eso2008nb — Pressemelding

ESO-teleskop ser tegn på planetfødsel

20. mai 2020

Observasjoner gjort med ESOs Very Large Telescope (VLT) har avslørt tegn på at et planetsystem blir født. Rundt den unge stjernen AB Aurigae ligger en tett skive av støv og gass der astronomer har sett en fremtredende spiralstruktur med en «virvel» som markerer stedet der en planet kan være i ferd med å bli dannet. Dette kan være den første direkte observasjonen av en babyplanet som er i ferd med å dannes.

«Tusenvis av eksoplaneter er blitt identifisert så langt, men lite er kjent om hvordan de dannes», sier Anthony Boccaletti som ledet studien fra Observatoire de Paris, PSL University i Frankrike. Astronomer vet at planeter blir født i støvskiver som omgir unge stjerner, som AB Aurigae, når kald gass og støv klumper seg sammen. De nye observasjonene gjort med ESOs VLT, publisert i Astronomy & Astrophysics, gir viktige ledetråder for å hjelpe forskere med å forstå denne prosessen.

«Vi må observere veldig unge systemer for virkelig å fange øyeblikket når planeter dannes», sier Boccaletti. Men til nå hadde ikke astronomer vært i stand til å ta tilstrekkelig skarpe og dype bilder av disse unge støvskivene til å finne «virvelen» som markerer stedet der en babyplanet kan være i ferd med å dannes.

De nye bildene viser en fantastisk spiral av støv og gass rundt AB Aurigae, som ligger 520 lysår unna Jorden i stjernebildet Auriga (Kusken). Spiraler av denne typen signaliserer tilstedeværelsen av babyplaneter som «sparker» på gassen, og skaper «forstyrrelser i skiven i form av en bølge, omtrent som kjølvannet av en båt på en innsjø», forklarer Emmanuel Di Folco fra Astrophysics Laboratory of Bordeaux (LAB) i Frankrike, som også deltok i studien. Når planeten roterer rundt den sentrale stjernen, blir denne bølgen formet til en spiralarm. Den knallgule spiralregionen nær sentrum av det nye AB Aurigae-bildet er et av disse forstyrrelsesstedene der teamet tror en planet blir dannet. Babyplaneten ligger omtrent i samme avstand fra stjernen som Neptun er fra Sola.

Observasjoner av AB Aurigae-systemet som ble gjort for noen år siden med Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), der ESO er partner, ga de første antydningene om pågående planetdannelse rundt stjernen. I ALMA-bildene oppdaget forskere to spiralarmer med gass nær stjernen, som lå innenfor skivens indre region. I 2019 og tidlig i 2020 satte Boccaletti og et team med astronomer fra Frankrike, Taiwan, USA og Belgia ut for å ta et tydeligere bilde ved å peke SPHERE-instrumentet på ESOs VLT i Chile mot stjernen. SPHERE-bildene er de dypeste bildene av AB Aurigae-systemet som er oppnådd til dags dato.

Med SPHEREs kraftige avbildningssystem kunne astronomer se det svake lyset fra små støvkorn og stråling fra den indre skiven. Observasjonene bekreftet tilstedeværelsen av spiralarmene som først ble oppdaget av ALMA og oppdaget også et annet bemerkelsesverdig trekk, en «virvel» som peker på tilstedeværelsen av pågående planetdannelse i skiven. «Virvelen forventes fra noen teoretiske modeller for planetdannelse», sier medforfatter Anne Dutrey, også fra LAB. «Virvelen tilsvarer forbindelsen mellom to spiraler som peker ut fra planeten. Den ene spiralen slynger seg innover fra planetens bane, den andre strekker seg utover. Spiralene lar gass og støv fra skiven samle seg på den dannende planeten og få den til å vokse.»

ESO konstruerer det 39 meter store Extremely Large Telescope, som vil bygge videre på det banebrytende arbeidet til ALMA og SPHERE for å studere ekstrasolare verdener. Som Boccaletti forklarer, vil dette kraftige teleskopet gjøre det mulig for astronomer å få enda mer detaljerte innblikk i planeter som holder på å dannes. «Vi skal kunne se direkte og mer presist hvordan dynamikken i gassen bidrar til dannelsen av planeter», avslutter han.

Mer informasjon

Denne studien ble presentert i den vitenskapelige artikkelen «Are we witnessing ongoing planet formation in AB Aurigae? A showcase of the SPHERE/ALMA synergy» som kommer i tidsskriftet Astronomy & Astrophysics (doi: 10.1051/0004-6361/202038008). 

