eso2114nb — Pressemelding

ESO har avbildet 42 av de største asteroidene i solsystemet

12. oktober 2021

Ved hjelp av European Southern Observatorys Very Large Telescope (ESOs VLT) i Chile, har astronomer avbildet 42 av de største objektene i asteroidebeltet, som ligger mellom Mars og Jupiter. Aldri før har en så stor gruppe asteroider blitt avbildet så skarpt. Observasjonene avslører et bredt spekter av særegne former, fra sfærisk til hundebeinformet. Observasjonene hjelper astronomer med å spore opprinnelsen til asteroidene i solsystemet vårt.

De detaljerte bildene av disse 42 objektene er et sprang fremover i utforskingen av asteroider. Bildene er muliggjort takket være bakkebaserte teleskoper, og bidrar til å svare på det ultimate spørsmålet om livet, universet og alt [1].

«Bare tre store hovedbelteasteroider – Ceres, Vesta og Lutetia – hadde tidligere blitt avbildet med et høyt detaljnivå. Det skjedde da de ble besøkt av henholdsvis romoppdragene Dawn og Rosetta fra NASA og European Space Agency», forklarer Pierre Vernazza fra Laboratoire d'Astrophysique de Marseille i Frankrike, som ledet asteroidestudien som ble publisert i Astronomy & Astrophysics i dag. «Våre ESO-observasjoner har gitt skarpe bilder av mange flere mål, totalt 42 stykker.»

Det tidligere lave antallet asteroider det er gjort detaljerte observasjoner av, betydde at nøkkelegenskaper som deres tredimensjonale form eller tetthet frem til nå stort sett har vært ukjente. Mellom 2017 og 2019 satte Vernazza og teamet hans seg ned for å fylle dette kunnskapshullet ved å gjennomføre en grundig undersøkelse av de store legemene i asteroidebeltet.

Flesteparten av de 42 utvalgte objektene er større enn 100 kilometer i størrelse. Teamet avbildet nesten alle hovedbelteasteroidene som er større enn 200 kilometer, nærmere bestemt 20 av 23. De to største objektene teamet undersøkte var Ceres og Vesta, som er henholdsvis rundt 940 og 520 kilometer i diameter, mens de to minste asteroidene er Urania og Ausonia, bare er på rundt 90 kilometer.

Ved å rekonstruere objektenes former, innså teamet at de observerte asteroidene hovedsakelig er delt inn i to familier. Noen er nesten helt sfæriske, som Hygiea og Ceres, mens andre har en mer særegen, «langstrakt» form, og deres ubestridte dronning er den såkalte «hundebein-asteroiden» Kleopatra.

Ved å kombinere asteroidenes former med informasjon om massene deres, fant teamet ut at tettheten varierer vesentlig blant asteroidene i utvalget. De fire minst tette asteroidene som er undersøkt, inkludert Lamberta og Sylvia, har tettheter på omtrent 1,3 gram per kubikkcentimeter, omtrent lik tettheten av kull. Asteroidene Psyche og Kalliope har de høyeste tetthetene på henholdsvis 3,9 og 4,4 gram per kubikkcentimeter, noe som er høyere enn tettheten til diamant (3,5 gram per kubikkcentimeter).

Denne store forskjellen i tetthet antyder at asteroidenes sammensetning varierer betydelig. Det gir astronomer viktige ledetråder om deres opprinnelse. «Våre observasjoner gir sterk støtte for betydelig migrasjon av disse legemene siden de ble dannet. Kort sagt, en så stor variasjon i sammensetningen deres kan bare forstås hvis legemene stammer fra forskjellige områder i solsystemet», forklarer Josef Hanuš ved Charles University i Praha i Tsjekkia, en av forfatterne av studien. Spesielt støtter resultatene teorien om at de minst tette asteroidene ble dannet i de avsidesliggende områdene utenfor banen til Neptun og senere migrerte til deres nåværende beliggenhet.

Disse funnene ble gjort mulig takket være sensitiviteten til instrumentet Spectro-Polarimetric High-contrast Exoplanet REsearch (SPHERE) montert på ESOs VLT [2]. «Med de forbedrede egenskapene til SPHERE, sammen med det faktum at lite var kjent om formen på de største hovedbelteasteroidene, var vi i stand til å gjøre betydelige fremskritt på dette feltet», sier medforfatter Laurent Jorda, også fra Laboratoire d 'Astrophysique de Marseille.

