eso1918nb — Pressemelding

ESO-teleskop avslører det som kan være den minste dvergplaneten i solsystemet så langt

28. oktober 2019

Astronomer som bruker ESOs SPHERE-instrument på Very Large Telescope (VLT) har avslørt at asteroiden Hygiea kan klassifiseres som en dvergplanet. Objektet er det fjerde største i asteroidebeltet etter Ceres, Vesta og Pallas. For første gang har astronomer observert Hygiea i tilstrekkelig høy oppløsning til å studere overflaten og bestemme dens form og størrelse. De fant ut at Hygiea er sfærisk, og potensielt overtar Ceres sin plass som den minste dvergplaneten i solsystemet.

Som et objekt i asteroidebeltet tilfredsstiller Hygiea automatisk tre av de fire kravene for å bli klassifisert som en dvergplanet: Den går i bane rundt sola, den er ikke en måne, og i motsetning til en planet har den ikke ryddet nabolaget rundt banen sin rundt sola. Det fjerde og siste kravet er at den må ha høy nok masse til at dens egen tyngdekraft vil trekke den sammen til en omtrent sfærisk form. Dette er hva VLT-observasjoner nå har avslørt om Hygiea.

«Takket være den unike evnen til SPHERE-instrumentet på VLT, som er et av de kraftigste avbildningssystemene i verden, kunne vi avsløre Hygieas form, som viser seg å være nesten sfærisk», sier hovedforsker Pierre Vernazza fra Laboratoire d'Astrophysique de Marseille i Frankrike. «Takket være disse bildene kan Hygiea bli klassifisert som en dvergplanet, den minste i solsystemet så langt.»

Teamet brukte også SPHERE-observasjonene for å bestemme Hygieas størrelse nærmere, og har funnet en diameter på drøyt 430 km. Pluto, den mest kjente av dvergplanetene, har en diameter nær 2400 km, mens Ceres er nær 950 km i størrelse.

Overraskende nok avslørte observasjonene også at Hygiea mangler det veldig store nedslagskrateret som forskerne forventet å se på overflaten. Dette rapporterer teamet i studien som ble publisert i dag i Nature Astronomy. Hygiea er hovedmedlemmet i en av de største asteroidefamiliene, med nærmere 7000 medlemmer som alle stammer fra samme foreldreobjekt. Astronomer forventet at hendelsen som førte til dannelsen av denne tallrike familien, hadde satt et stort, dypt merke på Hygiea.

«Dette resultatet kom virkelig som en overraskelse, da vi ventet tilstedeværelsen av et stort nedslagskrater, slik tilfellet er på Vesta», sier Vernazza. «Selv om astronomene observerte Hygieas overflate med en dekning på 95 %, kunne de bare identifisere to kratere. Ingen av disse kunne ha blitt forårsaket av nedslaget som dannet Hygiea-familien av asteroider, som har et volum som er sammenlignbart med et 100 km stort objekt. De er for små», forklarer studieforfatter Miroslav Brož ved Astronomical Institute of Charles University i Praha i Tsjekkia.

Teamet bestemte seg for å undersøke dette nærmere. Ved å bruke numeriske simuleringer, avledet de at Hygieas sfæriske form og store familie av asteroider sannsynligvis er et resultat av en stor frontkollisjon med et stort prosjektil med diameter mellom 75 og 150 km. Simuleringene deres viser at denne voldsomme kollisjonen sannsynligvis skjedde for rundt 2 milliarder år siden og knuste foreldreobjektet fullstendig. Når restebitene satte seg sammen igjen, ga de Hygiea sin runde form og tusenvis av ledsagende asteroider. «En slik kollisjon mellom to store objekter i asteroidebeltet er unik for de siste 3–4 milliarder årene», sier Pavel Ševeček, doktorgradsstudent ved Astronomical Institute of Charles University som også deltok i studien.

