eso1635nb — Pressemelding

ESOs støvsuger avdekker skjulte stjerner

5. oktober 2016

På dette nye bildet av stjernetåken Messier 78 kaster unge stjerner et blått slør over sine omgivelser, mens røde, gryende stjerner titter fram fra sine støvkokonger. For våre øyne ville de fleste av disse stjernene være skjult bak støv. ESOs VISTA-teleskop (Visible and Infrared Survey Telescope for Astronomy) observerer imidlertid i nær-infrarødt lys, som trenger rett gjennom støvet. Teleskopet er som en diger støvsuger som lar astronomer se dypt inn i hjertet av stjernetåken.

Messier 78, eller bare M78, er en mye studert refleksjonståke. Den holder til om lag 1600 lysår unna, i det velkjente stjernebildet Orion, nærmere bestemt like over og til venstre for de tre stjernene som utgjør Orions belte. Messier 78 er den blålige tåken midt i dette nye himmelpanoramaet. Objektet ble oppdaget av Pierre Méchain i 1780. I desember samme år ble det innlemmet som nummer 78 i den franske astronomen Charles Messiers berømte katalog. Den andre refleksjonståken til høyre i bildet har for øvrig betegnelsen NGC 2071.

Messier 78 framstår med et vakkert blått lys omgitt av mørke bånd på bilder tatt i synlig lys, for eksempel med vidvinkelkameraet Wide Field Imager ved ESOs La Silla-observatorium (jf. pressemeldingen eso1105). Objektet kalles en refleksjonståke fordi små, kosmiske støvpartikler reflekterer og sprer lyset fra de unge, blålige stjernene i hjertet av tåken.

De mørke strukturene er tykke støvskyer som fullstendig blokkerer det synlige lyset bak dem. Slike tette og kalde regioner er gjerne steder hvor stjerner fødes. Observasjoner av Messier 78 og dens naboområder på submillimeterbølgelengder, for eksempel med Atacama Pathfinder Experiment (APEX), er  i stand til å avsløre den svake gløden fra store klumper med støv, som bare er ørlite grann varmere enn sine ekstremt kalde omgivelser (se pressemeldingen eso1219). Med tiden vil disse klumpene trekke seg sammen under sin egen gravitasjon, varmes opp og omsider gi opphav til nye stjerner.

Mellom synlig lys og submillimeterlys finner vi den nær-infrarøde delen av spekteret. Det er på disse bølgelengdene Visible and Infrared Survey Telescope for Astronomy (VISTA) bidrar med viktig informasjon om tåkelandskapet. VISTA-teleskopet ser gjennom støvskyene slik at stjernene inni Messier 78 kommer til syne. Midt i bildet kan man se to meget lyssterke blå superkjemper kalt HD 38563A og HD 38563B. Til høyre i bildet er det en annen slik superkjempe (HD 290861) som lyser opp nabotåken NGC 2071.

Foruten store, blå og hete stjerner kan VISTA også se mange gule og rødlige stjerner som er i ferd med å dannes i de kosmiske støvskyene som slynger seg gjennom himmelregionen. Disse gryende stjernene er hovedsakelig å finne i støvskyene rundt NGC 2071 og langs støvbåndet som strekker seg mot venstre bildekant. Noen av disse er såkalte T Tauri-stjerner. De er forholdsvis varme, men ikke varme nok til at fusjonsprosesser har kommet i gang i kjerneområdet. Om noen titalls millioner år vil de imidlertid være fullverdige stjerner, som sammen med sine andre stjernesøsken vil fortsette å lyse opp den vakre Messier 78-regionen.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1635 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1635nb
Navn:M 78, Messier 78
Type:Milky Way : Nebula : Type : Star Formation
Milky Way : Nebula : Appearance : Emission : H II Region
Facility:Visible and Infrared Survey Telescope for Astronomy
Instruments:VIRCAM

Bilder

Messier 78 avbildet av VISTA
Messier 78 avbildet av VISTA
Messier 78: refleksjonståke i Orion
Messier 78: refleksjonståke i Orion
Sammenligning: Utsnitt av Messier 78-regionen i synlig vs. infrarødt lys
Sammenligning: Utsnitt av Messier 78-regionen i synlig vs. infrarødt lys

Videoer

Zoom inn på VISTAs bilde av Messier 78
Zoom inn på VISTAs bilde av Messier 78
Panorering over VISTAs bilde av Messier 78
Panorering over VISTAs bilde av Messier 78
Sammenligning: Messier 78 i synlig vs. infrarødt lys
Sammenligning: Messier 78 i synlig vs. infrarødt lys

Se også