eso2003nb — Pressemelding

ESO-teleskopet ser overflaten til en lyssvak Betelgeuse

14. februar 2020

Ved å bruke ESOs Very Large Telescope har astronomer fotografert Betelgeuse, en rød superkjempe i stjernebildet Orion som har endret lysstyrke i det siste. De fantastiske nye bildene av stjernens overflate viser ikke bare den falmende røde superkjempen, men også hvordan dens tilsynelatende form endrer seg.

Betelgeuse har vært et blikkfang på nattehimmelen for stjerneobservatører, men sent i fjor begynte lysstyrken dens begynte å avta. I skrivende stund er Betelgeuse omtrent 36 % av sin normale lysstyrke, en endring merkbar selv med det blotte øye. Astronomientusiaster og forskere håper spent på å finne ut mer om denne enestående lysendringen.

Et team ledet av Miguel Montargès, en astronom ved KU Leuven i Belgia, har observert stjernen med ESOs Very Large Telescope (VLT) siden desember, og har som mål å forstå hvorfor den blir svakere i lysstyrke. Blant de første observasjonene som kom ut av kampanjen er et fantastisk nytt bilde av Betelgeuses overflate, tatt sent i fjor med SPHERE-instrumentet.

Teamet observerte tilfeldigvis stjernen med SPHERE i januar 2019, før den begynte å avta i lysstyrke, noe som ga oss et «før og etter»-bilde av Betelgeuse. Bildene er tatt i synlig lys, som fremhever endringene som skjer i stjernen både i lysstyrke og i tilsynelatende form.

Mange astronomientusiaster lurte på om Betelgeuses endring i lysstyrke betydde at den var i ferd med å eksplodere. Som alle røde superkjemper, vil Betelgeuse en dag bli til en supernova, men astronomer tror ikke dette skjer nå. De har andre hypoteser for å forklare nøyaktig hva som forårsaker endringen i form og lysstyrke sett i SPHERE-bildene. «De to scenariene vi jobber med er en avkjøling av overflaten på grunn av eksepsjonell stjerneaktivitet eller utstøt av støv i vår retning», sier Montargès [1]. «Selvfølgelig er kunnskapen vår om røde superkjemper ufullstendig, og dette er fremdeles et arbeid som pågår, så en overraskelse kan fremdeles dukke opp.»

Montargès og teamet hans trengte VLT på Cerro Paranal i Chile for å studere stjernen, som er over 700 lysår unna, og for å samle ledetråder om dens dimming. «ESOs Paranal Observatory er en av få fasiliteter som kan avbilde overflaten til Betelgeuse», sier han. Instrumenter på ESOs VLT tillater observasjoner fra synlig lys til midten av infrarøde bølgelengder, noe som betyr at astronomer kan se både overflaten til Betelgeuse og materialet rundt det. «Dette er den eneste måten vi kan forstå hva som skjer med stjernen.»

Et annet nytt bilde, tatt med VISIR-instrumentet på VLT, viser det infrarøde lyset som sendes ut av støvet rundt Betelgeuse i desember 2019. Disse observasjonene ble gjort av et team ledet av Pierre Kervella fra Observatoriet i Paris i Frankrike som forklarte at bølgelengden på bildet ligner på det som blir oppdaget av varmekameraer. Støvskyene, som ligner flammer i VISIR-bildet, dannes når stjernen kaster materialet tilbake ut i verdensrommet.

«Vi hører ofte uttrykket ‘vi er alle laget av stjernestøv’ i populærvitenskapelig astronomi, men hvor kommer egentlig dette støvet fra?» spør Emily Cannon, en doktorgradsstudent ved KU Leuven som jobber med SPHERE-bilder av røde superkjemper. «I løpet av levetiden sin vil røde superkjemper som Betelgeuse danne og kaste fra seg enorme mengder materiale, allerede før de eksploderer som supernovaer. Moderne teknologi har gjort det mulig for oss å studere disse objektene, hundrevis av lysår unna, i enestående detalj og gi oss muligheten til å avdekke mysteriet om hva som utløser tapet av materie.»

Fotnoter

[1] Betelgeuses uregelmessige overflate består av gigantiske konvektive celler som beveger seg, krymper og blåses opp. Stjernen pulserer også med jevne mellomrom i lysstyrke. Disse konveksjons- og pulsasjonsendringene i Betelgeuse blir referert til som stjerneaktivitet.

