eso2118nb — Pressemelding

ESO-teleskop avbilder en planet rundt det mest massive stjerneparet til dags dato

8. desember 2021

European Southern Observatorys Very Large Telescope (ESOs VLT) har tatt bilde av en planet som går i bane rundt b Centauri, et to-stjernesystem som kan sees med det blotte øye. Dette er det varmeste og mest massive stjernesystemet som er funnet med en planet rundt seg til dags dato. Planeten ble sett i bane 100 ganger Jupiters avstand til Sola. Noen astronomer mente at planeter ikke kunne eksistere rundt stjerner som er så massive og varme – inntil nå.

«Å finne en planet rundt b Centauri var veldig spennende siden det fullstendig endrer bildet om massive stjerner som planetverter», forklarer Markus Janson, en astronom ved Stockholms universitet i Sverige og hovedforfatter av den nye studien publisert på nettsidene til Nature i dag.

To-stjernesystemet b Centauri, også kjent som HIP 71865, ligger omtrent 325 lysår unna i stjernebildet Kentauren. Det har en masse minst seks ganger Solas masse, noe som gjør det til det desidert mest massive systemet med en planet rundt seg som er blitt bekreftet så langt. Til nå har ingen planeter blitt oppdaget rundt en stjerne som er mer enn tre ganger så massiv som Sola.

De fleste massive stjerner er veldig varme, og dette systemet er intet unntak: Hovedstjernen er en såkalt B-type stjerne, som er over tre ganger så varm som Sola. På grunn av dens intense temperatur, sender den ut store mengder ultrafiolett stråling og røntgenstråling.

Den store massen og varmen fra denne typen stjerne har en sterk innvirkning på den omkringliggende gassen, som burde motvirke planetdannelse. Spesielt jo varmere en stjerne er, desto mer høyenergistråling produserer den, noe som får det omkringliggende materialet til å fordampe raskere. «B-type stjerner blir generelt sett på som ganske ødeleggende og farlige miljøer, så det ble antatt at det skulle være svært vanskelig å danne store planeter rundt dem», sier Janson.

Den nye oppdagelsen viser derimot at planeter faktisk kan dannes i slike stjernesystemer. «Planeten i b Centauri er en fremmed verden og befinner seg i et miljø som er helt annerledes enn det vi opplever her på Jorda og i vårt solsystem», forklarer medforfatter Gayathri Viswanath, en doktorgradsstudent ved Stockholms universitet. «Det er et tøft miljø, dominert av ekstrem stråling, der alt er i en gigantisk skala: Stjernene er større, planeten er større, avstandene er større.»

Faktisk er planeten som ble oppdaget, kalt b Centauri (AB)b eller b Centauri b, også ekstrem. Den er 10 ganger så massiv som Jupiter, noe som gjør den til en av de mest massive planetene som noen gang er funnet. Dessuten beveger den seg rundt stjernesystemet i en av de største banene som er oppdaget, i en avstand som er svimlende 100 ganger større enn avstanden til Jupiter fra Sola. Denne store avstanden fra det sentrale stjerneparet kan være nøkkelen til planetens overlevelse.

Disse resultatene var mulige takket være det sofistikerte instrumentet Spectro-Polarimetric High-contrast Exoplanet REsearch (SPHERE) montert på ESOs VLT i Chile. SPHERE har avbildet flere planeter som går i bane rundt andre stjerner enn Sola før, inkludert å ta det første bildet noen sinne av to planeter som går i bane rundt en sollignende stjerne.

SPHERE var imidlertid ikke det første instrumentet som avbildet denne planeten. Som en del av studien deres, undersøkte teamet arkivdata om b Centauri-systemet og oppdaget at planeten faktisk hadde blitt avbildet for mer enn 20 år siden av ESO 3,6 m-teleskopet, selv om den ikke ble anerkjent som en planet på den tiden.

