eso1628nb — Pressemelding

Stjernelab i Skytten

10. august 2016

Den lille ansamlingen av lyssterke blå stjerner øverst til venstre på dette gigantiske bildet er det perfekte kosmiske laboratorium for å studere stjerners liv og død. Stjernehopen har fått navnet Messier 18 og inneholder stjerner som ble skapt ut av en og samme gass- og støvsky. Himmelområdet byr også på rødlysende tåker og mørke bånd av kosmisk støv. Bildet har en størrelse på hele 615 megapiksler og er tatt med VLT Survey Telescope (VST) ved ESOs Paranal-observatorium i Chile.

Messier 18 ble oppdaget og katalogisert i 1764 av Charles Messier i forbindelse med en kartlegging av kometlignende objekter. Som navnet tilsier, er objektet nummer 18 i Messiers berømte katalog [1]. Det holder til i Melkeveibåndet, nærmere bestemt i stjernebildet Skytten. Avstanden fra Jorda er rundt 4600 lysår. Messier 18 er en såkalt åpen stjernehop, en ansamling stjerner som gravitasjonsmessig er forholdsvis løst bundet sammen.

Man kjenner til mer enn tusen åpne hoper i galaksen vår, Melkeveien. De oppviser stor variasjon hva gjelder egenskaper som størrelse og alder, noe som gir astronomene viktige ledetråder til hvordan stjerner fødes, utvikler seg og dør. Hovedgrunnen til at disse objektene er så viktige for astronomene, er at alle stjernene i en hop er dannet fra samme gass- og støvsky.

Messier 18s stjerner er blå og hvite, hvilket indikerer at stjernene er svært unge – trolig bare omkring 30 millioner år. Fordi stjernene er søsken vil eventuelle forskjeller mellom dem bare skyldes deres masse, ikke avstanden fra Jorda eller den kjemiske sammensetningen. Dette faktum gjør stjernehoper særdeles nyttige for å finjustere teorier for stjernedannelse og stjerneutvikling.

I dag vet astronomer at de fleste stjerner blir til i større eller mindre grupper, der hver gruppe har sin opprinnelse i en og samme gassky. Stjernesøsken som gravitasjonsmessig ikke er tett bundet til hverandre, slik som i denne hopen, vil med tiden gå sine egne veier. Årsaken er gravitasjonspåvirkningen fra nabostjerner i hopen eller massive gasskyer utenfor som trekker stjernene mot seg og vekk fra fødestedet. Gass- og støvskyen (også kalt en molekylsky) som omgir de nyfødte stjernene, blåses ofte vekk av kraftige stjernevinder, noe som ytterligere svekker de gravitasjonelle båndene mellom medlemmene i hopen. Vår egen moderstjerne tilhørte trolig for lenge siden en hop à la Messier 18, før den og alle søsknene gradvis ble spredt utover Melkeveien.

De mørke strukturene som slynger seg gjennom bildet, er filamenter av kosmisk støv som blokkerer lyset fra fjerne bakgrunnsstjerner. De rødlysende områdene inneholder ionisert hydrogengass. Unge og ekstremt varme stjerner sender ut intens ultrafiolett stråling som stripper vekk elektronene i atomene i den omliggende gassen. Når atomene fanger inn elektronene igjen, sender de ut lys med den karakteristiske rødfargen vi ser her. Hvis forholdene ligger til rette, kan dette materialet en dag begynne å trekke seg sammen og etter hvert gi opphav til enda en stjerneflokk – en stjernedannelsesprosess som kan gjentas i bortimot det uendelige (jf. pressemelding eso1535).

Dette gigantiske bildet på 30 577 × 20 108 piksler er tatt med OmegaCAM-kameraetkartleggingsteleskopet VST (VLT Survey Telescope) ved ESOs Paranal-observatorium i Chile.

Fotnoter

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1628 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1628nb
Navn:Messier 18, NGC 6613
Type:Milky Way : Star : Grouping : Cluster : Open
Facility:VLT Survey Telescope
Instruments:OmegaCAM

Bilder

Stjernehopen Messier 18 og dens omgivelser
Stjernehopen Messier 18 og dens omgivelser
Stjernehopen Messier 18 i stjernebildet Skytten
Stjernehopen Messier 18 i stjernebildet Skytten
Vidvinkelbilde av himmelen rundt stjernehopen Messier 18
Vidvinkelbilde av himmelen rundt stjernehopen Messier 18

Videoer

Zoom inn på stjernehopen Messier 18
Zoom inn på stjernehopen Messier 18
Et nærmere blikk på himmelområdet rundt stjernehopen Messier 18
Et nærmere blikk på himmelområdet rundt stjernehopen Messier 18

Se også