eso1908nb — Pressemelding

Nøyaktig lokalisering av Gaia for kartlegging av Melkeveien

ESOs VST hjelper til med å fastslå romfartøyets bane for å muliggjøre det mest nøyaktige kartet over enn en milliard stjerner noen sinne

2. mai 2019

Dette bildet, et kompositt av flere observasjoner tatt av ESOs VLT Survey Telescope (VST), viser ESA-romfartøyet Gaia som et svakt spor av prikker over den nedre halvdelen av det stjernefylte synsfeltet. Disse observasjonene ble tatt som en del av et pågående samarbeidsprosjekt for å måle Gaias bane og forbedre nøyaktigheten av dets enestående stjernekart.

Gaia, som drives av Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA), undersøker himmelen fra Jordens bane for å skape det største, mest presise tredimensjonale kartet av galaksen. For et år siden lanserte Gaia-oppdraget sin mye etterlengtede andre datautgivelse, som inneholdt høy presisjonsmålinger – posisjoner, avstander og egenbevegelser – for mer enn en milliard stjerner i vår Melkeveigalakse. Denne katalogen har ført til viktige studier på mange områder innen astronomi, som adresserer strukturen, opprinnelsen og utviklingen av Melkeveien. Gaia har generert mer enn 1700 vitenskapelige publikasjoner siden oppskytningen i 2013.

For å nå nøyaktigheten som er nødvendig for Gaias himmelkart, er det avgjørende å finne posisjonen til romfartøyet fra Jorden. Derfor, mens Gaia skanner himmelen og samler data for stjerner, overvåker astronomer romfartøyets posisjon regelmessig ved hjelp av et globalt nettverk av optiske teleskoper, inkludert VST på ESOs Paranal Observatory [1]. VST er for øyeblikket det største kartleggingsteleskopet som observerer himmelen i synlig lys, og registrerer Gaias posisjon på himmelen annen hver natt hele året.

«Gaia-observasjoner krever en spesiell observasjonsprosedyre», forklarte Monika Petr-Gotzens, som har koordinert gjennomføringen av ESOs observasjoner av Gaia siden 2013. «Romfartøyet er det vi kaller et ‘bevegelige mål’, da det beveger seg raskt i forhold til bakgrunnsstjerner – å spore Gaia er ganske utfordrende!»

«VST er det perfekte verktøyet for å bestemme bevegelsen til Gaia», utbroderer Ferdinando Patat, leder av ESOs Observing Programs Office. «Å bruke et av ESOs førsteklasses bakkebaserte anlegg for å styrke romobservasjoner er et godt eksempel på vitenskapelig samarbeid.»

«Dette er et spennende rom-bakke-samarbeid som benytter et av ESOs teleskoper i verdensklasse for å forankre observasjonene til ESAs stjernekartlegger», kommenterte Timo Prusti, Gaia prosjektforsker ved ESA.

VST-observasjonene brukes av ESAs flydynamikkeksperter for å spore Gaia og raffinere kunnskapen om romfartøyets bane. Grundig kalibrering er nødvendig for å forvandle observasjonene – der Gaia bare er en lysprikk blant de lyse stjernene – til meningsfylt baneinformasjon. Data fra Gaias andre utgivelse ble brukt til å identifisere hver av stjernene i synsfeltet, og tillot romfartøyets posisjon å bli beregnet med forbløffende presisjon – opp til 20 millibuesekunder.

«Dette er en utfordrende prosess: Vi bruker Gaias målinger av stjernene for å kalibrere posisjonen til Gaia og til slutt forbedre målingene av stjernene», forklarer Timo Prusti.

«Etter forsiktig og langvarig databehandling har vi nå oppnådd nøyaktigheten som kreves for at de grunnleggende observasjonene av Gaia skal implementeres som en del av banebestemmelsen», sier Martin Altmann, leder av Ground Based Optical Tracking (GBOT)-kampanjen hos Centre for Astronomy ved Heidelberg Universitet i Tyskland.

GBOT-informasjonen vil bli brukt til å forbedre kunnskapen om Gaias bane, ikke bare for observasjoner som kommer, men også for alle dataene som er samlet fra Jorden i de foregående årene, noe som fører til forbedringer i dataprodukter som vil bli inkludert i fremtiden utgivelser.

Fotnoter

[1] Dette samarbeidet mellom ESO og ESA er bare ett av flere samarbeidsprosjekter som har dratt nytte av kompetansen til begge organisasjonene. Den 20. august 2015 undertegnet ESA og ESOs generaldirektør en samarbeidsavtale for å muliggjøre samarbeid gjennom prosjekter som disse.

Mer informasjon

For å fremme utveksling mellom astrofysikkrelaterte rombaserte oppdrag og bakkebaserte anlegg, samt mellom deres respektive lokalsamfunn, samler ESA og ESO kreftene sine for å organisere en rekke internasjonale astronomimøter. Det første ESA-ESO-fellesverkstedet finner sted i november 2019 hos ESO, og en innkalling av forslag til det andre verkstedet, som skal finne sted i 2020 hos ESA, er for tiden åpen.

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile og med Australia som en strategisk partner. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope og det verdensledende Very Large Telescope Interferometer, samt de to kartleggingsteleskopene VISTA som observerer i infrarødt og VLT Survey Telescope som observerer i synlig lys. ESO er også en viktig partner i to fasiliteter ved Chajnantor, APEX og ALMA, som er nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge Extremely Large Telescope (ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som ser opp på himmelen.

Det europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) er Europas inngangsport til verdensrommet. Målet er å forme utviklingen av Europas romkapasitet og sikre at investeringer i verdensrommet fortsetter å gi fordeler til innbyggerne i Europa og verden. ESA er en internasjonal organisasjon med 22 medlemsstater. Ved å koordinere de økonomiske og intellektuelle ressursene til medlemmene, kan organisasjonen gjennomføre programmer og aktiviteter langt utover evnene til det enkelte europeiske land.

ESAs Gaia-satellitt ble skutt opp i 2013 for å skape det mest presise tredimensjonale kartet over mer enn en milliard stjerner i Melkeveien. Oppdraget har gitt ut to sett med data hittil: Gaia Data Release 1 i 2016 og Gaia Data Release 2 i 2018. Flere utgivelser vil følge de kommende årene.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter & norsk pressekontakt)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Calum Turner
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6670
E-post: pio@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1908 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1908nb
Navn:Gaia
Type:Solar System : Technology : Spacecraft
Facility:VLT Survey Telescope
Instruments:OmegaCAM

Bilder

Nøyaktig lokalisering av Gaia for kartlegging av Melkeveien
Nøyaktig lokalisering av Gaia for kartlegging av Melkeveien
Nøyaktig lokalisering av Gaia for kartlegging av Melkeveien (annotert)
Nøyaktig lokalisering av Gaia for kartlegging av Melkeveien (annotert)
Kartlegging av himmelen
Kartlegging av himmelen
Romfartøyet Gaia
Romfartøyet Gaia
Gaias utsikt over Melkeveien
Gaias utsikt over Melkeveien

Videoer

ESOcast 200 Light: ESO bidrar til å kartlegge galaksen
ESOcast 200 Light: ESO bidrar til å kartlegge galaksen
Animasjon av Gaias bane
Animasjon av Gaias bane

Se også