eso1811nb — Pressemelding

SPHERE avslører et fascinerende utvalg av støvskiver rundt unge stjerner

11. april 2018

Nye bilder fra SPHERE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope avslører skiver av støv rundt nærliggende unge stjerner i større detalj enn tidligere. Støvskivene viser et bisart utvalg av former, størrelser og strukturer, inkludert tegn til planeter som fortsatt er i ferd med å dannes.

SPHERE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope (VLT) i Chile gjør det mulig for astronomer å utestenge det sterke lyset fra nærliggende stjerner for å få bedre oversikt over områdene rundt dem. Denne samlingen av nye SPHERE-bilder er bare et utvalg av de mange støvskivene som finnes rundt unge stjerner.

De ulike skivene er svært forskjellige i størrelse og form. Noen skiver inneholder lyse ringer, noen mørke ringer, og noen likner hamburgere. De varierer også dramatisk i utseende avhengig av deres orientering på himmelen, fra sirkelformede skiver til tynne skiver som settes nesten direkte fra siden.

SPHEREs hovedoppgave er å oppdage og studere gigantiske eksoplaneter som går i bane rundt stjerner ved hjelp av direkte avbildning. Men instrumentet er også et av de beste verktøyene som finnes for å ta bilder av støvskivene rundt unge stjerner – områder hvor planeter kan være i ferd med å dannes. Å studere slike støvskiver er avgjørende for å undersøke sammenhengen mellom egenskapene til skivene og dannelsen og tilstedeværelsen av planeter.

Mange av de unge stjernene som er avbildet her kommer fra en ny studie av T Tauri-stjerner, en klasse av stjerner som er svært unge (mindre enn 10 millioner år gamle) og som varierer i lysstyrke. Skivene rundt disse stjernene inneholder gass, støv og planetesimaler. Planetesimaler er byggeklossene til planeter og forløperen til planetsystemer.

Disse bildene viser også hvordan vårt eget solsystem kan ha sett ut i de tidlige stadiene av dets dannelse for mer enn fire milliarder år siden.

De fleste av de presenterte bildene ble tatt som en del av DARTTS-S-undersøkelsen (Discs ARound T Tauri Stars with SPHERE). Avstandene til stjernene varierte fra 230 til 550 lysår unna Jorden. Til sammenligning er Melkeveien omtrent 100 000 lysår på tvers, så disse stjernene er relativt sett svært nærme Jorden. Men selv på denne avstanden er det veldig utfordrende å ta gode bilder av lyset som reflekteres svakt av støvskivene, siden skivene er så lyssvake sammenlignet med det blendende lyset fra stjernene de omgir.

En annen ny SPHERE-observasjon er oppdagelsen av en skive rundt stjernen GSC 07396-00759 som ses rett fra siden, funnet av SHINE-undersøkelsen (SpHere INfrared-undersøkelsen for Exoplanets). Denne røde stjernen er medlem av et flerstjernesystem som også er inkludert i stjerneutvalget til DARTTS-S. Men merkelig nok synes denne nyoppdagede skiven å være mer utviklet enn den gassrike skiven rundt T Tauri-stjernen i samme system, selv om de har samme alder. Denne forskjellen i de evolusjonære tidsskalaene til skiver rundt to stjerner med samme alder er en annen grunn til at astronomene er ivrige etter å finne ut mer om støvskiver og deres egenskaper.

Astronomer har brukt SPHERE til å ta mange andre imponerende bilder også til andre studier, inkludert en planets samspill med en støvskive, banebevegelsene innenfor et system, og tidsutviklingen til en skive.

De nye resultatene fra SPHERE, kombinert med data fra andre teleskoper som ALMA, revolusjonerer astronomers forståelse av omgivelsene rundt unge stjerner og de komplekse mekanismene for planetdannelse.

Mer informasjon

Bildene av T Tauri-stjerneskivene ble presentert i den vitenskapelige artikkelen «Disks Around T Tauri Stars With SPHERE (DARTTS-S) I: SPHERE/IRDIS Polarimetric Imaging of 8 Prominent T Tauri Disks» av H. Avenhaus et al. som kommer i tidsskriftet Astrophysical Journal.

Oppdagelsen av skiven rundt stjernen GSC 07396-00759 er rapportert i artikkelen «A new disk discovered with VLT/SPHERE around the M star GSC 07396-00759» av E. Sissa et al., som kommer i tidsskriftet Astronomy & Astrophysics.

Det første teamet består av Henning Avenhaus (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland; ETH Zurich, Institute for Particle Physics and Astrophysics, Zurich, Sveits; Universidad de Chile, Santiago, Chile), Sascha P. Quanz (ETH Zurich, Institute for Particle Physics and Astrophysics, Zurich, Sveits; National Center of Competence in Research “PlanetS”), Antonio Garufi (Universidad Autonónoma de Madrid, Madrid, Spania), Sebastian Perez (Universidad de Chile, Santiago, Chile; Millennium Nucleus Protoplanetary Disks Santiago, Chile), Simon Casassus (Universidad de Chile, Santiago, Chile; Millennium Nucleus Protoplanetary Disks Santiago, Chile), Christophe Pinte (Monash University, Clayton, Australia; Univ. Grenoble Alpes, CNRS, IPAG, Grenoble, Frankrike), Gesa H.-M. Bertrang (Universidad de Chile, Santiago, Chile), Claudio Caceres (Universidad Andrés Bello, Santiago, Chile), Myriam Benisty (Unidad Mixta Internacional Franco-Chilena de Astronomía, CNRS/INSU; Universidad de Chile, Santiago, Chile; Univ. Grenoble Alpes, CNRS, IPAG, Grenoble, Frankrike) and Carsten Dominik (Anton Pannekoek Institute for Astronomy, University of Amsterdam, Nederland).