Astronomer vil kunne se enda flere asteroider i detalj med ESOs kommende Extremely Large Telescope (ELT), som for tiden er under bygging i Chile og skal starte driften senere i tiåret. «ELT-observasjoner av hovedbelteasteroider vil tillate oss å studere objekter med diametere ned til 35 til 80 kilometer, avhengig av plasseringen i beltet, og kratre ned til omtrent 10 til 25 kilometer i størrelse», sier Vernazza. «Å ha et instrument som ligner på SPHERE på ELT ville til og med tillate oss å se et lignende utvalg av objekter i det fjerne Kuiperbeltet. Dette betyr at vi vil kunne karakterisere den geologiske historien til et mye større utvalg av små legemer fra bakken.»

Fotnoter

[1] I boka Haikerens guide til galaksen (The Hitchhiker's Guide to the Galaxy) av Douglas Adams, er tallet 42 svaret på det «ultimate spørsmål om livet, universet og alt». I dag, 12. oktober 2021, er det 42 år siden boken ble utgitt.

[2] Alle observasjoner ble utført med Zurich IMaging POLarimeter (ZIMPOL), et avbildningspolarimeter-undersystem av SPHERE -instrumentet som opererer ved synlige bølgelengder.

Mer informasjon

Denne studien ble presentert i tidsskriftet Astronomy & Astrophysics (https://www.aanda.org/10.1051/0004-6361/202141781).

Teamet består av P. Vernazza (Aix Marseille University, CNRS, CNES, Laboratoire d’Astrophysique de Marseille, Franrike [LAM]), M. Ferrais (LAM), L. Jorda (LAM), J. Hanuš (Institute of Astronomy, Faculty of Mathematics and Physics, Charles University, Praha, Tsjekkia [CU]), B. Carry (Université Côte d’Azur, Observatoire de la Côte d’Azur, CNRS, Laboratoire Lagrange, Franrike [OCA]), M. Marsset (Department of Earth, Atmospheric and Planetary Sciences, MIT, Cambridge, USA [MIT]),  M. Brož (CU), R. Fetick (French Areospace Lab [ONERA] and LAM), M. Viikinkoski (Mathematics & Statistics, Tampere University, Finland [TU]), F. Marchis (LAM and SETI Institute, Carl Sagan Center, Mountain View, USA),  F. Vachier (Institut de mécanique céleste et de calcul des éphémérides, Observatoire de Paris, PSL Research University, CNRS, Sorbonne Universités, UPMC University Paris 06 and Université de Lille, Franrike [IMCCE]), A. Drouard (LAM), T. Fusco (French Areospace Lab [ONERA] and LAM),  M. Birlan (IMCCE and Astronomical Institute of Romanian Academy, Bucharest, Romania [AIRA]),  E. Podlewska-Gaca (Faculty of Physics, Astronomical Observatory Institute, Adam Mickiewicz University, Poznan, Polen [UAM]), N. Rambaux (IMCCE), M. Neveu (University of Maryland College Park, NASA Goddard Space Flight Center, US [UMD]), P. Bartczak (UAM), G. Dudziński (UAM),  E. Jehin (Space sciences, Technologies and Astrophysics Research Institute, Université de Liège, Belgia [STAR]), P. Beck (Institut de Planetologie et d’Astrophysique de Grenoble, UGA-CNRS, Franrike [OSUG]), J. Berthier (IMCCE), J. Castillo-Rogez (Jet Propulsion Laboratory, California Institute of Technology, Pasadena,USA [JPL]), F. Cipriani (European Space Agency, ESTEC - Scientific Support Office, Noordwijk, Nederland [ESTEC]), F. Colas (IMCCE), C. Dumas (Thirty Meter Telescope, Pasadena, USA [TMT]), J. Ďurech (CU),  J. Grice (Laboratoire Atmosphères, Milieux et Observations Spatiales, CNRS and Université de Versailles Saint-Quentin-en-Yvelines, Guyancourt, Franrike [UVSQ] and School of Physical Sciences, The Open University, Milton Keynes, UK [OU]),  M. Kaasalainen (TU), A. Kryszczynska (UAM), P. Lamy (Departamento de Fisica, Ingeniería de Sistemas y Teoría de la Señal, Universidad de Alicante, Alicante, Spania), H. Le Coroller (LAM), A. Marciniak (UAM), T. Michalowski (UAM), P. Michel (OCA), T. Santana-Ros (Institut de Ciències del Cosmos, Universitat de Barcelona, Spania and European Southern Observatory, Santiago, Chile), P. Tanga (OCA), A. Vigan (LAM), O. Witasse (ESTEC), B. Yang (European Southern Observatory, Santiago, Chile), P. Antonini (Observatoire des Hauts Pays, Bédoin, Franrike), M. Audejean (Observatoire de Chinon, Chinon, Franrike), P. Aurard (AMU, Observatoire de Haute Provence, Institut Pythéas, Saint-Michel l’Observatoire, Franrike [OHP]), R. Behrend (Geneva Observatory, Sauverny, Sveits and High Energy Physics and Astrophysics Laboratory, Cadi Ayyad University, Marrakech, Marokko [UCA]), Z. Benkhaldoun (UCA), J. M. Bosch (B74, Avinguda de Catalunya 34, 25354 Santa Maria de Montmagastrell (Tarrega), Spania), A. Chapman (Cruz del Sur Observatory, San Justo city, Buenos Aires, Argentina), L. Dalmon (OHP), S. Fauvaud (Observatoire du Bois de Bardon, Taponnat, Franrike and Association T60, Observatoire Midi-Pyrénées, Toulouse, Franrike), Hiroko Hamanowa (Hong Kong Space Museum, Tsimshatsui, Hong Kong, PR China [HKSM]), Hiromi Hamanowa (HKSM), J. His (OHP), A. Jones (I64, SL6 1XE, Maidenhead, UK), D-H. Kim (Korea Astronomy and Space Science Institute, Daejeon, Korea [KASI] and Chungbuk National University, Chungdae-ro, Seowon-gu, Cheongju-si, Chungcheongbuk-do, Korea), M-J. Kim (KASI), J. Krajewski (Faculty of Physics, Astronomical Observatory Institute, Adam Mickiewicz University, Poznań, Polen), O. Labrevoir (OHP), A. Leroy (Observatoire OPERA, Saint Palais, Franrike [OPERA] and Uranoscope, Gretz-Armainvilliers, Franrike), F. Livet (Institut d’Astrophysique de Paris, Paris, Franrike, UMR 7095 CNRS et Sorbonne Universités), D. Molina (Anunaki Observatory, Calle de los Llanos, Manzanares el Real, Spania), R. Montaigut (Club d’Astronomie de Lyon Ampere, Vaulx-en-Velin, Franrike and OPERA), J. Oey (Kingsgrove, NSW, Australia), N. Payre (OHP), V. Reddy (Planetary Science Institute, Tucson, USA), P. Sabin (OHP), A. G. Sanchez (Rio Cofio Observatory, Robledo de Chavela, Spania), and L. Socha (Cicha 43, 44-144 Nieborowice, Polen).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile og med Australia som en strategisk partner. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope og det verdensledende Very Large Telescope Interferometer, samt de to kartleggingsteleskopene VISTA som observerer i infrarødt og VLT Survey Telescope som observerer i synlig lys. ESO er også en viktig partner i to fasiliteter ved Chajnantor, APEX og ALMA, som er nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge Extremely Large Telescope (ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som ser opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter & norsk pressekontakt)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Pierre Vernazza
Laboratoire d’Astrophysique de Marseille
Marseille, France
Tlf.: +33 4 91 05 59 11
E-post: pierre.vernazza@lam.fr

