eso1616nb — Pressemelding

Stjernespekket fargefest

18. mai 2016

På dette bildet fra ESOs Very Large Telescope (VLT) ser vi mengder av unge, blåhvite stjerner og en fargerik tåke med glødende gass som ble til overs etter siste runde med stjernedannelse. Gasskyene tilhører emisjonståken LHA 120-N55 og lyser fordi de tilføres energi fra hete stjerner i nabolaget. Astronomer studerer vakre himmellandskap som dette for å lære mer om forholdene i områdene hvor nye stjerner fødes.

LHA 120-N55, eller N55 som objektet gjerne kalles, er en glødende gassky i Store magellanske sky. Sistnevnte er en av Melkeveiens satellittgalakser og befinner seg rundt 163 000 lysår unna Jorda. N55 holder til i et gigantisk gasskall, en såkalt superboble med navn LMC 4. Superbobler er ofte hundrevis av lysår i diameter. De dannes når intense stjernevinder fra nydannede stjerner og kraftige sjokkbølger fra supernovaeksplosjoner i fellesskap blåser vekk det meste av gassen og støvet som opprinnelig lå omkring stjernene. Resultatet er enorme, kulerunde «hulrom».

En liten lomme av gass og støv som senere ble til N55, klarte imidlertid å overleve de sterke vindene og sjokkbølgene. N55 er nå en frittstående stjernetåke inni superboblen. En gruppe lyssterke blå og hvite stjerner kalt LH 72 ble i tillegg dannet flere hundre millioner år etter de voldsomme begivenhetene som gav opphav til superboblen. Stjernene i LH 72 er bare noen få millioner år gamle, så de bidro ikke til å fjerne gassen i rommet omkring N55. De representerer i stedet en ny generasjon stjerner i denne himmelregionen.

Denne ferske stjernegenerasjonen forklarer også de vakre fargene vi ser rundt stjernene i dette bildet. Det intense lyset fra de kraftige blå-hvite stjernene stripper vekk elektronene fra hydrogenatomene i N55. Når elektronene deretter finner tilbake til atomkjernene, sendes det ut lys med en karakteristisk rødrosa fargetone. Fargen er et klart tegn på lysende hydrogengass, som igjen er en indikasjon på fersk stjernedannelse.

Selv om stjernefødestuen N55 virker rolig nå, er det store omveltninger i vente om noen millioner år. Da vil nemlig noen av de massive, lyssterke medlemmene i stjernegruppen LH 72 selv eksplodere som supernovaer og spre gassrestene i N55 utover. Vi får da en boble inni en superboble, og syklusen med stjernedød og stjernefødsler vil fortsette å gå sin gang i denne nære naboen til vår egen galakse.

Observasjonene av N55 ble utført med FORS2-instrumentet på Very Large Telescope (VLT). Bildet er laget i forbindelse med ESOs Cosmic Gems-program, der hensikten er å ta bilder av fascinerende, spennende eller vakre himmelobjekter og bruke dem til utdannings- og formidlingsformål. Prosjektet utnytter teleskoptiden som ikke kan brukes til vitenskapelige observasjoner. Dataene som samles inn, kan likevel være aktuelle i forskningsøyemed og gjøres derfor tilgjengelige for profesjonelle astronomer gjennom ESOs vitenskapsarkiv.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1616 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1616nb
Navn:LHA 120-N 55
Type:Local Universe : Nebula : Type : Star Formation
Facility:Very Large Telescope
Instruments:FORS2

Bilder

Den lysende gasskyen LHA 120-N55 i Store magellanske sky
Den lysende gasskyen LHA 120-N55 i Store magellanske sky
Emisjonståken LHA 120-N55 i stjernebildet Gullfisken
Emisjonståken LHA 120-N55 i stjernebildet Gullfisken

Videoer

Zoom inn på den lysende gasskyen LHA 120-N55 i Store magellanske sky
Zoom inn på den lysende gasskyen LHA 120-N55 i Store magellanske sky
Et nærmere blikk på den lysende gasskyen LHA 120-N55 i Store magellanske sky
Et nærmere blikk på den lysende gasskyen LHA 120-N55 i Store magellanske sky

Se også