i
Honolulu, HI, USA
Tlf.: +1 808 956 6828
Mob.: +1 720 231 7048
E-post: meech@ifa.hawaii.edu

Olivier Hainaut
ESO Astronomer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6752
Mob.: +49 151 2262 0554
E-post: ohainaut@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1614 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1614nb
Navn:C/2014 S3
Type:Solar System : Interplanetary Body : Comet
Facility:Very Large Telescope

Bilder

Kunstnerisk framstilling av den unike steinkometen C/2014 S3 (PANSTARRS)
Kunstnerisk framstilling av den unike steinkometen C/2014 S3 (PANSTARRS)
Den unike steinkometen C/2014 S3 (PANSTARRS)
Den unike steinkometen C/2014 S3 (PANSTARRS)
Den unike steinkometen C/2014 S3 (PANSTARRS)
Den unike steinkometen C/2014 S3 (PANSTARRS)

Videoer

Den unike steinkometen C/2014 S3 (PANSTARRS)
Den unike steinkometen C/2014 S3 (PANSTARRS)

Se også