eso1723nb — Pressemelding

En historie om tre stjerner

27. juli 2017

Ved å bruke nye observasjoner fra ESOs VLT Survey Telescope, har astronomer oppdaget tre forskjellige populasjoner av nyfødte stjerner i en stjernehop i Oriontåken. Denne uventede oppdagelsen gir svært verdifull ny innsikt for forståelsen av hvordan stjernehoper dannes. Det antyder at utbrudd av ny stjernedannelse kan inntreffe, hvor hvert utbrudd foregår i løpet av en mye raskere tidsskala enn tidligere antatt.

OmegaCAM – det optiske kameraet på ESOs VLT Survey Telescope (VST) – har avbildet den spektakulære Oriontåken og den tilhørende hopen av unge stjerner i detalj, som har resultert i et vakkert nytt bilde. Dette kjente astronomiske objektet er en av de nærmeste stjernehopene med en avstand på omtrent 1350 lysår [1].

Men dette er mer enn bare et pent bilde. Disse dataene som har fantastisk kvalitet, er blitt brukt av et team ledet av ESO-astronomen Giacomo Beccari for nøyaktig å måle lysstyrken og fargene til alle stjernene i Oriontåkehopen. Disse målingene tillot astronomene å bestemme stjernens masse og alder. Til deres overraskelse avslørte dataene tre forskjellige stjernepopulasjoner med potensielt forskjellige aldre.

«Å se på dataene for første gang var en av de ‘Wow!’-øyeblikkene som bare skjer en eller to ganger i en astronoms levetid», sier Beccari, hovedforfatter av artikkelen som presenterer resultatene. «Den utrolige kvaliteten til OmegaCAM-bildene viste uten tvil at vi så tre forskjellige populasjoner av stjerner i de sentrale delene av Oriontåken.»

Monika Petr-Gotzens, medforfatter som også er basert ved ESOs hovedkvarter i Garching i Tyskland, fortsetter: «Dette er svært viktig. Det vi opplever er at stjernene i en klynge i begynnelsen av deres liv ikke ble dannet samtidig. Dette kan bety at vår forståelse av hvordan stjerner dannes i hoper må endres.»

Astronomene så nøye på muligheten for at de forskjellige lysstyrkene og fargene til noen av stjernene kunne skyldes skjulte følgesvenner som ville få stjernene til å se lysere og rødere ut enn de egentlig er, i stedet for å indikere forskjellige aldre. Men denne ideen vil innebære ganske uvanlige egenskaper til stjerneparene som aldri før er blitt observert. Andre målinger av stjernene, som deres rotasjonshastigheter og spektra, indikerte også at de må ha forskjellige aldre [2].

«Selv om vi ennå ikke formelt kan motbevise muligheten for at disse stjernene er binære, synes det mye mer naturlig å akseptere at det vi ser er tre generasjoner av stjerner som er blitt dannet etter hverandre, i løpet av mindre enn tre millioner år», konkluderer Beccari.

De nye resultatene tyder sterkt på at stjernedannelsen i Oriontåkehopen fortsetter periodevis, og raskere enn tidligere antatt.

Fotnoter

[1] Oriontåken er blitt studert av mange av ESOs teleskoper, inkludert bilder i synlig lys fra MPG/ESO 2.2-metre telescope (eso1103) og infrarøde bilder fra VISTA (eso1701) og HAWK-I-instrumentet på Very Large Telescope (eso1625).

[2] Forskningsteamet oppdaget også at hver av de tre forskjellige generasjonene av stjerner roterer med ulike hastigheter – de yngste stjernene roterer raskest, og de eldste stjernene roterer langsommere. I dette scenariet ville stjernene ha dannet seg raskt etter hverandre i løpet av en periode på tre millioner år.

Mer informasjon

Denne forskningen ble presentert i en artikkel med tittelen «A Tale of Three Cities: OmegaCAM discovers multiple sequences in the color­ magnitude diagram of the Orion Nebula Cluster» av G. Beccari og kollegaer, som blir publisert i tidsskriftet Astronomy & Astrophysics.

Teamet består av G. Beccari, M.G. Petr-Gotzens and H.M.J. Boffin (ESO, Garching, Tyskland), M. Romaniello (ESO; Excellence Cluster Universe, Garching, Tyskland), D. Fedele (INAF-Osservatorio Astrofisico di Arcetri, Firenze, Italia), G. Carraro (Dipartimento di Fisica e Astronomia Galileo Galilei, Padova, Italia), G. De Marchi (Science Support Office, European Space Research and Technology Centre (ESA/ESTEC), Nederland), W.J. de Wit (ESO, Santiago, Chile), J.E. Drew (School of Physics, University of Hertfordshire, UK), V.M. Kalari (Departamento de Astronomía, Universidad de Chile, Santiago, Chile), C.F. Manara (ESA/ESTEC), E.L. Martin (Centro de Astrobiologia (CSIC-INTA), Madrid, Spania), S. Mieske (ESO, Chile), N. Panagia (Space Telescope Science Institute, USA); L. Testi (ESO, Garching, Tyskland); J.S. Vink (Armagh Observatory, UK); J.R. Walsh (ESO, Garching, Tyskland); and N.J. Wright (School of Physics, University of Hertfordshire; Astrophysics Group, Keele University, UK).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter)
Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Giacomo Beccari
ESO
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6195
E-post: gbeccari@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1723 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1723nb
Navn:Orion Nebula
Type:Milky Way : Nebula : Appearance : Emission : H II Region
Facility:VLT Survey Telescope
Instruments:OmegaCAM
Science data:2017A&A...604A..22B

Bilder

Oriontåken og stjernehop sett av VLT Survey Telescope
Oriontåken og stjernehop sett av VLT Survey Telescope
Juvelen i Orions sverd
Juvelen i Orions sverd
The Orion Nebula showing three populations of young stars
The Orion Nebula showing three populations of young stars
kun på engelsk

Videoer

ESOcast 118 Light: En historie om tre stjerner (4K UHD)
ESOcast 118 Light: En historie om tre stjerner (4K UHD)
Zoom inn på Oriontåken
Zoom inn på Oriontåken
Panorer over et nytt bilde av Oriontåken
Panorer over et nytt bilde av Oriontåken

Se også