Josef Hanuš
Charles University
Prague, Czech Republic
E-post: josef.hanus@mff.cuni.cz

Laurent Jorda
Laboratoire d’Astrophysique de Marseille
Marseille, France
Tlf.: +33 4 91 05 69 06
E-post: laurent.jorda@lam.fr

Bárbara Ferreira
ESO Media Manager
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6670
Mob.: +49 151 241 664 00
E-post: press@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso2114 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso2114nb
Type:Solar System : Interplanetary Body : Asteroid
Facility:Very Large Telescope
Instruments:SPHERE

Bilder

42 asteroider avbildet av ESOs VLT (annotert)
42 asteroider avbildet av ESOs VLT (annotert)
Ceres og Vesta
Ceres og Vesta
Ausonia og Urania
Ausonia og Urania
Sylvia og Lamberta
Sylvia og Lamberta
Kalliope og Psyche
Kalliope og Psyche
Plakat av 42 asteroider i solsystemet vårt og deres baner (svart bakgrunn)
Plakat av 42 asteroider i solsystemet vårt og deres baner (svart bakgrunn)
Plakat av 42 asteroider i solsystemet vårt og deres baner (blå bakgrunn)
Plakat av 42 asteroider i solsystemet vårt og deres baner (blå bakgrunn)

Videoer

ESOcast 243 Light: Møt 42 av asteroidene i solsystemet vårt
ESOcast 243 Light: Møt 42 av asteroidene i solsystemet vårt
Se på ID-kortene til åtte asteroider i solsystemet vårt
Se på ID-kortene til åtte asteroider i solsystemet vårt
42 asteroider i solsystemet vårt og deres baner
42 asteroider i solsystemet vårt og deres baner