eso1639nb — Pressemelding

Pillars of Destruction

Den fargerike Carinatåken eroderes av lyssterke stjerner i nabolaget

2. november 2016

Nye og spektakulære observasjoner av enorme søylelignende strukturer i den vakre Carinatåken er nylig utført med MUSE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope. Et internasjonalt astronomteam har analysert strukturene, som bærer tydelig preg av forvitring og ødeleggelse. Lignende søyler i Ørnetåken har fått tilnavnet Pillars of Creation, men man kunne like godt kalt objekter av denne typen for Pillars of Destruction.

De spir- og søylelignende formasjonene vi ser på disse nye bildene av Carinatåken, er store skyer av støv og gass som er del av et omfattende stjernedannelsesområde i stjernebildet Kjølen (Carina på latin). Avstanden fra Jorda er om lag 7500 lysår. Observasjonene ble gjort med MUSE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope (VLT) av et forskerteam ledet av Anna McLeod, en PhD-student ved ESO.

MUSE er et kraftig og meget nyttig instrumentet ettersom det på en og samme tid tar tusenvis av enkeltbilder med litt forskjellig bølgelengde. Dataene fra MUSE kan blant annet brukes til å kartlegge kjemisk sammensetning og andre fysiske egenskaper forskjellige steder i objektet som studeres.

I studien kombinerte astronomene de nye observasjonene med andre bilder av lignende strukturer, nærmere bestemt de såkalte Pillars of Creation [1] («Skapelsens søyler» på norsk) i Ørnetåken og strukturene i tåken NGC 3603. Etter å ha undersøkt totalt ti slike søyler ble det klart at det finnes en nær sammenheng mellom strålingen som nære og massive stjerner sender ut, og egenskapene til de respektive søylene.

En av de første konsekvensene av at en massiv stjerne er født, er ironisk nok at stjernen begynner å ødelegge gass- og støvskyen den ble dannet fra. Tanken om at massive stjerner har stor innvirkning på nabolaget sitt er ikke ny. Slike stjerner er kjent for å sende ut enorme mengder ioniserende stråling, som har nok energi til å slå elektronene ut av atomene i gassen. Det er imidlertid svært vanskelig å skaffe observasjonelle bevis på samspillet mellom slike massive stjerner og omgivelsene deres.

Teamet brukte MUSE-dataene til å analysere effekten denne intense strålingen har på søylene. Prosessen kalles fotofordampning og går kort sagt ut på at gass ioniseres og deretter spres og fordunster. Ved å observere resultatene av fotofordampningen, deriblant den stadig minkende massen i søylene, fant forskerne en klar sammenheng mellom mengden ioniserende stråling fra nære nabostjerner og måten søylene forvitret.

Situasjonen kan virke som en kosmisk katastrofe, der unge, massive stjerner går til angrep på sine skapere. Faktum er at astronomer fortsatt har lite kunnskap om de innviklede tilbakekoblingsmekanismene («feedback») mellom stjernene og søylene. Søylene ser kanskje kompakte og tette ut på bilder, men gass- og støvskyene de består av er faktisk svært tynne. Det er mulig den intense strålingen og de kraftige stjernevindene fra massive stjerner faktisk bidrar til å danne fortettede regioner inni søylene. Disse kan dermed begynne å trekke seg sammen under sin egen gravitasjon og etter hvert gi opphav til nye stjerner.

Disse forbløffende kosmiske søylene bærer på mange hemmeligheter, og MUSE er det perfekte instrument å studere dem med.

Fotnoter

[1] Pillars of Creation er et av de aller mest berømte bildene som er tatt med Romteleskopet Hubble. Strukturene kalles også for elefantsnabler og kan bli flere lysår lange.

Mer informasjon

Studien presenteres i en forskningsartikkel i journalen Monthly Notices of the Royal Astronomical Society: «Connecting the dots: a correlation between ionising radiation and cloud mass-loss rate traced by optical integral field spectroscopy» av A. F. McLeod et al.

Forskerteamet består av A. F. McLeod (ESO, Garching, Tyskland), M. Gritschneder (Universitäts-Sternwarte, Ludwig-Maximilians-Universität, München, Tyskland), J. E. Dale (Universitäts-Sternwarte, Ludwig-Maximilians-Universität, München, Tyskland), A. Ginsburg (ESO, Garching, Tyskland), P. D.Klaassen (UK Astronomy Technology Centre, Royal Observatory Edinburgh, Storbritannia), J. C. Mottram (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), T. Preibisch (Universitäts-Sternwarte, Ludwig-Maximilians-Universität, München, Tyskland), S. Ramsay (ESO, Garching, Tyskland), M. Reiter (University of Michigan Department of Astronomy, Ann Arbor, Michigan, USA) og L. Testi (ESO, Garching, Tyskland).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Anna Faye McLeod
ESO
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6321
E-post: amcleod@eso.org

Mathias Jäger
Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 176 62397500
E-post: mjaeger@partner.eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1639 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1639nb
Navn:Carina Nebula
Type:Milky Way : Nebula
Facility:Very Large Telescope
Instruments:MUSE
Science data:2016MNRAS.462.3537M

Bilder

Regionen R44 i Carinatåken
Regionen R44 i Carinatåken
Pillars of Destruction
Pillars of Destruction
Regionen R18 i Carinatåken
Regionen R18 i Carinatåken
Regionen R37 i Carinatåken
Regionen R37 i Carinatåken
Regionen R45 i Carinatåken
Regionen R45 i Carinatåken
Stjernehopen Trumpler 14
Stjernehopen Trumpler 14
Bok-globuler i Carinatåken
Bok-globuler i Carinatåken
Det mystiske fjellet
Det mystiske fjellet

Videoer

3D-animasjon av Carinatåken
3D-animasjon av Carinatåken
Zoom inn på Carinatåken
Zoom inn på Carinatåken

Se også