eso1701nb — Pressemelding

De skjulte hemmelighetene i Orions skyer

VISTA-teleskopet har tatt sitt mest detaljrike bilde av molekylskyen Orion A i nær-infrarødt

4. januar 2017

Dette nye, spektakulære bildet er ett av de største og mest høyoppløste nær-infrarøde mosaikkbildene tatt av molekylskyen Orion A, som er den mest kjente og nærliggende stjernefabrikken med en avstand på omtrent 1350 lysår fra Jorden. Bildet ble tatt med VISTA-teleskopet ved ESOs Paranal-observatorium i nordlige Chile og avslører mange unge stjerner og andre objekter som vanligvis ligger godt begravd i støvskyer.

Det nye bildet fra kartleggingsprogrammet VISION (Vienna Survey In Orion) er en montasje av bilder tatt i det nær-infrarøde området av spekteret [1]. Bildet viser hele molekylskyen Orion A, én av to enorme molekylskyer i Orionkomplekset, som er en stor gruppe stjernetåker, skyer og stjerner i stjernebildet Orion. Orion A strekker seg omtrent åtte grader sør for den delen av stjernebildet Orion kjent som Orions sverd [2].

VISTA er verdens største kartleggingsteleskop og har et stort synsfelt hvor teleskopet tar bilder med svært sensitive infrarøde detektorer, som gjør teleskopet spesielt egnet til å ta dype infrarøde bilder av høy kvalitet som er påkrevd i det ambisiøse kartleggingsprosjektet som er gjort her.

Kartleggingsprogrammet VISION har resultert i en katalog med nesten 800 000 individuelt identifiserte stjerner, unge stjerneobjekter og fjerne galakser. Dette gir en bedre dybde og dekning enn noe tidligere kartleggingsprogram [3].

VISTA-teleskopet kan se lys som menneskeøyet ikke kan, som gjør det mulig for astronomer å identifisere ellers skjulte objekter i denne stjernefødestuen. Veldig unge stjerner som ikke kan ses i bilder tatt i synlig lys, blir avslørt når de blir observert i lengre, infrarøde bølgelengder, da støvet rundt dem blir mer gjennomsiktig i disse bølgelengdene.

Dette nye bildet representerer et steg i retning av et mer komplett bilde av prosessene bak stjernedannelse i Orion A, både for stjerner med lav og høy masse.

Det mest spektakulære objektet i bildet er den fantastiske Oriontåken, også kjent som Messier 42 [4], sett til venstre i bildet. Dette området danner formen kjent som sverdet i det kjente stjernebildet Orion (Jegeren). VISTA-katalogen inneholder både kjente objekter og nye oppdagelser. Disse inkluderer fem kandidater til nye unge stjerneobjekter, og ti kandidater til galaksehoper.

Andre steder i bildet kan vi se inn i Orion A sine mørke molekylskyer og oppdage mange skjulte skatter, inkludert skiver med materiale som kan føde en ny stjerne, tåker assosiert med nydannede stjerner (Herbig-Haro-objekter), små stjernehoper, og til og med galaksehoper som ligger langt unna Melkeveigalaksen. VISION-katalogen gjør at de tidligste evolusjonære fasene i livene til unge stjerners som befinner seg i nærliggende molekylskyer kan bli studert systematisk.

Dette imponerende detaljerte bildet av Orion A legger grunnlaget for videre studier av stjerner og stjernedannelse. Bildet viser også nok en gang hvor kraftfullt VISTA-teleskopet er til raskt å ta bilder som dekker store deler av himmelen, samt ta bilder dypt i den nær-infrarøde delen av spekteret.

Fotnoter

[1] Kartleggingsprogrammet VISION dekker omtrent 18,3 kvadratgrader av himmelen med en skala på om lag en tredel av et buesekund per piksel.

[2] Den andre store molekylskyen i stjernebildet Orion, er Orion B, som ligger øst for Orions belte.

[3] Den komplette undersøkelsen foretatt av VISION omfatter et større område enn det som er vist i dette bildet, som dekker 39 578 x 23 069 piksler.

[4] Oriontåken ble først beskrevet tidlig i det syttende århundre, men identiteten til oppdageren er usikker. Den franske kometjegeren Messier lagde en nøyaktig skisse av de mest fremtredende trekkene til tåken i midten av det attende århundre og ga den nummeret 42 i sin berømte katalog. Han bevilget også nummeret 43 til den frittliggende og mindre utstrakte regionen nord for hoveddelen av tåken. Senere spekulerte William Herschel i at tåken kunne være «det kaotiske materialet til fremtidige soler», og astronomer har siden den gang oppdaget at tåken faktisk er gass som gløder i det harde ultrafiolette lyset fra unge, varme stjerner som nylig er blitt dannet der.

[5] VISION sin vellykkede kartlegging av Orion vil bli etterfulgt av et nytt og større offentlig kartleggingsprosjekt av andre stjernedannende regioner som også vil gjøres med VISTA-teleskopet. Det har fått navnet VISIONS og vil starte i april 2017.

Mer informasjon

Studien presenteres i en forskningsartikkel i journalen Astronomy & Astrophysics: « VISION – Vienna survey in Orion I. VISTA Orion A Survey» av S. Meingast et al.

Forskerteamet består av: Stefan Meingast (University of Vienna, Vienna, Austria), João Alves (University of Vienna, Vienna, Austria), Diego Mardones (Universidad de Chile, Santiago, Chile) , Paula Teixeira (University of Vienna, Vienna, Austria), Marco Lombardi (University of Milan, Milan, Italy), Josefa Großschedl (University of Vienna, Vienna, Austria), Joana Ascenso (CENTRA, Universidade de Lisboa, Lisbon, Portugal; Universidade do Porto, Porto, Portugal), Herve Bouy (Centro de Astrobiología, Madrid, Spain), Jan Forbrich (University of Vienna, Vienna, Austria), Alyssa Goodman (Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics, Cambridge MA, USA), Alvaro Hacar (University of Vienna, Vienna, Austria), Birgit Hasenberger (University of Vienna, Vienna, Austria), Jouni Kainulainen (Max-Planck-Institute for Astronomy, Heidelberg, Germany), Karolina Kubiak (University of Vienna, Vienna, Austria), Charles Lada (Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics, Cambridge, USA), Elizabeth Lada (University of Florida, Gainesville, USA), André Moitinho (SIM/CENTRA, Universidade de Lisboa, Lisbon, Portugal), Monika Petr-Gotzens (ESO, Garching, Germany), Lara Rodrigues (Universidad de Chile, Santiago, Chile) og Carlos G. Román-Zúñiga (UNAM, Ensenada, Baja California, Mexico).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

• Forskningsartikkelen
• Bilder av VISTA

Kontakter

Maria Hammerstrøm
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1701 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.