eso2201nb — Pressemelding

Orions flammer: ESO lanserer nytt bilde av Flammetåken

4. januar 2022

Stjernebildet Orion tilbyr et spektakulært fyrverkeri for å feire høytiden og det nye året i dette nye bildet fra European Southern Observatory (ESO). Men ingen grunn til bekymring – dette ikoniske stjernebildet verken eksploderer eller brenner. «Brannen» du ser på dette julekortet er Flammetåken i Orion og dens omgivelser fotografert i radiobølger – et bilde som utvilsomt viser at tåken lever opp til navnet sitt! Bildet ble tatt med det ESO-driftede Atacama Pathfinder Experiment (APEX), som ligger på det kalde Chajnantor-platået i Chiles Atacamaørken.

Dette nylig bearbeidede bildet av Flammetåken, der også mindre tåker som Hestehodetåken dukker opp, er basert på observasjoner utført av tidligere ESO-astronom Thomas Stanke og teamet hans for noen år siden. De var spente på å prøve ut det nylig installerte SuperCam-instrumentet på APEX, og pekte det mot stjernebildet Orion. «Som astronomer liker å si, når det er har dukket opp et nytt teleskop eller instrument, observer Orion: Det vil alltid være noe nytt og interessant å oppdage!» sier Stanke. Noen år og mange observasjoner senere har Stanke og teamet hans nå fått resultatene sine akseptert for publisering i tidsskriftet Astronomy & Astrophysics.

Orion er et av de mest kjente områdene på himmelen, og er hjemmet til de gigantiske molekylskyene som er nærmest Sola. Dette er enorme kosmiske objekter som hovedsakelig består av hydrogen, hvor nye stjerner og planeter dannes. Disse skyene ligger mellom 1300 og 1600 lysår unna og har den mest aktive stjernefødestuen i solsystemets nabolag. Der finner vi også Flammetåken som er avbildet i dette bildet. Denne emisjonståken huser en hop av unge stjerner i sentrum som sender ut høyenergistråling og får de omkringliggende gassene til å lyse.

Med et så spennende observasjonsmål ville teamet neppe bli skuffet. I tillegg til Flammetåken og dens omgivelser, kunne Stanke og hans samarbeidspartnere beundre en lang rekke andre spektakulære objekter. Noen eksempler inkluderer refleksjonståkene Messier 78 og NGC 2071 – skyer av interstellar gass og støv som antas å reflektere lyset fra nærliggende stjerner. Teamet oppdaget til og med en ny tåke, et lite objekt som er bemerkelsesverdig i sitt nesten perfekt sirkulære utseende, som de kalte Kutåken.

Observasjonene ble utført som en del av APEX Large CO Heterodyne Orion Legacy Survey (ALCOHOLS), som så på radiobølgene som sendes ut av karbonmonoksid (CO) i Orion-skyene. Hovedmålet til SuperCam er å bruke dette molekylet til å undersøke store områder av himmelen, siden det lar astronomer kartlegge store gasskyer som føder nye stjerner. I motsetning til hva «brannen» på dette bildet antyder, er disse skyene faktisk kalde, med temperaturer vanligvis bare noen få titalls grader over det absolutte nullpunkt.

Denne delen av himmelen er blitt skannet mange ganger tidligere ved forskjellige bølgelengder på grunn av de mange hemmelighetene den regionen kan avsløre. Hvert bølgelengdeområde viser forskjellige, unike trekk ved Orions molekylskyer. Et eksempel er de infrarøde observasjonene utført med ESOs Visible and Infrared Survey Telescope for Astronomy (VISTA) ved Paranal Observatory i Chile som utgjør den fredelige bakgrunnen til dette bildet av Flammetåken og dens omgivelser. I motsetning til synlig lys passerer infrarøde bølger gjennom de tykke skyene av interstellart støv, og lar astronomer oppdage stjerner og andre objekter som ellers ville forbli skjult.

Med dette spektakulære fyrverkerishowet med flere bølgelengder satt opp av Orions Flammetåke, presentert av ESO, kan du feire det nye året!

Mer informasjon

Denne studien ble presentert i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Astronomy & Astrophysics.