Det andre teamet består av E. Sissa (INAF-Osservatorio Astronomico di Padova, Padova, Italia), J. Olofsson (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland; Universidad de Valparaíso, Valparaíso, Chile), A. Vigan (Aix-Marseille Université, CNRS, Laboratoire d’Astrophysique de Marseille, Marseille, Frankrike), J.C. Augereau (Université Grenoble Alpes, CNRS, IPAG, Grenoble, Frankrike) , V. D’Orazi (INAF-Osservatorio Astronomico di Padova, Padova, Italia), S. Desidera (INAF-Osservatorio Astronomico di Padova, Padova, Italia), R. Gratton (INAF-Osservatorio Astronomico di Padova, Padova, Italy), M. Langlois (Aix-Marseille Université, CNRS, Laboratoire d’Astrophysique de Marseille Marseille, Frankrike; CRAL, CNRS, Université de Lyon, Ecole Normale Suprieure de Lyon, Frankrike), E. Rigliaco (INAF-Osservatorio Astronomico di Padova, Padova, Italia), A. Boccaletti (LESIA, Observatoire de Paris-Meudon, CNRS, Université Pierre et Marie Curie, Université Paris Diderot, Meudon, Frankrike), Q. Kral (LESIA, Observatoire de Paris-Meudon, CNRS, Université Pierre et Marie Curie, Université Paris Diderot, Meudon, Frankrike; Institute of Astronomy, University of Cambridge, Cambridge, Storbritannia), C. Lazzoni (INAF-Osservatorio Astronomico di Padova, Padova, Italia; Universitá di Padova, Padova, Italia), D. Mesa (INAF-Osservatorio Astronomico di Padova, Padova, Italia; University of Atacama, Copiapo, Chile), S. Messina (INAF-Osservatorio Astrofisico di Catania, Catania, Italia), E. Sezestre (Université Grenoble Alpes, CNRS, IPAG, Grenoble, Frankrike), P. Thébault (LESIA, Observatoire de Paris-Meudon, CNRS, Université Pierre et Marie Curie, Université Paris Diderot, Meudon, Frankrike), A. Zurlo (Universidad Diego Portales, Santiago, Chile; Unidad Mixta Internacional Franco-Chilena de Astronomia, CNRS/INSU; Universidad de Chile, Santiago, Chile; INAF-Osservatorio Astronomico di Padova, Padova, Italia), T. Bhowmik (Université Grenoble Alpes, CNRS, IPAG, Grenoble, Frankrike), M. Bonnefoy (Université Grenoble Alpes, CNRS, IPAG, Grenoble, Frankrike), G. Chauvin (Université Grenoble Alpes, CNRS, IPAG, Grenoble, Frankrike; Universidad Diego Portales, Santiago, Chile), M. Feldt (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), J. Hagelberg (Université Grenoble Alpes, CNRS, IPAG, Grenoble, Frankrike), A.-M. Lagrange (Université Grenoble Alpes, CNRS, IPAG, Grenoble, Frankrike), M. Janson (Stockholm University, Stockholm, Sweden; Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), A.-L. Maire (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), F. Ménard (Université Grenoble Alpes, CNRS, IPAG, Grenoble, Frankrike), J. Schlieder (NASA Goddard Space Flight Center, Greenbelt, Maryland, USA; Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Germany), T. Schmidt (Université Grenoble Alpes, CNRS, IPAG, Grenoble, Frankrike), J. Szulági (Institute for Particle Physics and Astrophysics, ETH Zurich, Zurich, Sveits; Institute for Computational Science, University of Zurich, Zurich, Sveits), E. Stadler (Université Grenoble Alpes, CNRS, IPAG, Grenoble, Frankrike), D. Maurel (Université Grenoble Alpes, CNRS, IPAG, Grenoble, Frankrike), A. Deboulbé (Université Grenoble Alpes, CNRS, IPAG, Grenoble, Frankrike), P. Feautrier (Université Grenoble Alpes, CNRS, IPAG, Grenoble, Frankrike), J. Ramos (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland) and R. Rigal (Anton Pannekoek Institute for Astronomy, Amsterdam, The Nederland).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile og med Australia som en strategisk partner. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope og det verdensledende Very Large Telescope Interferometer, samt de to kartleggingsteleskopene VISTA som observerer i infrarødt og VLT Survey Telescope som observerer i synlig lys. ESO er også en viktig partner i to fasiliteter ved Chajnantor, APEX og ALMA, som er nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge Extremely Large Telescope (ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som ser opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter & norsk pressekontakt)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Henning Avenhaus
Max Planck Institute for Astronomy
Heidelberg, Germany
E-post: havenhaus@gmail.com

Elena Sissa
INAF - Astronomical Observatory of Padova
Padova, Italy
E-post: elena.sissa@inaf.it

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1811 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1811nb
Navn:GSC 07396-00759
Type:Milky Way : Star : Circumstellar Material : Disk
Facility:Very Large Telescope
Instruments:SPHERE
Science data:2018ApJ...863...44A
2018A&A...613L...6S

Bilder

SPHERE-bilder av et utvalg støvskiver rundt unge stjerner
SPHERE-bilder av et utvalg støvskiver rundt unge stjerner
SPHERE-bilde av støvskiven rundt stjernen GSC 07396-00759
SPHERE-bilde av støvskiven rundt stjernen GSC 07396-00759
SPHERE-bilde av støvskiven rundt stjernen IM Lupi
SPHERE-bilde av støvskiven rundt stjernen IM Lupi

Videoer

ESOcast 156 Light: Rare og fantastiske støvskiver (4K UHD)
ESOcast 156 Light: Rare og fantastiske støvskiver (4K UHD)

Se også