eso2002nb — Pressemelding

ALMA avbilder det vakre resultatet av en stjernekamp

5. februar 2020

Astronomer som bruker Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), der ESO er partner, har oppdaget en særegen gassky som er resultatet av en konfrontasjon mellom to stjerner. Den ene stjernen vokste seg så stor at den slukte opp den andre, som igjen spiraliserte inn mot partneren sin og provoserte den til å kaste av seg sine ytre lag.

Stjerner endrer seg med alderen og dør til slutt, i likhet med mennesker. For sola, og stjerner som den, vil denne livsendringene ta den gjennom en fase der den etter å ha brent alt hydrogenet i kjernen, svulmer opp til en stor, rød kjempestjerne. Etter hvert vil den døende sola miste sine ytre gasslag og etterlate kjernen sin: en varm og tett stjernerest som kalles en hvit dverg.

«Stjernesystemet HD101584 er spesielt i den forstand at denne 'dødsprosessen' ble avsluttet for tidlig og ekstra dramatisk da en nærliggende følgesstjerne med lav masse ble oppslukt av kjempestjernen», sa Hans Olofsson fra Chalmers teknologiske universitet i Sverige, som ledet en fersk studie, publisert i Astronomy & Astrophysics, av dette spennende objektet.

Takket være nye observasjoner med ALMA, supplert med data fra det ESO-opererte Atacama Pathfinder EXperiment (APEX), vet Olofsson og teamet hans nå at det som skjedde i dobbeltstjernesystemet HD101584 lignet en stjernekamp. Da hovedstjernen vokste seg til en rød kjempe, ble den stor nok til å svelge sin partner med lavere masse. Som svar, spiraliserte den mindre stjernen inn mot kjempestjernen, men kolliderte ikke med den. Snarere utløste denne manøvren et utbrudd hos den større stjernen, som gjorde at gasslagene ble dramatisk spredt utover og stjernens kjerne ble avdekket.

Teamet sier at den komplekse strukturen til gassen i HD101584-tåken skyldes den mindre stjernens spiralisering inn mot den røde kjempen, så vel som jetstrålene som ble dannet i denne prosessen. Som et dødelig slag mot de allerede spredte gasslagene sprengte disse jetstrålene gjennom det tidligere kastede materialet, og dannet gassringer og lyse blålige og rødlige klatter som kan ses i tåken.

Slike stjernekamper hjelper astronomer til bedre å forstå den endelige evolusjonen av stjerner som sola. «For tiden kan vi beskrive dødsprosessene som er felles for mange sollignende stjerner, men vi kan ikke forklare hvorfor eller nøyaktig hvordan de skjer. HD101584 gir oss viktige ledetråder for å løse dette puslespillet, siden det for tiden er i en kort overgangsfase mellom bedre studerte evolusjonsfaser. Med detaljerte bilder av miljøet til HD101584 kan vi lage forbindelsen mellom den kjempestjernen den var før, og den stjernesterresten den snart vil bli», sier medforfatter Sofia Ramstedt fra Uppsala universitet i Sverige.

Medforfatter Elizabeth Humphreys fra ESO i Chile fremhevet at ALMA og APEX, som ligger i landets Atacama-region, var avgjørende for å gjøre det mulig for teamet å undersøke «både fysikken og kjemien» i gasskyen. Hun la til: «Dette fantastiske bildet av det omsluttende miljøet i HD101584 ville ikke vært mulig uten den utsøkte følsomheten og vinkeloppløsningen fra ALMA.» 

Mens nåværende teleskoper lar astronomer studere gassen rundt dobbeltstjernen, er de to stjernene i midten av den komplekse tåken for nær hverandre og for langt unna til å bli oppløst. ESOs Extremely Large Telescope, som er under bygging i Chiles Atacama-ørken, «vil gi informasjon om ‘hjertet’ av objektet», sier Olofsson, noe som vil gjøre det mulig for astronomer å se nærmere på det kjempende paret.

Mer informasjon

Denne studien ble presentert i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Astronomy & Astrophysics.

Teamet består av of H. Olofsson (Department of Space, Earth and Environment, Chalmers University of Technology, Onsala Space Observatory, Sverige [Chalmers]), T. Khouri (Chalmers), M. Maercker (Chalmers), P. Bergman (Chalmers), L. Doan (Department of Physics and Astronomy, Uppsala University, Sverige [Uppsala]), D. Tafoya (National Astronomical Observatory of Japan), W. H. T. Vlemmings (Chalmers), E. M. L. Humphreys (European Southern Observatory [ESO], Garching, Tyskland), M. Lindqvist (Chalmers), L. Nyman (ESO, Santiago, Chile), og S. Ramstedt (Uppsala).

Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) er et internasjonalt samarbeid mellom ESO, det amerikanske National Science Foundation (NSF), National Institutes of Natural Sciences (NINS) i Japan samt vertsnasjonen Chile. ALMA finansieres av ESO på vegne av organisasjonens medlemsland, av NSF i samarbeid med National Research Council (NRC) i Canada og National Science Council (NSC) i Taiwan, og av NINS i samarbeid med Academia Sinica (AS) i Taiwan og Korea Astronomy and Space Science Institute (KASI).  Byggingen og driften av ALMA ledes av ESO på vegne av organisasjonens medlemsland, av National Radio Astronomy Observatory (NRAO), som styres av Associated Universities Inc. (AUI), på vegne av Nord-Amerika, og av National Astronomical Observatory of Japan (NAOJ) på vegne av Øst-Asia. Joint ALMA Observatory (JAO) står for den overordnede ledelse og administrasjon av byggefasen, oppstart og drift av ALMA.

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile og med Australia som en strategisk partner. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope og det verdensledende Very Large Telescope Interferometer, samt de to kartleggingsteleskopene VISTA som observerer i infrarødt og VLT Survey Telescope som observerer i synlig lys. ESO er også en viktig partner i to fasiliteter ved Chajnantor, APEX og ALMA, som er nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge Extremely Large Telescope (ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som ser opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter & norsk pressekontakt)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Hans Olofsson
Chalmers University of Technology
Onsala, Sweden
Tlf.: +46 31 772 5535
E-post: hans.olofsson@chalmers.se

Elizabeth Humphreys
European Southern Observatory (ESO)
Santiago, Chile
Tlf.: +56 2 2463 6912
E-post: ehumphre@eso.org

Sofia Ramstedt
Uppsala University
Uppsala, Sweden
Tlf.: +46 18 471 5970
E-post: sofia.ramstedt@physics.uu.se

Bárbara Ferreira
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6670
Mob.: +49 151 241 664 00
E-post: pio@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso2002 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso2002nb
Navn:HD101584
Type:Milky Way : Star : Evolutionary Stage : Red Giant
Milky Way : Star : Grouping : Binary
Facility:Atacama Large Millimeter/submillimeter Array
Science data:2019A&A...623A.153O

Bilder

HD101584 avbildet av ALMA
HD101584 avbildet av ALMA
Plasseringen av HD101584 i stjernebildet Kentauren
Plasseringen av HD101584 i stjernebildet Kentauren
Området av himmelen der HD101584 befinner seg
Området av himmelen der HD101584 befinner seg

Videoer

ESOcast 216 Light: ALMA avbilder det vakre resultatet av en stjernekamp
ESOcast 216 Light: ALMA avbilder det vakre resultatet av en stjernekamp
Zoom inn på HD101584
Zoom inn på HD101584

Se også