Å studere asteroider i detalj har vært mulig takket være fremskritt innen både numerisk beregning og kraftigere teleskoper. «Takket være VLT og det nye generasjons adaptiv optiske-instrumentet SPHERE, avbilder vi nå asteroider i asteroidebeltet med enestående oppløsning. Dette lukker gapet mellom bakkebaserte og interplanetariske romobservasjoner», konkluderer Vernazza.

Mer informasjon

Denne studien ble presentert i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Nature Astronomy 28. oktober 2019.

Teamet består av P. Vernazza (Aix Marseille Université, CNRS, Laboratoire d'Astrophysique de Marseille, Marseille, Frankrike), L. Jorda (Aix Marseille Université, CNRS, Laboratoire d'Astrophysique de Marseille, Marseille, Frankrike), P. Ševeček (Institute of Astronomy, Charles University, Praha, Tsjekkia), M. Brož (Institute of Astronomy, Charles University, Praha, Tsjekkia), M. Viikinkoski (Mathematics and Statistics, Tampere University, Tampere, Finland), J. Hanuš (Institute of Astronomy, Charles University, Praha, Tsjekkia), B. Carry (Université Côte d'Azur, Observatoire de la Côte d'Azur, CNRS, Laboratoire Lagrange, Nice, Frankrike), A. Drouard (Aix Marseille Université, CNRS, Laboratoire d'Astrophysique de Marseille, Marseille, Frankrike), M. Ferrais (Space Sciences, Technologies and Astrophysics Research Institute, Université de Liège, Liège, Belgia), M. Marsset (Department of Earth, Atmospheric and Planetary Sciences, MIT, Cambridge, MA, USA), F. Marchis (Aix Marseille Université, CNRS, Laboratoire d'Astrophysique de Marseille, Marseille, Frankrike, and SETI Institute, Carl Sagan Center, Mountain View, USA), M. Birlan (Observatoire de Paris, Paris, Frankrike), E. Podlewska-Gaca (Astronomical Observatory Institute, Faculty of Physics, Adam Mickiewicz University, Poznań, Polen, and Institute of Physics, University of Szczecin, Polen), E. Jehin (Space Sciences, Technologies and Astrophysics Research Institute, Université de Liège, Liège, Belgia), P. Bartczak (Astronomical Observatory Institute, Faculty of Physics, Adam Mickiewicz University, Poznań, Polen), G. Dudzinski (Astronomical Observatory Institute, Faculty of Physics, Adam Mickiewicz University, Poznań, Polen), J. Berthier (Observatoire de Paris, Paris, Frankrike), J. Castillo-Rogez (Jet Propulsion Laboratory, California Institute of Technology, Pasadena, California, USA), F. Cipriani (European Space Agency, ESTEC – Scientific Support Office, Nederland), F. Colas (Observatoire de Paris, Paris, Frankrike), F. DeMeo (Department of Earth, Atmospheric and Planetary Sciences, MIT, Cambridge, MA, USA), C. Dumas (TMT Observatory, Pasadena, USA), J. Durech (Institute of Astronomy, Charles University, Praha, Tsjekkia), R. Fetick (Aix Marseille Université, CNRS, Laboratoire d'Astrophysique de Marseille, Marseille, Frankrike and ONERA, The French Aerospace Lab, Chatillon Cedex, Frankrike), T. Fusco (Aix Marseille Université, CNRS, Laboratoire d'Astrophysique de Marseille, Marseille, Frankrike and and ONERA, The French Aerospace Lab, Chatillon Cedex, Frankrike), J. Grice (Université Côte d'Azur, Observatoire de la Côte d'Azur, CNRS, Laboratoire Lagrange, Nice, Frankrike and Open University, School of Physical Sciences, The Open University, Milton Keynes, Storbritannia), M. Kaasalainen (Mathematics and Statistics, Tampere University, Tampere, Finland), A. Kryszczynska (Astronomical Observatory Institute, Faculty of Physics, Adam Mickiewicz University, Poznań, Polen), P. Lamy (Aix Marseille Université, CNRS, Laboratoire d'Astrophysique de Marseille, Marseille, Frankrike), H. Le