eso1836nb — Pressemelding

ALMA og MUSE oppdager en galaktisk fontene

6. november 2018

Observasjoner fra ALMA og data fra MUSE-spektrografen på ESOs VLT har avslørt en kolossal fontene av molekylær gass fra et sort hull i den mest lyssterke galaksen i galaksehopen Abell 2597. Den fullstendige galaktiske syklusen av tilstrømning og utstrømning som driver denne store kosmiske fontenen har aldri før blitt observert i samme system.

Bare en milliard lysår unna i den nærliggende galaksehopen Abell 2597, ligger en gigantisk galaktisk fontene. Et massivt sort hull i hjertet av en fjern galakse er blitt observert å pumpe kald molekylær gass ut i rommet, som deretter regner tilbake på det sorte hullet. Inn- og utløpet av en så stor kosmisk fontene har aldri før blitt observert i kombinasjon, og har sin opprinnelse i de innerste 100 000 lysårene av den mest lyssterke galaksen i Abell 2597-hopen.

«Dette er muligens det første systemet der vi finner klare bevis for både kald molekylær gassinnstrømning mot det sorte hullet og utstrømning fra jetstrålene som det sorte hullet skyter ut», forklarte Grant Tremblay fra Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics og tidligere ESO Fellow, som ledet denne studien. «Det supermassive sorte hullet i midten av denne gigantiske galaksen virker som en mekanisk pumpe i en fontene.» 

Tremblay og hans team brukte ALMA til å spore posisjonen og bevegelsen til molekyler av karbonmonoksid i tåken. Disse kalde molekylene, med temperaturer så lave som minus 250–260 °C, faller innover mot det sorte hullet. Teamet brukte også data fra MUSE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope for å spore varmere gass som skytes ut i rommet av det sorte hullet i form av jetstråler.

«Det unike aspektet her er en svært detaljert kombinert analyse av kilden ved å brukte data fra ALMA og MUSE», forklarer Tremblay. «De to fasilitetene gir en utrolig kraftig kombinasjon.»

Sammen danner disse to datasettene et komplett bilde av prosessen: Kald gass faller mot det sorte hullet, antenner det sorte hullet og forårsaker at det sorte hullet sender ut raske jetstråler av glødende plasma ut i rommet. Disse jetstrålene sendes ut fra det sorte hullet i en spektakulær galaktisk fontene. Uten håp om å unnslippe galaksens gravitasjonsfelt, nedkjøles plasmaet, bremses ned, og regner til slutt ned på det sorte hullet, hvor syklusen begynner på nytt.

Denne enestående observasjonen kan kaste lys over livssyklusen til galakser. Teamet spekulerer i om det kan hende at denne prosessen ikke bare er vanlig, men også viktig for å forstå galaksedannelse. Mens innstrømning og utstrømning av kald molekylær gass begge er blitt oppdaget tidligere, er dette første gang begge er blitt detektert i ett system. Dermed er dette de første bevisene på at de to fenomenene er en del av samme store prosess.

Abell 2597 ligger i stjernebildet Vannmannen. Galaksehopens navn stammer fra at den er tatt med i Abell-katalogen over rike galaksehoper. Katalogen inneholder også galaksehoper som Fornax-hopen, Herkules-hopen og Pandoras hop.

Mer informasjon

Denne studien ble presentert i den vitenskapelige artikkelen «A Galaxy-Scale Fountain of Cold Molecular Gas Pumped by a Black Hole» i tidsskriftet The Astrophysical Journal.