Mer informasjon

Teamet består av Miguel Montargès (Institute of Astronomy, KU Leuven, Belgia), Emily Cannon (Institute of Astronomy, KU Leuven, Belgia), Pierre Kervella (LESIA, Observatoire de Paris - PSL, Frankrike), Eric Lagadec (Laboratoire Lagrange, Observatoire de la Côte d'Azur, Frankrike), Faustine Cantalloube (Max-Planck-Institut für Astronomie, Heidelberg, Tyskland), Joel Sánchez Bermúdez (Instituto de Astronomía, Universidad Nacional Autónoma de México, Mexico City, Mexico and Max-Planck-Institut für Astronomie, Heidelberg, Tyskland), Andrea Dupree (Center for Astrophysics | Harvard & Smithsonian, USA), Elsa Huby (LESIA, Observatoire de Paris - PSL, Frankrike), Ryan Norris (Georgia State University, USA), Benjamin Tessore (IPAG, Frankrike), Andrea Chiavassa (Laboratoire Lagrange, Observatoire de la Côte d'Azur, Frankrike), Claudia Paladini (ESO, Chile), Agnès Lèbre (Université de Montpellier, Frankrike), Leen Decin (Institute of Astronomy, KU Leuven, Belgia), Markus Wittkowski (ESO, Tyskland), Gioia Rau (NASA/GSFC, USA), Arturo López Ariste (IRAP, Frankrike), Stephen Ridgway (NSF’s National Optical-Infrared Astronomy Research Laboratory, USA), Guy Perrin (LESIA, Observatoire de Paris - PSL, Frankrike), Alex de Koter (Astronomical Institute Anton Pannekoek, Amsterdam University, Nederland & Institute of Astronomy, KU Leuven, Belgia), Xavier Haubois (ESO, Chile).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile og med Australia som en strategisk partner. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope og det verdensledende Very Large Telescope Interferometer, samt de to kartleggingsteleskopene VISTA som observerer i infrarødt og VLT Survey Telescope som observerer i synlig lys. ESO er også en viktig partner i to fasiliteter ved Chajnantor, APEX og ALMA, som er nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge Extremely Large Telescope (ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som ser opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter & norsk pressekontakt)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Miguel Montargès
FWO [PEGASUS]² Marie Skłodowska-Curie Fellow / Institute of Astronomy, KU Leuven
Leuven, Belgium
Tlf.: +32 16 32 74 67
E-post: miguel.montarges@kuleuven.be

Emily Cannon
Institute of Astronomy, KU Leuven
Leuven, Belgium
Tlf.: +32 16 32 88 92
E-post: emily.cannon@kuleuven.be

Pierre Kervella
LESIA, Observatoire de Paris - PSL
Paris, France
Tlf.: +33 0145077966
E-post: pierre.kervella@observatoiredeparis.psl.eu

Bárbara Ferreira
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6670
Mob.: +49 151 241 664 00
E-post: pio@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso2003 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso2003nb
Navn:Betelgeuse
Type:Milky Way : Star : Evolutionary Stage : Red Supergiant
Facility:Very Large Telescope
Instruments:SPHERE, VISIR

Bilder

SPHERE-bilde av Betelgeuse i desember 2019
SPHERE-bilde av Betelgeuse i desember 2019
SPHERE-bilde av Betelgeuse i januar 2019
SPHERE-bilde av Betelgeuse i januar 2019
Betelgeuse før og etter endring i lysstyrke
Betelgeuse før og etter endring i lysstyrke
VISIR-bilde av Betelgeuses støvskyer
VISIR-bilde av Betelgeuses støvskyer
En gassky rundt Betelgeuse (kunstnerisk fremstilling, annotert)
En gassky rundt Betelgeuse (kunstnerisk fremstilling, annotert)
Stjernen Betelgeuse i stjernebildet Orion
Stjernen Betelgeuse i stjernebildet Orion

Videoer

ESOcast 217 Light: ESO-teleskopet ser overflaten til en lyssvak Betelgeuse
ESOcast 217 Light: ESO-teleskopet ser overflaten til en lyssvak Betelgeuse
Zoom inn på Betelgeuse
Zoom inn på Betelgeuse
Betelgeuse før og etter endring i lysstyrke (animert)
Betelgeuse før og etter endring i lysstyrke (animert)
Fra Betelgeuses omgivelser til overflaten
Fra Betelgeuses omgivelser til overflaten

Se også