eso1736nb — Pressemelding

Den nærmeste tempererte planeten rundt en stille stjerne er oppdaget

ESOs HARPS-instrument har funnet eksoplanet med jordlignende masse rundt stjernen Ross 128

15. november 2017

En temperert planet med størrelse på Jorden er blitt oppdaget bare 11 lysår fra solsystemet vårt ved hjelp av ESOs unike planetjegerinstrument HARPS. Den nye kloden har betegnelsen Ross 128 b og er nå den nest nærmeste tempererte planeten som er blitt oppdaget, etter Proxima b. Det er også den nærmeste planeten som er oppdaget i bane rundt en inaktiv rød dvergstjerne, noe som kan øke sannsynligheten for at denne planeten potensielt kan opprettholde liv. Ross 128 b vil være et hovedmål for ESOs Extremely Large Telescope, som vil kunne søke etter biomarkører i planetens atmosfære.

Et team som arbeider med ESOs High Accuracy Radial velocity Planet Searcher (HARPS) ved La Silla-observatoriet i Chile, har funnet ut at en eksoplanet med lav masse går i bane rundt den røde dvergstjernen Ross 128 hver 9,9 dag. Planeten er på størrelse med Jorden og forventes å være temperert, med en overflatetemperatur som kan være nær Jordens. Ross 128 er den «roligste» nærliggende stjernen som har en så temperert eksoplanet.

«Denne oppdagelsen er basert på mer enn et tiår med intensiv overvåking av HARPS, kombinert med toppmoderne datareduksjons- og analyseteknikker. Bare HARPS har vist en slik presisjon, og den er fortsatt den beste planetjegeren av sin type, 15 år etter at den begynte å operere», forklarer Nicola Astudillo-Defru (Genève observatorium – Universitetet i Genève, Sveits), som er medforfatter av den vitenskapelige artikkelen som presenterer oppdagelsen.

Røde dverger er noen av de kaldeste, mest lyssvake – og mest vanlige – stjernene i universet. Dette gjør dem til svært gode mål for å lete etter eksoplaneter, og de blir derfor studert i økende grad. Hovedforfatteren av artikkelen, Xavier Bonfils (Institut de Planétologie et d'Astrophysique de Grenoble – Université Grenoble-Alpes/CNRS, Grenoble, Frankrike), har kalt sitt observasjonsprogram med HARPS for «The shortcut to happiness» («Snarveien til lykke» på norsk), da det er lettere å oppdage små, kalde søsken av Jorden rundt disse stjernene, enn rundt stjerner som ligner på Solen [1].

Mange røde dvergstjerner, inkludert Proxima Centauri, kan sende ut plasmastormer som noen ganger kan bade planetene sine i dødelig ultrafiolett stråling og røntgenstråling. Det ser imidlertid ut til at Ross 128 er en mye roligere stjerne. Planetene dens kan derfor være de nærmest kjente planetene som kan ha komfortable boligområdet for potensielle livsformer.

Selv om Ross 128 for tiden befinner seg 11 lysår unna Jorden, beveger den seg mot oss og forventes å bli vår nærmeste nabostjerne om bare 79 000 år – et øyeblikk i kosmisk sammenheng. Ross 128 b vil da ta kronen fra Proxima b og bli den nærmeste eksoplaneten til Jorden!

Med dataene fra HARPS fant teamet ut at eksoplaneten Ross 128 b går i bane 20 ganger nærmere sin stjerne enn Jorden går i bane rundt Solen. Til tross for denne nærheten, mottar Ross 128 b bare 1,38 ganger mer stråling enn Jorden. Som en følge av dette vurderes Ross 128 bs likevektstemperatur å ligge mellom –60 og 20 °C, takket være den lille kalde og lyssvake røde dvergverdenen som har litt over halvparten av overflatemperaturen til Solen. Mens forskerne som er involvert i denne oppdagelsen anser Ross 128 b for å være en temperert planet, er det fortsatt usikkerhet om hvorvidt planeten ligger inni, utenfor eller på grensen av den beboelige sonen, der flytende vann kan eksistere på en planets overflate [2].

Astronomer oppdager nå stadig flere tempererte eksoplaneter, og neste trinn vil være å studere atmosfæren, sammensetningen og kjemien mer detaljert. Deteksjonen av biomarkører som oksygen i atmosfæren til den nærmeste eksoplaneten vil være et stort neste skritt, som ESOs Extremely Large Telescope (ELT) er i toppposisjon for å kunne gjøre [3].

