eso1920nb — Pressemelding

ESO-teleskopet som har avbildet det fantastiske sentralområdet til Melkeveien, finner gamle stjerneutbrudd

16. desember 2019

ESOs Very Large Telescope (VLT) har observert den sentrale delen av Melkeveien med spektakulær oppløsning og avdekket nye detaljer om den historiske utviklingen av stjernefødsler i vår galakse. Takket være de nye observasjonene har astronomer funnet bevis for en dramatisk hendelse i Melkeveiens liv: et utbrudd av stjernedannelse så intens at det resulterte i over hundre tusen supernovaeksplosjoner.

«Vår undersøkelse av en stor del av det galaktiske sentrum har gitt oss detaljert innsikt i dannelsesprosessen til stjerner i denne regionen av Melkeveien», sier Rainer Schödel fra Institute of Astrophysics of Andalusia i Granada i Spania, som ledet observasjonene. «I motsetning til hva som har vært akseptert kunnskap fram til nå, fant vi ut at stjernedannelsen ikke har vært kontinuerlig», legger Francisco Nogueras-Lara til, som ledet to nye studier av Melkeveiens sentrale region mens han var ved samme institutt i Granada.

I studien, publisert i dag i Nature Astronomy, fant teamet ut at rundt 80 % av stjernene i Melkeveiens sentrale region ble dannet i de tidligste årene i vår galakses historie, for mellom åtte og 13,5 milliarder år siden. Denne første perioden med stjernedannelse ble fulgt av rundt seks milliarder år der svært få stjerner ble født. Dette ble avsluttet av et intenst utbrudd av stjernedannelse for rundt en milliard år siden, over en periode på under 100 millioner år. Stjernene som ble dannet i Melkeveiens sentralområde da, hadde en kombinert masse muligens så høy som noen titalls millioner soler.

«Forholdene i det undersøkte området, må i løpet av dette utbruddet av stjernedannelse ha lignet de i ‘stjerneutbruddsgalakser’, som danner stjerner med til sammen mer enn 100 solmasser per år», sier Nogueras-Lara, som nå er basert ved Max Planck Institute for Astronomy i Heidelberg i Tyskland. For tiden danner hele Melkeveien stjerner tilsvarende omtrent en eller to solmasser per år.

«Denne perioden med et utbrudd av stjernedannelse, som må ha resultert i eksplosjonen av mer enn hundre tusen supernovaer, var sannsynligvis en av de mest energiske hendelsene i hele Melkeveiens historie», legger han til. I løpet av en periode med stjerneutbrudd, dannes mange massive stjerner. Siden de har kortere levetid enn stjerner med lavere masse, når de slutten av livet mye raskere og de dør i voldelige supernovaeksplosjoner.

Denne forskningen var mulig takket være observasjoner av den sentrale regionen av Melkeveien gjort med ESOs HAWK-I-instrumentVLT i den chilenske Atacamaørkenen. Dette infrarød-sensitive kameraet kikket gjennom støvet i galaksen for å gi oss et bemerkelsesverdig detaljert bilde av Melkeveiens sentrale region, som ble publisert i oktober i Astronomy & Astrophysics av Nogueras-Lara og et team med astronomer fra Spania, USA, Japan og Tyskland. Det fantastiske bildet viser galaksens tetteste region av stjerner, gass og støv, som også inneholder et supermassivt sort hull. Bildet har en vinkeloppløsning på 0,2 buesekunder. Dette betyr at detaljnivået som HAWK-I kan se, tilsvarer omtrent å se en fotball i Zürich fra München, der ESOs hovedkvarter ligger.

Dette bildet er den første utgivelsen av studien GALACTICNUCLEUS. Dette programmet baserte seg på det store synsfeltet og den høye vinkeloppløsningen til HAWK-I på ESOs VLT for å produsere et vakkert, skarpt bilde av den sentrale regionen i galaksen vår. Studien undersøkte over tre millioner stjerner, og dekket et område som tilsvarer mer enn 60 000 kvadratiske lysår i området rundt det galaktiske sentrum (ett lysår er omtrent 9,5 billioner kilometer).

Mer informasjon

Denne studien ble presentert i den vitenskapelige artikkelen «GALACTICNUCLEUS: A high angular resolution JHKs imaging survey of the Galactic Centre: II. First data release of the catalogue and the most detailed CMDs of the GC» i Astronomy & Astrophysics og «Early formation and recent starburst activity in the nuclear disc of the Milky Way» som kommer i Nature Astronomy (doi: 10.1038/s41550-019-0967-9).

