eso2202nb — Pressemelding

Ny planet oppdaget rundt stjernen nærmest Sola

10. februar 2022

Et team av astronomer har brukt European Southern Observatorys Very Large Telescope (ESOs VLT) i Chile til å finne bevis på at en annen planet går i bane rundt Proxima Centauri, den nærmeste stjernen til solsystemet vårt. Denne kandidatplaneten er den tredje som er oppdaget i systemet og den letteste som ennå er oppdaget i bane rundt denne stjernen. Med bare en fjerdedel av Jordas masse, er planeten også en av de letteste eksoplanetene som noen gang er funnet.

«Oppdagelsen viser at vårt nærmeste stjernesystem ser ut til å være fullpakket med interessante nye verdener, som er innen rekkevidde for videre studier og fremtidig utforskning», forklarer João Faria, en forsker ved Instituto de Astrofísica e Ciências do Espaço i Portugal og hovedforfatter av studien publisert i Astronomy & Astrophysics i dag. Proxima Centauri er den nærmeste stjernen til Sola, og ligger drøyt fire lysår unna.

Den nyoppdagede planeten, kalt Proxima d, går i bane rundt Proxima Centauri i en avstand på omtrent fire millioner kilometer, mindre enn en tidel av Merkurs avstand fra Sola. Den går i bane innenfor den beboelige sonen – området rundt en stjerne der flytende vann kan eksistere på overflaten av en planet – og bruker bare fem dager å fullføre et baneomløp rundt Proxima Centauri.

Stjernen er allerede kjent for å ha to andre planeter i bane rundt seg: Proxima b, en planet med en masse som kan sammenlignes med Jordas og som går i bane rundt stjernen hver 11. dag og er innenfor den beboelige sonen, samt kandidat Proxima c, som er på en lengre fem-års bane rundt stjernen.

Proxima b ble oppdaget for noen år siden ved hjelp av HARPS-instrumentet på ESOs 3,6-meters teleskop. Oppdagelsen ble bekreftet i 2020 da forskere observerte Proxima-systemet med det nye instrumentet Echelle Spectrograph for Rocky Exoplanets and Stable Spectroscopic Observations (ESPRESSO) på ESOs VLT som hadde høyere presisjon. Det var under disse nyere VLT-observasjonene at astronomer oppdaget de første hintene til et signal som tilsvarer et objekt med en fem-dagers bane. Siden signalet var så svakt, måtte teamet gjennomføre oppfølgingsobservasjoner med ESPRESSO for å bekrefte at det skyldtes en planet, og ikke bare var resultatet av endringer i selve stjernen.

«Etter å ha gjort nye observasjoner, var vi i stand til å bekrefte at dette signalet er en ny planetkandidat», sier Faria. «Jeg ble begeistret over utfordringen med å oppdage et så lite signal og på den måten oppdage en eksoplanet så nær Jorda.»

Med bare en fjerdedel av Jordas masse, er Proxima d den letteste eksoplaneten som noen gang er målt ved hjelp av radialhastighetsmetoden, og overgår dermed en planet nylig oppdaget i planetsystemet L 98-59. Metoden fungerer ved å fange opp små vinglinger i bevegelsen til en stjerne skapt av gravitasjonskraften fra en planet som går i bane rundt den. Effekten av gravitasjonskraften til Proxima d er så liten at den bare får Proxima Centauri til å bevege seg frem og tilbake med rundt 40 centimeter per sekund (1,44 kilometer i timen).

«Dette funnet er ekstremt viktig», sier Pedro Figueira, ESPRESSO-instrumentforsker ved ESO i Chile. «Den viser at radialhastighetsmetoden har potensial til å avsløre en populasjon av lette planeter, slik som vår egen, som forventes å være den mest tallrike planettypen i galaksen vår og som potensielt kan huse liv.»