Med ESOs Extremely Large Telescope (ELT), som skal starte observasjoner senere dette tiåret, og med oppgraderinger av VLT, kan astronomer kanskje avsløre mer om denne planetens dannelse og egenskaper. «Det vil være en spennende oppgave å prøve å finne ut hvordan planeten kan ha dannet seg, noe som er et mysterium for øyeblikket», avslutter Janson.

Mer informasjon

Denne studien ble presentert i den vitenskapelige artikkelen «A wide-orbit giant planet in the high-mass b Centauri binary system» i tidsskriftet Nature (DOI: 10.1038/s41586-021-04124-8).

Teamet består av Markus Janson (Department of Astronomy, Stockholm University, Sverige [SU]), Raffaele Gratton (INAF Osservatorio Astronomico di Padova, Italia [INAF-Padova]), Laetitia Rodet (Cornell Center for Astrophysics and Planetary Science, Department of Astronomy, Cornell University, USA), Arthur Vigan (Aix-Marseille Université, CNRS, CNES, Laboratoire d’Astrophysique de Marseille, Frankrike [LAM]), Mickaël Bonnefoy (Univ. Grenoble Alpes, CNRS, Institute for Planetary sciences and Astrophysics, Frankrike [IPAG] og LAM), Philippe Delorme (IPAG), Eric E. Mamajek (Jet Propulsion Laboratory, California Institute of Technology, USA [JPL]), Sabine Reffert (Landessternwarte, Zentrum für Astronomie der Universität Heidelberg, Tyskland [ZAH]), Lukas Stock (ZAH og IPAG), Gabriel-Dominique Marleau (Institut für Astronomie und Astrophysik, Universität Tübingen, Germany; Physikalisches Institut, Universität Bern, Sveits [UNIBE]; Max-Planck-Institut für Astronomie, Heidelberg, Tyskland), Maud Langlois (Centre de Recherche Astrophysique de Lyon [CRAL], CNRS, Université Lyon, Frankrike), Gaël Chauvin (Unidad Mixta Internacional Franco-Chilena de Astronomía, CNRS/INSU og Departamento de Astronomía, Universidad de Chile, Santiago, Chile, og Institute of Planetology and Astrophysics, Grenoble, Frankrike), Silvano Desidera (INAF-Padova), Simon Ringqvist (SU), Lucio Mayer (Center for Theoretical Physics and Cosmology, Institute for Computational Science, University of Zurich, Sveits [CTAC]), Gayathri Viswanath (SU), Vito Squicciarini (INAF-Padova, Department of Physics and Astronomy “Galileo Galilei”, University of Padova, Italia), Michael R. Meyer (Department of Astronomy, University of Michigan, USA), Matthias Samland (SU and MPIA), Simon Petrus (IPAG), Ravit Helled (CTAC), Matthew A. Kenworthy (Leiden Observatory, Leiden University, Nederland), Sascha P. Quanz (ETH Zurich, Institute for Particle Physics and Astrophysics, Sveits [ETH Zurich]), Beth Biller (Scottish Universities Physics Alliance, Institute for Astronomy, Royal Observatory, University of Edinburgh, Storbritannia), Thomas Henning (MPIA), Dino Mesa (INAF-Padova), Natalia Engler (ETH Zurich), Joseph C. Carson (College of Charleston, Department of Physics & Astronomy, USA).