Coroller (Aix Marseille Université, CNRS, Laboratoire d'Astrophysique de Marseille, Marseille, Frankrike), A. Marciniak (Astronomical Observatory Institute, Faculty of Physics, Adam Mickiewicz University, Poznań, Polen), T. Michalowski (Astronomical Observatory Institute, Faculty of Physics, Adam Mickiewicz University, Poznań, Polen), P. Michel (Université Côte d'Azur, Observatoire de la Côte d'Azur, CNRS, Laboratoire Lagrange, Nice, Frankrike), N. Rambaux (Observatoire de Paris, Paris, Frankrike), T. Santana-Ros (Departamento de Fı́sica, Universidad de Alicante, Alicante, Spania), P. Tanga (Université Côte d'Azur, Observatoire de la Côte d'Azur, CNRS, Laboratoire Lagrange, Nice, Frankrike), F. Vachier (Observatoire de Paris, Paris, Frankrike), A. Vigan (Aix Marseille Université, CNRS, Laboratoire d'Astrophysique de Marseille, Marseille, Frankrike), O. Witasse (European Space Agency, ESTEC – Scientific Support Office, Nederland), B. Yang (European Southern Observatory, Santiago, Chile), M. Gillon (Space Sciences, Technologies and Astrophysics Research Institute, Université de Liège, Liège, Belgia), Z. Benkhaldoun (Oukaimeden Observatory, High Energy Physics and Astrophysics Laboratory, Cadi Ayyad University, Marrakech, Marokko), R. Szakats (Konkoly Observatory, Research Centre for Astronomy and Earth Sciences, Hungarian Academy of Sciences, Budapest, Ungarn), R. Hirsch (Astronomical Observatory Institute, Faculty of Physics, Adam Mickiewicz University, Poznań, Polen), R. Duffard (Instituto de Astrofísica de Andalucía, Glorieta de la Astronomía S/N, Granada, Spania), A. Chapman (Buenos Aires, Argentina), J. L. Maestre (Observatorio de Albox, Almeria, Spania).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile og med Australia som en strategisk partner. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope og det verdensledende Very Large Telescope Interferometer, samt de to kartleggingsteleskopene VISTA som observerer i infrarødt og VLT Survey Telescope som observerer i synlig lys. ESO er også en viktig partner i to fasiliteter ved Chajnantor, APEX og ALMA, som er nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge Extremely Large Telescope (ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som ser opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter & norsk pressekontakt)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Pierre Vernazza
Laboratoire d’Astrophysique de Marseille
Marseille, France
Tlf.: +33 4 91 05 59 11
E-post: pierre.vernazza@lam.fr

Miroslav Brož
Charles University
Prague, Czech Republic
E-post: mira@sirrah.troja.mff.cuni.cz

Pavel Ševeček
Charles University
Prague, Czech Republic
E-post: pavel.sevecek@gmail.com

Bárbara Ferreira
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6670
E-post: pio@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1918 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1918nb
Navn:Hygiea
Type:Solar System : Interplanetary Body : Dwarf planet
Facility:Very Large Telescope
Instruments:SPHERE

Bilder

SPHERE-bilde av Hygiea
SPHERE-bilde av Hygiea
SPHERE-bilder av Hygiea, Vesta og Ceres
SPHERE-bilder av Hygiea, Vesta og Ceres

Videoer

ESOcast 211 Light: ESO-teleskop avslører det som kan være den minste dvergplaneten i solsystemet så langt
ESOcast 211 Light: ESO-teleskop avslører det som kan være den minste dvergplaneten i solsystemet så langt
Plasseringen til Hygiea i solsystemet
Plasseringen til Hygiea i solsystemet
Simulering som forklarer opphavet til Hygieas runde form
Simulering som forklarer opphavet til Hygieas runde form

Se også