«Dette resultatet viser tydelig hva ESPRESSO er i stand til, og får meg til å lure på hva instrumentet vil kunne finne i fremtiden», legger Faria til.

ESPRESSOs leting etter andre verdener vil bli supplert med ESOs Extremely Large Telescope (ELT), som for tiden er under bygging i Atacamaørkenen, og som vil være avgjørende for å oppdage og studere mange flere planeter rundt nærliggende stjerner.

Mer informasjon

Denne studien ble presentert i den vitenskapelige artikkelen «A candidate short-period sub-Earth orbiting Proxima Centauri» (doi:10.1051/0004-6361/202142337) i tidsskriftet Astronomy & Astrophysics.

Teamet består av J. P. Faria (Instituto de Astrofísica e Ciências do Espaço, Universidade do Porto, Portugal [IA/UPorto], Centro de Astrofísica da Universidade do Porto, Portugal [CAUP] and Departamento de Física e Astronomia, Faculdade de Ciências, Universidade do Porto, Portugal [FCUP]), A. Suárez Mascareño (Instituto de Astrofísica de Canarias, Tenerife, Spania [IAC], Departamento de Astrofísica, Universidad de La Laguna, Tenerife, Spania [IAC-ULL]), P. Figueira (European Southern Observatory, Santiago, Chile [ESO-Chile], IA-Porto), A. M. Silva (IA-Porto, FCUP) M. Damasso (Osservatorio Astrofisico di Torino, Italia [INAF-Turin]), O. Demangeon (IA-Porto, FCUP), F. Pepe (Département d’astronomie de l’Université de Genève, Sveits [UNIGE]), N. C. Santos (IA-Porto, FCUP), R. Rebolo (Consejo Superior de Investigaciones Científicas, Madrid, Spania [CSIC], IAC-ULL, IAC), S. Cristiani (INAF - Osservatorio Astronomico di Trieste, Italia [OATS]), V. Adibekyan (IA-Porto), Y. Alibert (Physics Institute of University of Bern, Sveits), R. Allart (Department of Physics, and Institute for Research on Exoplanets, Université de Montréal, Canada, UNIGE), S. C. C. Barros (IA-Porto, FCUP), A. Cabral (Instituto de Astrofísica e Ciências do Espaço, Faculdade de Ciências da Universidade de Lisboa, Portugal [IA-Lisboa], Faculdade de Ciências da Universidade de Lisboa, Portugal [FCUL]), V. D’Odorico (OATS, Institute for Fundamental Physics of the Universe, Trieste, Italia [IFPU], Scuola Normale Superiore, Pisa, Italia) P. Di Marcantonio (OATS), X. Dumusque (UNIGE), D. Ehrenreich (UNIGE), J. I. González Hernández (IAC-ULL, IAC), N. Hara (UNIGE), J. Lillo-Box (Centro de Astrobiología (CAB, CSIC-INTA), Depto. de Astrofísica, Madrid, Spania), G. Lo Curto (European Southern Observatory, Garching bei München, Tyskland [ESO], ESO-Chile) C. Lovis (UNIGE), C. J. A. P. Martins (IA-Porto, Centro de Astrofísica da Universidade do Porto, Portugal), D. Mégevand (UNIGE), A. Mehner (ESO-Chile), G. Micela (INAF - Osservatorio Astronomico di Palermo, Italia), P. Molaro (OATS), IFPU), N. J. Nunes (IA-Lisboa), E. Pallé (IAC, IAC-ULL), E. Poretti (INAF - Osservatorio Astronomico di Brera, Merate, Italia), S. G. Sousa (IA-Porto, FCUP), A. Sozzetti (INAF-Turin), H. Tabernero (Centro de Astrobiología, Madrid, Spania [CSIC-INTA]), S. Udry (UNIGE), og M. R. Zapatero Osorio (CSIC-INTA).