European Southern Observatory (ESO) gjør det mulig for forskere over hele verden å oppdage universets hemmeligheter – til fordel for alle. Vi designer, bygger og drifter bakkeobservatorier i verdensklasse. Disse bruker astronomer til å takle spennende vitenskapelige spørsmål og spre fascinasjonen for astronomi, og fremme internasjonalt samarbeid innen astronomi. ESO ble etablert som en mellomstatlig organisasjon i 1962, og støttes i dag av 16 medlemsland (Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Danmark, Frankrike, Finland, Tyskland, Irland, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Sverige, Sveits og Storbritannia), sammen med vertsstaten Chile og med Australia som strategisk partner. ESOs hovedkvarter og dets besøkssenter og planetarium, ESO Supernova, ligger nær München i Tyskland, mens den chilenske Atacama-ørkenen, et fantastisk sted med unike forhold for å observere himmelen, er vert for teleskopene våre. ESO driver tre observasjonssteder: La Silla, Paranal og Chajnantor. Hos Paranal driver ESO Very Large Telescope og Very Large Telescope Interferometer, samt to kartleggingsteleskoper: VISTA som observerer i infrarødt lys og VLT Survey Telescope for synlig lys. På Paranal vil ESO også være vertskap for og drifte Cherenkov Telescope Array South, verdens største og mest følsomme gammastrålingsobservatorium. Sammen med internasjonale partnere driver ESO APEX og ALMA på Chajnantor, to anlegg som observerer himmelen i millimeter- og submillimeterområdet. På Cerro Armazones, nær Paranal, bygger vi «verdens største øye mot himmelen» – ESOs Extremely Large Telescope. Fra våre kontorer i Santiago i Chile støtter vi våre operasjoner i landet og samarbeider med chilenske partnere og det chilenske samfunnet.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter & norsk pressekontakt)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Markus Janson
Department of Astronomy, Stockholm University
Stockholm, Sweden
Tlf.: +46 8-553 785 48
E-post: markus.janson@astro.su.se

Gayathri Viswanath
Department of Astronomy, Stockholm University
Stockholm, Sweden
E-post: gayathri.viswanath@astro.su.se

Matthias Samland
Max Planck Institute for Astronomy
Heidelberg, Germany
E-post: samland@mpia.de

Gaël Chauvin
Unidad Mixta Internacional Franco-Chilena de Astronomía, Departamento de Astronomía, Universidad de Chile, and Institute of Planetology and Astrophysics of Grenoble
Santiago/Grenoble, Chile/France
E-post: gael.chauvin@univ-grenoble-alpes.fr

Raffaele Gratton
INAF Osservatorio Astronomico di Padova
Padova, Italy
Tlf.: +39 049 8293442
E-post: raffaele.gratton@inaf.it

Sascha Quanz
ETH Zurich, Institute for Particle Physics and Astrophysics
Zurich, Switzerland
Tlf.: +39 049 8293442
E-post: sascha.quanz@phys.ethz.ch

Beth Biller
Scottish Universities Physics Alliance, Institute for Astronomy, Royal Observatory, University of Edinburgh
Edinburgh, UK
E-post: bb@roe.ac.uk

Matthew Kenworthy
Leiden Observatory, Leiden University
Leiden, Netherlands
Tlf.: +31 64 172 0331
E-post: kenworthy@strw.leidenuniv.nl

Bárbara Ferreira
ESO Media Manager
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6670
Mob.: +49 151 241 664 00
E-post: press@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso2118 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso2118nb
Navn:b Centauri
Type:Milky Way : Star : Circumstellar Material : Planetary System
Facility:Very Large Telescope
Instruments:SPHERE

Bilder

Bilde av det mest massive stjerneparet med planet rundt som er observert til dags dato
Bilde av det mest massive stjerneparet med planet rundt som er observert til dags dato
Bilde av det mest massive stjerneparet med planet rundt som er observert til dags dato (med annotering)
Bilde av det mest massive stjerneparet med planet rundt som er observert til dags dato (med annotering)
Illustrasjon av b Centauri og den gigantiske planeten b Centauri b
Illustrasjon av b Centauri og den gigantiske planeten b Centauri b
b Centauris beliggenhet i stjernebildet Kentauren
b Centauris beliggenhet i stjernebildet Kentauren

Videoer

ESOcast Light 247: Overraskelsesplanet funnet rundt ekstremt stjernepar
ESOcast Light 247: Overraskelsesplanet funnet rundt ekstremt stjernepar
Fly til b Centauri
Fly til b Centauri