Teamet bak Astronomy & Astrophysics-artikkelen består av: F. Nogueras-Lara (Instituto de Astrofísica de Andalucía, Granada, Spania [IAA-CSIC]), R. Schödel (IAA-CSIC), AT Gallego-Calvente (IAA-CSIC) ), H. Dong (IAA-CSIC), E. Gallego-Cano (IAA og Centro Astronómico Hispano-Alemán, Almería, Spania), B. Shahzamanian (IAA-CSIC), JHV. Girard (Space Telescope Science Institute, Baltimore, USA), S. Nishiyama (Miyagi University of Education, Sendai, Japan), F. Najarro (Departamento de Astrofísica, Centro de Astrobiología CAB (CSIC-INTA), Torrejón de Ardoz, Spania), N. Neumayer (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland).

Teamet fra Nature Astronomy-artikkelen består av: F. Nogueras-Lara (Instituto de Astrofísica de Andalucía, Granada, Spania [IAA-CSIC]), R. Schödel (IAA-CSIC), AT Gallego-Calvente (IAA-CSIC), E. Gallego-Cano (IAA-CSIC), B. Shahzamanian (IAA-CSIC), H. Dong (IAA-CSIC), N. Neumayer (Max Planck Institute for Astronomy, Heidelberg, Tyskland), M. Hilker (ESO, Garching bei München, Tyskland), F. Najarro (Departamento de Astrofísica, Centro de Astrobiología, Torrejón de Ardoz, Spania), S. Nishiyama (Miyagi University of Education, Sendai, Japan), A. Feldmeier-Krause (The Department of Astronomy and Astrophysics. The University of Chicago, Chicago, USA), JHV .Girard (Space Telescope Science Institute, Baltimore, USA) og S. Cassisi (INAF-Astronomical Observatory of Abruzzo, Teramo, Italia).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile og med Australia som en strategisk partner. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope og det verdensledende Very Large Telescope Interferometer, samt de to kartleggingsteleskopene VISTA som observerer i infrarødt og VLT Survey Telescope som observerer i synlig lys. ESO er også en viktig partner i to fasiliteter ved Chajnantor, APEX og ALMA, som er nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge Extremely Large Telescope (ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som ser opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter & norsk pressekontakt)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Francisco Nogueras-Lara
Max Planck Institute for Astronomy
Heidelberg, Germany
Tlf.: +49 6221 528-393
E-post: nogueras@mpia.de

Rainer Schödel
Instituto de Astrofísica de Andalucía (IAA-CSIC)
Granada, Spain
Tlf.: +34 958 230 529
E-post: rainer@iaa.es

Bárbara Ferreira
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6670
Mob.: +49 151 241 664 00
E-post: pio@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1920 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1920nb
Navn:Milky Way Galactic Centre
Type:Milky Way : Galaxy : Component : Center/Core
Facility:Very Large Telescope
Instruments:HAWK-I
Science data:2019A&A...631A..20N

Bilder

HAWK-I-bilde av Melkeveiens sentralområde
HAWK-I-bilde av Melkeveiens sentralområde
Detaljer i HAWK-I-bildet av Melkeveiens sentralområde
Detaljer i HAWK-I-bildet av Melkeveiens sentralområde
Lokasjonen til det galaktiske senteret på nattehimmelen
Lokasjonen til det galaktiske senteret på nattehimmelen

Videoer

ESOcast 213 Light: Fantastiske stjerner i Melkeveiens sentrale region
ESOcast 213 Light: Fantastiske stjerner i Melkeveiens sentrale region
Panorer over Melkeveiens sentrale region
Panorer over Melkeveiens sentrale region
Zoom inn på Melkeveiens sentrale region
Zoom inn på Melkeveiens sentrale region
Melkeveiens sentrale region i synlig og nær infrarødt lys
Melkeveiens sentrale region i synlig og nær infrarødt lys
Melkeveiens sentrale region observert med VISTA og HAWK-I
Melkeveiens sentrale region observert med VISTA og HAWK-I

Bildesammenligninger

Melkeveiens sentrale region i synlig og nær infrarødt lys
Melkeveiens sentrale region i synlig og nær infrarødt lys
Melkeveiens sentrale region observert med VISTA og HAWK-I
Melkeveiens sentrale region observert med VISTA og HAWK-I

Se også