«Nye anlegg ved ESO vil først spille en kritisk rolle i å telle planeter med masse tilnærmet lik Jorden som kan benyttes til karakterisering. Spesielt vil NIRPS, den infrarøde armen til HARPS, øke effektiviteten ved å observere røde dverger, som avgir mesteparten av sin stråling i infrarøde bølgelengder. Deretter vil ELT gi oss muligheten til å observere og karakterisere en stor del av disse planetene», avslutter Xavier Bonfils.

Fotnoter

[1] En planet som går i bane nær en rød dvergstjerne med lav masse, har en større gravitasjonseffekt på stjernen enn en lignende planet som kretser lenger ut fra en mer massiv stjerne som Solen. Som et resultat er hastigheten på denne «refleksbevegelsen» mye lettere å få øye på. Men det faktum at røde dverger er mer lyssvake, gjør det vanskeligere å samle nok signal til de nøyaktige målingene som trengs.

[2] Den beboelige sonen er definert av rekkevidden av baner rundt en stjerne der en planet kan ha riktig temperatur for at flytende vann skal eksistere på planets overflate.

[3] Dette er bare mulig for de svært få eksoplanetene som er nærme nok til å være mulig å oppløse og adskille fra stjernene sine.

Mer informasjon

Denne studien ble presentert i den vitenskapelige artikkelen «A temperate exo-Earth around a quiet M dwarf at 3.4 parsecs» av X. Bonfils et al. i tidsskriftet Astronomy & Astrophysics.

Teamet består av X. Bonfils (Univ. Grenoble Alpes, CNRS, IPAG, Grenoble, Frankrike), N. Astudillo-Defru (Observatoire de Genève, Université de Genève, Sauverny, Sveits), R. Díaz (CONICET – Universidad de Buenos Aires, Instituto de Astronomía og Física del Espacio (IAFE), Buenos Aires, Argentina), J.-M. Almenara (Observatoire de Genève, Université de Genève, Sauverny, Sveits), T. Forveille (IPAG), F. Bouchy (Observatoire de Genève, Université de Genève, Sauverny, Sveits), X. Delfosse (IPAG), C. Lovis (Observatoire de Genève, Université de Genève, Sauverny, Sveits), M. Mayor (Observatoire de Genève, Université de Genève, Sauverny, Sveits), F. Murgas (Instituto de Astrofísica de Canarias, La Laguna, Tenerife, Spania), F. Pepe (Observatoire de Genève, Université de Genève, Sauverny, Sveits), N.C. Santos (Instituto de Astrofísica e Ciências do Espaço og Universidade do Porto, Portugal), D. Ségransan (Observatoire de Genève, Université de Genève, Sauverny, Sveits), S. Udry (Observatoire de Genève, Université de Genève, Sauverny, Sveits) og A. Wüstafnsche (IPAG).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter og norsk kontaktperson(
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Xavier Bonfils
Institut de Planétologie et d'Astrophysique de Grenoble – Université Grenoble-Alpes/CNRS
Grenoble, France
E-post: xavier.bonfils@univ-grenoble-alpes.fr

Nicola Astudillo-Defru
Geneva Observatory – University of Geneva
Geneva, Switzerland
E-post: nicola.astudillo@unige.ch

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1736 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1736nb
Navn:Ross 128
Type:Milky Way : Star : Circumstellar Material : Planetary System
Facility:ESO 3.6-metre telescope
Instruments:HARPS

Bilder

Kunstnerisk fremstilling av planet Ross 128 b
Kunstnerisk fremstilling av planet Ross 128 b
Himmelen rundt den røde dvergstjernen Ross 128
Himmelen rundt den røde dvergstjernen Ross 128
Den røde dvergstjernen Ross 128 i stjernebildet Jomfruen
Den røde dvergstjernen Ross 128 i stjernebildet Jomfruen

Videoer

ESOcast 137 Light: Temperert planet i bane rundt stille rød dverg (4K UHD)
ESOcast 137 Light: Temperert planet i bane rundt stille rød dverg (4K UHD)
Zoom inn på Ross 128
Zoom inn på Ross 128
Fly gjennom planetsystemet til Ross 128
Fly gjennom planetsystemet til Ross 128

Se også