eso1910nb — Pressemelding

ESO bidrar til å beskytte Jorden mot farlige asteroider

VLT observerte en forbigående dobbelasteroide som raste forbi Jorden i 70 000 km/t

3. juni 2019

De unike egenskapene til SPHERE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope har gjort det mulig å ta de skarpeste bildene av en dobbelasteroide da den fløy forbi Jorden 25. mai. Selv om denne dobbelasteroiden ikke var et truende objekt, brukte forskerne muligheten til å øve på responsen på et farlig jordnært objekt, noe som viste at ESOs teknologi kan være kritisk innen planetarisk forsvar.

Det internasjonale Asteroid Warning Network (IAWN) koordinert en kryssorganisert observasjonskampanje av asteroiden 1999 KW4 da den fløy forbi Jorden med en minste avstand på 5,2 millioner km [1] den 25. mai 2019. Asteroiden er ca. 1,3 km bred, og utgjør ingen risiko for Jorden. Siden banen til asteroiden er kjent, kunne forskere forutsi forbiflyvningen og forberede observasjonskampanjen.

ESO ble med i kampanjen med flaggskipteleskopet Very Large Telescope (VLT). VLT er utstyrt med SPHERE – en av de få instrumentene i verden som er i stand til å ta bilder skarpe nok til å skille asteroidens to komponenter fra hverandre, som er adskilt med rundt 2,6 km.

SPHERE ble designet for å observere eksoplaneter. Dets toppmoderne adaptive optikk (AO)-system korrigerer for atmosfærens turbulens, og tar bilder som er like skarpe som om teleskopet var utplassert i verdensrommet. Det er også utstyrt med koronograf for å redusere lyset fra lyssterke stjerner, slik at det er mulig å avsløre lyssvake eksoplaneter som går i bane rundt dem.

SPHERE tok en pause fra sine vanlige eksoplanetjaktende nattobservasjoner, slik at data fra teleskopet kunne hjelpe astronomer med å karakterisere dobbelasteroiden. Spesielt er det nå mulig å måle om den mindre asteroidekomponenten har samme sammensetning som den større komponenten.

«Disse dataene, kombinert med alle de som er samlet av andre teleskoper gjennom IAWN-kampanjen, vil være avgjørende for å evaluere effektive avbøyningsstrategier dersom en asteroide viser seg å være på kollisjonskurs med Jorden», forklarte ESO-astronomen Olivier Hainaut . «I verste fall er denne kunnskapen avgjørende for å forutsi hvordan en asteroide kan samhandle med atmosfæren og Jordens overflate, slik at vi kan redusere skaden ved en kollisjon.» 

«Dobbelasteroiden suste mot Jorden i mer enn 70 000 km/t, noe som gjorde den utfordrende å observere med VLT», sa Diego Parraguez, som styrte teleskopet. Han måtte bruke all sin kompetanse for å låse teleskopet på den raske asteroiden og avbilde den med SPHERE.

Bin Yang, som er VLT-astronom, erklærte: «Da vi så satellitten i de AO-korrigerte bildene, var vi veldig begeistret. I det øyeblikk følte vi at alle anstrengelsene var verdt det.» Mathias Jones, en annen VLT-astronom involvert i disse observasjonene, utdypet: «Under observasjonene var atmosfæriske forhold litt ustabile. I tillegg var asteroiden relativt lyssvak og beveget seg veldig fort over himmelen, noe som gjør disse observasjonene spesielt utfordrende og forårsaket at AO-systemet krasjet flere ganger. Det var flott å se vårt harde arbeid lønnet seg til tross for vanskelighetene!» 

Mens 1999 KW4 ikke utgjør en kollisjonsfare, har den en slående likhet med en annen dobbelasteroide kalt Didymos som kan utgjøre en trussel mot Jorden en gang i fjern fremtid.

Didymos og dens følgesvenn Didymoon, er målet for et fremtidig banebrytende planetarisk forsvarseksperiment. NASAs DART-romfartøy vil kollidere med Didymoon i et forsøk på å endre dens bane rundt sin større tvilling, for å teste muligheten for å avbøye asteroider. Etter kollisjonen vil ESAs Hera-oppdrag undersøke Didymos-asteroidene i 2026 for å samle nøkkelinformasjon, inkludert Didymons masse, overflateegenskaper og formen på DART-krateret.

Suksessen til slike oppdrag er avhengig av samarbeid mellom organisasjoner, og sporing av jordnære objekter er et hovedfokus for samarbeidet mellom ESO og ESA. Dette samarbeidet har vært aktivt siden deres første vellykkede sporing av en potensielt farlig jordnær asteroide tidlig i 2014.

«Vi er glade for å være med på å holde Jorden trygg fra asteroider», sa Xavier Barcons, ESOs generaldirektør. «I tillegg til å benytte VLTs sofistikerte evner, jobber vi med ESA for å lage prototyper for et stort nettverk for å ta oppdagelsen, sporingen og karakteriseringen av asteroider til neste nivå.» 

Det nære møtet med 1999 KW4 kommer bare en måned før Asteroid Day, en offisiell FN-dag for informasjon og bevisstgjøring om asteroider, som markeres 30. juni. Arrangementer vil bli avholdt over hele verden, og ESO vil være blant de store astronomiske organisasjonene som deltar. ESO Supernova Planetarium & Visitor Centre arrangerer en rekke aktiviteter med temaet asteroider på dagen, og publikum inviteres til å delta i markeringen.

Fotnoter

[1] Denne avstanden er omtrent 14 ganger avstanden til Månen – nær nok til å studere, men ikke nær nok til å være truende! Mange små asteroider flyr forbi Jorden mye nærmere enn 1999 KW4, og noen ganger nærmere enn Månen. Jordens siste møte med en asteroide fant sted den 15. februar 2013, da en tidligere ukjent asteroide på 18 meter eksploderte da den kom inn i atmosfæren over den russiske byen Chelyabinsk. Skaden som ble produsert av den etterfølgende sjokkbølgen forårsaket at ca. 1500 personer ble skadd.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile og med Australia som en strategisk partner. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope og det verdensledende Very Large Telescope Interferometer, samt de to kartleggingsteleskopene VISTA som observerer i infrarødt og VLT Survey Telescope som observerer i synlig lys. ESO er også en viktig partner i to fasiliteter ved Chajnantor, APEX og ALMA, som er nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge Extremely Large Telescope (ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som ser opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter & norsk pressekontakt)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Calum Turner
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6670
E-post: pio@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1910 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1910nb
Navn:Asteroid
Type:Solar System : Interplanetary Body : Asteroid
Facility:Very Large Array
Instruments:SPHERE

Bilder

Sammenligning av observasjon og kunstnerisk fremstilling av asteroiden 1999 KW4
Sammenligning av observasjon og kunstnerisk fremstilling av asteroiden 1999 KW4
Minste avstand mellom asteroiden 1999 KW4 og Jorden
Minste avstand mellom asteroiden 1999 KW4 og Jorden
Kunstnerisk fremstilling av asteroiden 1999 KW4
Kunstnerisk fremstilling av asteroiden 1999 KW4

Videoer

ESOcast 202 Light: ESO bidrar til å beskytte Jorden mot farlige asteroider
ESOcast 202 Light: ESO bidrar til å beskytte Jorden mot farlige asteroider
Kunstnerisk fremstilling av asteroiden 1999 KW4
Kunstnerisk fremstilling av asteroiden 1999 KW4

Se også