Teamet bestod av: G. R. Tremblay (Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics, Cambridge, USA; Yale Center for Astronomy and Astrophysics, Yale University, New Haven, USA), F. Combes (LERMA, Observatoire de Paris, Sorbonne University, Paris, Frankrike), J. B. R. Oonk (ASTRON, Dwingeloo, Nederland; Leiden Observatory, Nederland), H. R. Russell (Institute of Astronomy, Cambridge University, Storbritannia), M. A. McDonald (Kavli Institute for Astrophysics and Space Research, Massachusetts Institute of Technology, Cambridge, USA), M. Gaspari (Department of Astrophysical Sciences, Princeton University, USA), B. Husemann (Max-Planck-Institut für Astronomie, Heidelberg, Tyskland), P. E. J. Nulsen (Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics, Cambridge, USA; ICRAR, University of Western Australia, Crawley, Australia), B. R. McNamara (Physics & Astronomy Department, Waterloo University, Canada), S. L. Hamer (CRAL, Observatoire de Lyon, Université Lyon, Frankrike), C. P. O’Dea (Department of Physics & Astronomy, University of Manitoba, Winnipeg, Canada; School of Physics & Astronomy, Rochester Institute of Technology, USA), S. A. Baum (School of Physics & Astronomy, Rochester Institute of Technology, USA; Faculty of Science, University of Manitoba, Winnipeg, Canada), T. A. Davis (School of Physics & Astronomy, Cardiff University, Storbritannia), M. Donahue (Physics and Astronomy Department, Michigan State University, East Lansing, USA), G. M. Voit (Physics and Astronomy Department, Michigan State University, East Lansing, USA), A. C. Edge (Department of Physics, Durham University, Storbritannia), E. L. Blanton (Astronomy Department and Institute for Astrophysical Research, Boston University, USA), M. N. Bremer (H. W. Wills Physics Laboratory, University of Bristol, Storbritannia), E. Bulbul (Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics, Cambridge, USA), T. E. Clarke (Naval Research Laboratory Remote Sensing Division, Washington, DC, USA), L. P. David (Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics, Cambridge, USA), L. O. V. Edwards (Physics Department, California Polytechnic State University, San Luis Obispo, USA), D. Eggerman (Yale Center for Astronomy and Astrophysics, Yale University, New Haven, USA), A. C. Fabian (Institute of Astronomy, Cambridge University, Storbritannia), W. Forman (Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics, Cambridge, USA), C. Jones (Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics, Cambridge, USA), N. Kerman (Yale Center for Astronomy and Astrophysics, Yale University, New Haven, USA), R. P. Kraft (Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics, Cambridge, USA), Y. Li (Center for Computational Astrophysics, Flatiron Institute, New York, USA; Department of Astronomy, University of Michigan, Ann Arbor, USA), M. Powell (Yale Center for Astronomy and Astrophysics, Yale University, New Haven, USA), S. W. Randall (Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics, Cambridge, USA), P. Salomé (LERMA, Observatoire de Paris, Sorbonne University, Paris, Frankrike), A. Simionescu (Institute of Space and Astronautical Science [ISAS], Kanagawa, Japan), Y. Su (Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics, Cambridge, USA), M. Sun (Department of Physics and Astronomy, University of Alabama in Huntsville, USA), C. M. Urry (Yale Center for Astronomy and Astrophysics, Yale University, New Haven, USA), A. N. Vantyghem (Physics & Astronomy Department, Waterloo University, Canada), B. J. Wilkes (Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics, Cambridge, USA) og J. A. ZuHone (Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics, Cambridge, USA).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile og med Australia som en strategisk partner. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope og det verdensledende Very Large Telescope Interferometer, samt de to kartleggingsteleskopene VISTA som observerer i infrarødt og VLT Survey Telescope som observerer i synlig lys. ESO er også en viktig partner i to fasiliteter ved Chajnantor, APEX og ALMA, som er nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge Extremely Large Telescope (ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som ser opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter & norsk pressekontakt)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Grant Tremblay
Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics
Cambridge, USA
Tlf.: +1 207 504 4862
E-post: grant.tremblay@cfa.harvard.edu

Francoise Combes
LERMA, Paris Observatory
Paris, France
E-post: francoise.combes@obspm.fr

Calum Turner
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6670
E-post: pio@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1836 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1836nb
Navn:Abell 2597
Type:Local Universe : Galaxy : Grouping : Cluster
Facility:Atacama Large Millimeter/submillimeter Array, Very Large Telescope
Science data:2018ApJ...865...13T

Bilder

ALMA og MUSE oppdager en galaktisk fontene
ALMA og MUSE oppdager en galaktisk fontene
Digitized Sky Survey-bilde av området rundt Abell 2597
Digitized Sky Survey-bilde av området rundt Abell 2597
Abell 2597 i stjernebildet Vannmannen
Abell 2597 i stjernebildet Vannmannen

Videoer

ESOcast 182 Light: ALMA og MUSE oppdager en galaktisk fontene (4K UHD)
ESOcast 182 Light: ALMA og MUSE oppdager en galaktisk fontene (4K UHD)
Zoom inn på en galaktisk fontene
Zoom inn på en galaktisk fontene

Se også