eso2012nb — Pressemelding

Kosmisk sommerfugl fotografert av ESO-teleskop

30. juli 2020

Denne slående gassboblen – kjent som NGC 2899 – ser ut som en sommerfugl med sin symmetriske form, vakre farger og intrikate mønstre, og ser ut til å flagre over himmelen i dette nye bildet fra ESOs Very Large Telescope (VLT). Dette objektet har aldri før blitt avbildet i så enestående detalj, hvor til og med de svake ytre kantene av den planetariske tåken kan ses å gløde foran bakgrunnsstjernene.

NGC 2899s enorme gasstrukturer strekker seg opp til to lysår fra sentrum og gløder sterkt foran stjernene i Melkeveien ettersom gassen når temperaturer opp mot ti tusen grader. De høye temperaturene skyldes den store mengden stråling fra stjernen som ga opphav til tåken og som befinner seg i sentrum av den. Strålingen får hydrogengassen i tåken til å gløde som en rødlig halo rundt den blå oksygengassen.

Dette objektet, som ligger mellom 3000 og 6500 lysår unna i den sørlige stjernebildet Vela (Seilet), har to sentrale stjerner, som antas å gi den dens nesten symmetriske utseende. Etter at den ene stjernen nådde slutten av sitt liv og kastet av seg sine ytre gasslag, forstyrrer den andre stjernen nå strømmen av gass og danner den todelte formen som kan ses her. Bare rundt 10–20% av planetariske tåker [1] viser denne typen bipolar form.

Astronomer kunne ta dette svært detaljerte bildet av NGC 2899 ved å bruke FORS-instrumentet (FOcal Reducer og low dispersion Spectrograph) installert på UT1 (Antu), et av de fire 8,2-meter teleskopene som utgjør ESOs VLT i Chile. Dette høyoppløste instrumentet var et av de første som ble installert på ESOs VLT og står bak en rekke vakre bilder og funn gjort av ESO. FORS har bidratt til observasjoner av lys fra en gravitasjonsbølgekilde, har forsket på den første kjente interstellare asteroiden, og har blitt brukt til å studere fysikken bak dannelsen av komplekse planetariske tåker.

Dette bildet er et resultat av ESO Cosmic Gems-programmet, et formidlingsinitiativ med formål å produsere bilder av interessante, spennende eller visuelt attraktive objekter ved bruk av ESO-teleskoper, for utdannelses- og formidlingsformål. Programmet benytter seg av teleskoptid som ikke kan brukes til vitenskapelige observasjoner. All data som samles inn kan også være egnet for vitenskapelige formål, og blir gjort tilgjengelig for astronomer gjennom ESOs vitenskapsarkiv.

Fotnoter

[1] Planetariske tåker har ikke noe med planeter å gjøre, i motsetning til hva deres navn antyder. De første astronomene som observerte dem, beskrev dem bare som planetlignende i utseende. De blir dannet når eldgamle stjerner med opptil seks ganger solas masse når slutten av sitt liv, kollapser og blåser av seg et ekspanderende skall av gass, rik på tunge grunnstoffer. Intens ultrafiolett stråling tilfører energi og lyser opp disse skallene, og får dem til å skinne i tusenvis av år fram til de til slutt spres langsomt utover verdensrommet. Dette gjør planetariske tåker til relativt kortvarige fenomener sett på astronomiske tidsskalaer.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile og med Australia som en strategisk partner. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope og det verdensledende Very Large Telescope Interferometer, samt de to kartleggingsteleskopene VISTA som observerer i infrarødt og VLT Survey Telescope som observerer i synlig lys. ESO er også en viktig partner i to fasiliteter ved Chajnantor, APEX og ALMA, som er nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge Extremely Large Telescope (ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som ser opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter & norsk pressekontakt)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Bárbara Ferreira
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6670
Mob.: +49 151 241 664 00
E-post: pio@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso2012 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso2012nb
Navn:NGC 2899
Facility:Very Large Telescope
Instruments:FORS2

Bilder

Nytt bilde av planetarisk tåke NGC 2899 tatt av ESOs VLT
Nytt bilde av planetarisk tåke NGC 2899 tatt av ESOs VLT
NGC 2899 i stjernebildet Seilet
NGC 2899 i stjernebildet Seilet
Himmelen rundt NGC 2899
Himmelen rundt NGC 2899

Videoer

ESOcast 227 Light: Kosmisk sommerfugl fotografert av ESO-teleskop
ESOcast 227 Light: Kosmisk sommerfugl fotografert av ESO-teleskop
Zoom inn på den planetariske tåken NGC 2899
Zoom inn på den planetariske tåken NGC 2899

Se også