eso1902nb — Pressemelding

Et flyktig kosmisk øyeblikk

Cosmic Gems-programmet til European Southern Observatory fotograferer det siste åndedraget til en døende stjerne

22. januar 2019

Den svake gløden som kommer fra den planetariske tåken ESO 577-24 vil bare fortsette i kort tid – rundt 10 000 år fremover, et lite øyeblikk i astronomisk sammenheng. ESOs Very Large Telescope har fotografert dette skallet av glødende ionisert gass som er synlige i sentrum av dette bildet – det siste åndedraget til en døende stjerne. Når gasskallet som utgjør denne planetariske tåken utvider seg og blir mer lyssvak, vil den sakte forsvinne fra syne.

Den planetariske tåken ESO 577-2 – et skall av glødende gass som sprer seg i rommet – dominerer dette bildet [1]. Denne planetariske tåken er restene etter en død kjempestjerne som har kastet av seg sine ytre gasslag og etterlatt en liten, intenst varm dvergstjerne. Denne stjerneresten vil gradvis avkjøles og falmes, der den lever ut sine dager som spøkelset til en engang stor, rød kjempe.

Røde kjemper er stjerner som har kommet til slutten av livet etter å ha brukt opp hydrogenbrennstoffet i kjernen sin og deretter begynt å trekke seg sammen som følge av gravitasjonskreftene. Etterhvert som en rød kjempe krymper, vil det enorme trykket sette i gang kjernen til stjernen igjen og få den til å kaste sine ytre gasslag ut i verdensrommet i form av en kraftig stjernevind. Den døende stjernens glødende kjerne sender ut ultrafiolett stråling som er intens nok til å ionisere disse utkastede gasslagene og få dem til å skinne. Resultatet er det vi ser som en planetarisk tåke – et siste, flyktig testament til en gammel stjerne i slutten av livet sitt [2].

Denne blendende planetariske tåken ble oppdaget som en del av National Survey Society – Palomar Observatory Sky Survey på 1950-tallet, og ble registrert i Abell Catalogue of Planetary Nebulae i 1966 [3]. Med en avstand på rundt 1400 lysår fra Jorden er den spøkelsesaktige ESO 577-24 kun synlig gjennom et kraftig teleskop. Når dvergstjernen kjøler seg ned, vil tåken fortsette å utvide seg i rommet og langsomt falme til vi ikke kan se den lenger.

Dette bildet av ESO 577-24 ble tatt som en del av ESO Cosmic Gems-programmet, et initiativ som produserer bilder av interessante, spennende eller visuelt attraktive objekter til bruk i utdanning og formidling ved hjelp av ESO-teleskoper. Programmet benytter teleskoptid som ikke kan brukes til vitenskapelige observasjoner. Likevel blir dataene samlet og gjort tilgjengelig for astronomer gjennom ESO Science Archive.

Fotnoter

[1] Planetariske tåker ble først observert av astronomer på 1700-tallet. For dem så tåkenes svake glød og skarpe konturer ut til å ligne på planetene i solsystemet.

[2] Når Solen vår utvikler seg til en rød kjempe, vil den ha nådd den ærverdige alderen på 10 milliarder år. Men det er ingen grunn til panikk, for Solen er for tiden bare 5 milliarder år gammel.

[3] Astronomiske objekter har ofte en rekke offisielle navn, hvor forskjellige kataloger gir objektene forskjellige betegnelser. Det formelle navnet på dette objektet i Abell Catalogue of Planetary Nebulae er PN A66 36.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile og med Australia som en strategisk partner. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope og det verdensledende Very Large Telescope Interferometer, samt de to kartleggingsteleskopene VISTA som observerer i infrarødt og VLT Survey Telescope som observerer i synlig lys. ESO er også en viktig partner i to fasiliteter ved Chajnantor, APEX og ALMA, som er nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge Extremely Large Telescope (ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som ser opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter & norsk pressekontakt)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Calum Turner
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
E-post: pio@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1902 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1902nb
Navn:ESO 577-24
Type:Milky Way : Nebula : Type : Planetary
Facility:Very Large Telescope
Instruments:FORS2

Bilder

Et flyktig kosmisk øyeblikk
Et flyktig kosmisk øyeblikk
Digitized Sky Survey-bilde av området rundt den planetariske tåken ESO 577-24
Digitized Sky Survey-bilde av området rundt den planetariske tåken ESO 577-24
Den planetariske tåken ESO 577-24 i stjernebildet Jomfruen
Den planetariske tåken ESO 577-24 i stjernebildet Jomfruen

Videoer

ESOcast 191 Light: Et flyktig kosmisk øyeblikk
ESOcast 191 Light: Et flyktig kosmisk øyeblikk
Panorer over den planetariske tåken ESO 577-24
Panorer over den planetariske tåken ESO 577-24
Zoom inn på den planetariske tåken ESO 577-24
Zoom inn på den planetariske tåken ESO 577-24

Se også