Teamet består av Th. Stanke (European Southern Observatory, Garching bei München, Tyskland [ESO]), H. G. Arce (Department of Astronomy, Yale University, New Haven, CT, USA), J. Bally (CASA, University of Colorado, Boulder, CO, USA), P. Bergman (Department of Space, Earth and Environment, Chalmers University of Technology, Onsala Space Observatory, Onsala, Sverige), J. Carpenter (Joint ALMA Observatory, Santiago, Chile [ALMA]), C. J. Davis (National Science Foundation, Alexandria, VA, USA), W. Dent (ALMA), J. Di Francesco (NRC Herzberg Astronomy and Astrophysics, Victoria, BC, Canada [HAA] og Department of Physics and Astronomy, University of Victoria, BC, Canada [UVic]), J. Eislöffel (Thüringer Landessternwarte, Tautenburg, Tyskland), D. Froebrich (School of Physical Sciences, University of Kent, Canterbury, Storbritannia), A. Ginsburg (Department of Astronomy, University of Florida, Gainesville, FL, USA), M. Heyer (Department of Astronomy, University of Massachusetts, Amherst, MA, USA), D. Johnstone (HAA and UVic), D. Mardones (Departamento de Astronomía, Universidad de Chile, Santiago, Chile), M. J. McCaughrean (European Space Agency, ESTEC, Noordwijk, Nederland), S. T. Megeath (Department of Physics and Astronomy, University of Toledo, OH, USA), F. Nakamura (National Astronomical Observatory, Tokyo, Japan), M. D. Smith (Centre for Astrophysics and Planetary Science, School of Physical Sciences, University of Kent, Canterbury, Storbritannia), A. Stutz (Departmento de Astronomía, Facultad de Ciencias Físicas y Matemáticas, Universidad de Concepción, Chile), K. Tatematsu (Nobeyama Radio Observatory, National Astronomical Observatory of Japan, National Institutes of Natural Sciences, Nagano, Japan), C. Walker (Steward Observatory, University of Arizona, Tucson, AZ, USA [SO]), J. P. Williams (Institute for Astronomy, University of Hawai‘i at Manoa, HI, USA), H. Zinnecker (Universidad Autonoma de Chile, Santiago, Chile), B. J. Swift (SO), C. Kulesa (SO), B. Peters (SO), B. Duffy (SO), J. Kloosterman (University of Southern Indiana, Evansville, IN, USA), U. A. Yıldız (Jet Propulsion Laboratory, California Institute of Technology, Pasadena, CA, USA [JPL]), J. L. Pineda (JPL), C. De Breuck (ESO), og Th. Klein (European Southern Observatory, Santiago, Chile).

APEX er et samarbeid mellom Max Planck Institute for Radio Astronomy (MPIfR), Onsala Space Observatory (OSO) og ESO. Driften av APEX ved Chajnantor gjøres av ESO.

SuperCAM er et prosjekt drevet av Steward Observatory Radio Astronomy Laboratory ved University of Arizona i USA.

European Southern Observatory (ESO) gjør det mulig for forskere over hele verden å oppdage universets hemmeligheter – til fordel for alle. Vi designer, bygger og drifter bakkeobservatorier i verdensklasse. Disse bruker astronomer til å takle spennende vitenskapelige spørsmål og spre fascinasjonen for astronomi, og fremme internasjonalt samarbeid innen astronomi. ESO ble etablert som en mellomstatlig organisasjon i 1962, og støttes i dag av 16 medlemsland (Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Danmark, Frankrike, Finland, Tyskland, Irland, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Sverige, Sveits og Storbritannia), sammen med vertsstaten Chile og med Australia som strategisk partner. ESOs hovedkvarter og dets besøkssenter og planetarium, ESO Supernova, ligger nær München i Tyskland, mens den chilenske Atacama-ørkenen, et fantastisk sted med unike forhold for å observere himmelen, er vert for teleskopene våre. ESO driver tre observasjonssteder: La Silla, Paranal og Chajnantor. Hos Paranal driver ESO Very Large Telescope og Very Large Telescope Interferometer, samt to kartleggingsteleskoper: VISTA som observerer i infrarødt lys og VLT Survey Telescope for synlig lys. På Paranal vil ESO også være vertskap for og drifte Cherenkov Telescope Array South, verdens største og mest følsomme gammastrålingsobservatorium. Sammen med internasjonale partnere driver ESO APEX og ALMA på Chajnantor, to anlegg som observerer himmelen i millimeter- og submillimeterområdet. På Cerro Armazones, nær Paranal, bygger vi «verdens største øye mot himmelen» – ESOs Extremely Large Telescope. Fra våre kontorer i Santiago i Chile støtter vi våre operasjoner i landet og samarbeider med chilenske partnere og det chilenske samfunnet.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter & norsk pressekontakt)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Thomas Stanke
European Southern Observatory
Garching bei München, Germany
E-post: tstanke049@gmail.com

Bárbara Ferreira
ESO Media Manager
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6670
Mob.: +49 151 241 664 00
E-post: press@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso2201 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso2201nb
Navn:Flame Nebula
Type:Milky Way : Nebula : Appearance : Emission
Facility:Atacama Pathfinder Experiment
Instruments:SuperCam

Bilder

Flammetåken-regionen sett med APEX og VISTA
Flammetåken-regionen sett med APEX og VISTA
Flammetåken-regionen sett med APEX
Flammetåken-regionen sett med APEX
Flammetåken-regionen sett med APEX og DSS2
Flammetåken-regionen sett med APEX og DSS2

Videoer

Flere visninger av Flame Nebula-regionen sett med DSS2, VISTA og APEX
Flere visninger av Flame Nebula-regionen sett med DSS2, VISTA og APEX