Teamet består av A. Boccaletti (LESIA, Observatoire de Paris, Université PSL, CNRS, Sorbonne Université, Univ. Paris Diderot, Sorbonne Paris Cité, CNRS, Frankrike), E. Di Folco (Laboratoire d’Astrophysique de Bordeaux, Université de Bordeaux, CNRS, Frankrike [Bordeaux]), E. Pantin (Laboratoire CEA, IRFU/DAp, AIM, Université Paris-Saclay, Université Paris Diderot, Sorbonne Paris Cité, CNRS, Frankrike), A. Dutrey (Bordeaux), S. Guilloteau (Bordeaux), Y. W. Tang (Academia Sinica, Institute of Astronomy and Astrophysics, Taipei, Taiwan), V. Piétu (IRAM, Domaine Universitaire, Frankrike), E. Habart (Institut d’astrophysique spatiale, CNRS UMR 8617, Université Paris-Sud 11, Frankrike), J. Milli (CNRS, IPAG, Univ. Grenoble Alpes, Frankrike), T. L. Beck (Space Telescope Science Institute, Baltimore, MD, USA), og A.-L. Maire (STAR Institute, Université de Liège, Belgia).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile og med Australia som en strategisk partner. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope og det verdensledende Very Large Telescope Interferometer, samt de to kartleggingsteleskopene VISTA som observerer i infrarødt og VLT Survey Telescope som observerer i synlig lys. ESO er også en viktig partner i to fasiliteter ved Chajnantor, APEX og ALMA, som er nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge Extremely Large Telescope (ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som ser opp på himmelen.

Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) er et internasjonalt samarbeid mellom ESO, det amerikanske National Science Foundation (NSF), National Institutes of Natural Sciences (NINS) i Japan samt vertsnasjonen Chile. ALMA finansieres av ESO på vegne av organisasjonens medlemsland, av NSF i samarbeid med National Research Council (NRC) i Canada og National Science Council (NSC) i Taiwan, og av NINS i samarbeid med Academia Sinica (AS) i Taiwan og Korea Astronomy and Space Science Institute (KASI).  Byggingen og driften av ALMA ledes av ESO på vegne av organisasjonens medlemsland, av National Radio Astronomy Observatory (NRAO), som styres av Associated Universities Inc. (AUI), på vegne av Nord-Amerika, og av National Astronomical Observatory of Japan (NAOJ) på vegne av Øst-Asia. Joint ALMA Observatory (JAO) står for den overordnede ledelse og administrasjon av byggefasen, oppstart og drift av ALMA.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter & norsk pressekontakt)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Anthony Boccaletti
Laboratory for Space Science and Astrophysical Instrumentation (LESIA), Observatoire de Paris - PSL
Meudon, France
Mob.: +33 (0)675465583
E-post: anthony.boccaletti@observatoiredeparis.psl.eu

Emmanuel Di Folco
Astrophysics Laboratory of Bordeaux (LAB)
Bordeaux, France
Mob.: +33 (0)633966142
E-post: emmanuel.difolco@u-bordeaux.fr

Anne Dutrey
Astrophysics Laboratory of Bordeaux (LAB)
Bordeaux, France
E-post: anne.dutrey@u-bordeaux.fr

Bárbara Ferreira
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6670
Mob.: +49 151 241 664 00
E-post: pio@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso2008 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso2008nb
Navn:AB Aurigae
Type:Milky Way : Star : Type : Variable
Facility:Atacama Large Millimeter/submillimeter Array, Very Large Telescope
Instruments:SPHERE

Bilder

SPHERE-bilde av støvskiven rundt AB Aurigae
SPHERE-bilde av støvskiven rundt AB Aurigae
SPHERE-bilde av den indre støvskiven rundt AB Aurigae
SPHERE-bilde av den indre støvskiven rundt AB Aurigae
SPHERE-bilde av AB Aurigae-systemet (side om side)
SPHERE-bilde av AB Aurigae-systemet (side om side)
SPHERE-bilde av AB Aurigae-systemet (side om side, annotert)
SPHERE-bilde av AB Aurigae-systemet (side om side, annotert)
Plassering av AB Aurigae i stjernebildet Auriga
Plassering av AB Aurigae i stjernebildet Auriga
Området av himmelen der AB Aurigae ligger
Området av himmelen der AB Aurigae ligger

Videoer

ESOcast 221 Light: ESO-teleskop ser tegn på planetfødsel
ESOcast 221 Light: ESO-teleskop ser tegn på planetfødsel
Zoom inn på det indre området av AB Aurigae-systemet
Zoom inn på det indre området av AB Aurigae-systemet
Zoom inn på AB Aurigae
Zoom inn på AB Aurigae

Se også