European Southern Observatory (ESO) gjør det mulig for forskere over hele verden å oppdage universets hemmeligheter – til fordel for alle. Vi designer, bygger og drifter bakkeobservatorier i verdensklasse. Disse bruker astronomer til å takle spennende vitenskapelige spørsmål og spre fascinasjonen for astronomi, og fremme internasjonalt samarbeid innen astronomi. ESO ble etablert som en mellomstatlig organisasjon i 1962, og støttes i dag av 16 medlemsland (Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Danmark, Frankrike, Finland, Tyskland, Irland, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Sverige, Sveits og Storbritannia), sammen med vertsstaten Chile og med Australia som strategisk partner. ESOs hovedkvarter og dets besøkssenter og planetarium, ESO Supernova, ligger nær München i Tyskland, mens den chilenske Atacama-ørkenen, et fantastisk sted med unike forhold for å observere himmelen, er vert for teleskopene våre. ESO driver tre observasjonssteder: La Silla, Paranal og Chajnantor. Hos Paranal driver ESO Very Large Telescope og Very Large Telescope Interferometer, samt to kartleggingsteleskoper: VISTA som observerer i infrarødt lys og VLT Survey Telescope for synlig lys. På Paranal vil ESO også være vertskap for og drifte Cherenkov Telescope Array South, verdens største og mest følsomme gammastrålingsobservatorium. Sammen med internasjonale partnere driver ESO APEX og ALMA på Chajnantor, to anlegg som observerer himmelen i millimeter- og submillimeterområdet. På Cerro Armazones, nær Paranal, bygger vi «verdens største øye mot himmelen» – ESOs Extremely Large Telescope. Fra våre kontorer i Santiago i Chile støtter vi våre operasjoner i landet og samarbeider med chilenske partnere og det chilenske samfunnet.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter & norsk pressekontakt)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

João Faria
Instituto de Astrofisica e Ciências do Espaço, Faculdade de Ciências, Universidade do Porto
Porto, Portugal
Tlf.: +351 226 089 855
E-post: joao.faria@astro.up.pt

Pedro Figueira
ESO and Instituto de Astrofísica e Ciências do Espaço
Santiago, Chile
Tlf.: +56 2 2463 3074
E-post: pedro.figueira@eso.org

Nuno Santos
Instituto de Astrofisica e Ciências do Espaço, Faculdade de Ciências, Universidade do Porto
Porto, Portugal
E-post: nuno.santos@astro.up.pt

Mario Damasso
INAF – Osservatorio Astrofisico di Torino
Turin, Italy
Tlf.: +39 339 1816786
E-post: mario.damasso@inaf.it

Alejandro Suárez Mascareño
Instituto de Astrofísica de Canarias
Tenerife, Spain
Tlf.: +34 658 778 954
E-post: asm@iac.es

Baptiste Lavie
Département d’astronomie de l’Université de Genève
Genève, Switzerland
Tlf.: +41 22 379 24 88
E-post: baptiste.lavie@unige.ch

Bárbara Ferreira
ESO Media Manager
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6670
Mob.: +49 151 241 664 00
E-post: press@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso2202 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso2202nb
Navn:Proxima Centauri, Proxima d
Type:Milky Way : Star : Circumstellar Material : Planetary System
Facility:Very Large Telescope
Instruments:ESPRESSO
Science data:2022A&A...658A.115F

Bilder

Illustrasjon av Proxima d (nærbilde)
Illustrasjon av Proxima d (nærbilde)
Illustrasjon av Proxima d
Illustrasjon av Proxima d
Proxima Centauri i stjernebildet Kentauren
Proxima Centauri i stjernebildet Kentauren
Himmelen rundt Alfa Centauri og Proxima Centauri (med tekst)
Himmelen rundt Alfa Centauri og Proxima Centauri (med tekst)

Videoer

ESOcast Light 250: Ultralett planet funnet i nabolaget vårt
ESOcast Light 250: Ultralett planet funnet i nabolaget vårt