eso1916nb — Pressemelding

En kosmisk kringle

Tvilling-babystjerner vokser i et forvridd nettverk av gass og støv

4. oktober 2019

Astronomer som bruker ALMA har tatt et ekstremt høyoppløst bilde som viser to støvskiver der unge stjerner vokser, matet av et komplekst kringleformet nettverk av filamenter av gass og støv. Å observere dette bemerkelsesverdige fenomenet kaster nytt lys over de tidligste fasene i stjernenes liv og hjelper astronomer med å bestemme forholdene der dobbeltstjerner fødes.

De to babystjernene ble funnet i systemet [BHB2007] 11, som er det yngste medlemmet av en liten stjernehop i den mørke stjernetåken Barnard 59, som igjen er en del av den interstellare støvskyen kalt Pipetåken. Tidligere observasjoner av dette dobbeltstjernesystemet viste den ytre strukturen. Takket være den høye oppløsningen til Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) og et internasjonalt team av astronomer ledet av forskere fra Max Planck Institute for Extraterrestrial Physics (MPE) i Tyskland, kan vi nå også se den indre strukturen.

«Vi ser to kompakte objekter som vi tolker som støvskiver rundt de to unge stjernene», forklarer Felipe Alves fra OED som ledet studien. Stjernen trekker til seg materie fra ringen for å bli større. «Størrelsen på hver av disse skivene tilsvarer asteroidebeltet i solsystemet vårt, og avstanden mellom dem er 28 ganger avstanden mellom solen og jorden», bemerker Alves.

De to skivene er omgitt av en større skive med en total masse på rundt 80 ganger Jupiters masse. Den større skiven viser et komplekst nettverk av støvstrukturer fordelt i spiralformer – omtrent som sløyfene til en kringle. «Dette er et veldig viktig resultat», understreker Paola Caselli, administrerende direktør i MPE, leder for Center for Astrochemical Studies og medforfatter av studien. «Vi har endelig avbildet den komplekse strukturen til unge dobbeltstjerner med fôringsfilamentene deres som koblet dem til skiven de ble født i. Dette gir viktige begrensninger for nåværende modeller vi har for stjernedannelse.»

Babystjernene trekker til seg masse fra den større skiven i to trinn. Det første trinnet er når masse blir overført fra den store skiven til de to mindre skivene i vakre, virvlende løkker, som det nye ALMA-bildet viser. Dataanalysen avdekket også at den minst massive, men lysere skiven av de to – den i den nedre delen av bildet – trekker til seg mer materie. I det andre trinnet anskaffer stjernene masse fra sine omkringliggende skiver. «Vi forventer at denne to-nivåsprosessen vil drive dynamikken i dobbeltstjernesystemet i løpet av stjernenes vekstfase», legger Alves til. «Selv om den gode overensstemmelsen mellom disse observasjonene og teorien allerede er veldig lovende, må vi studere flere unge dobbeltstjernesystemer i detalj for bedre å forstå hvordan flerstjernesystemer dannes.»

Fotnoter

Denne studien ble presentert i en vitenskapelige artikkel publisert 3. oktober 2019 i tidsskriftet Science.

Teamet bestod av: F.O. Alves (Center for Astrochemical Studies, Max Planck Institute for Extraterrestrial Physics, Garching, Tyskland), P. Caselli (Center for Astrochemical Studies, Max Planck Institute for Extraterrestrial Physics, Tyskland), J.M. Girart (Institut de Ciències de l’Espai, Consejo Superior de Investigaciones Científicas, Spania og Institut d’Estudis Espacials de Catalunya, Spania), D. Segura-Cox (Center for Astrochemical Studies, Max Planck Institute for Extraterrestrial Physics, Garching, Tyskland), G.A.P. Franco (Departamento de Física, Instituto de Ciências Exatas, Universidade Federal de Minas Gerais, Brazil), A. Schmiedeke (Center for Astrochemical Studies, Max Planck Institute for Extraterrestrial Physics, Garching, Tyskland) og B. Zhao (Center for Astrochemical Studies, Max Planck Institute for Extraterrestrial Physics, Garching, Tyskland).

Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) er et internasjonalt samarbeid mellom ESO, det amerikanske National Science Foundation (NSF), National Institutes of Natural Sciences (NINS) i Japan samt vertsnasjonen Chile. ALMA finansieres av ESO på vegne av organisasjonens medlemsland, av NSF i samarbeid med National Research Council (NRC) i Canada og National Science Council (NSC) i Taiwan, og av NINS i samarbeid med Academia Sinica (AS) i Taiwan og Korea Astronomy and Space Science Institute (KASI). Byggingen og driften av ALMA ledes av ESO på vegne av organisasjonens medlemsland, av National Radio Astronomy Observatory (NRAO), som styres av Associated Universities Inc. (AUI), på vegne av Nord-Amerika, og av National Astronomical Observatory of Japan (NAOJ) på vegne av Øst-Asia. Joint ALMA Observatory (JAO) står for den overordnede ledelse og administrasjon av byggefasen, oppstart og drift av ALMA.

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile og med Australia som en strategisk partner. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope og det verdensledende Very Large Telescope Interferometer, samt de to kartleggingsteleskopene VISTA som observerer i infrarødt og VLT Survey Telescope som observerer i synlig lys. ESO er også en viktig partner i to fasiliteter ved Chajnantor, APEX og ALMA, som er nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge Extremely Large Telescope (ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som ser opp på himmelen.

Mer informasjon

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter & norsk pressekontakt)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Felipe Alves
Center for Astrochemical Studies — Max Planck Institute for Extraterrestrial Physics
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 30000 3897
E-post: falves@mpe.mpg.de

Mariya Lyubenova
ESO Head of Media Relations
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6188
E-post: pio@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1916 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1916nb
Navn:Barnard 59, [BHB2007] 11, Pipe Nebula
Type:Milky Way : Nebula : Type : Star Formation
Facility:Atacama Large Millimeter/submillimeter Array
Science data:2019Sci...366...90A

Bilder

En kosmisk kringle
En kosmisk kringle
Pipetåkens munnstykke
Pipetåkens munnstykke
Barnard 59, en mørk tåke i stjernebildet Slangebæreren
Barnard 59, en mørk tåke i stjernebildet Slangebæreren

Videoer

ESOcast 208 Light: En kosmisk kringle (4K UHD)
ESOcast 208 Light: En kosmisk kringle (4K UHD)
Animasjon av to støvskiver som går i bane og trekker til seg støv og gass
Animasjon av to støvskiver som går i bane og trekker til seg støv og gass

Se også