eso2209nb — Pressemelding

Tarantellens kosmiske vev: Astronomer kartlegger voldsom stjernedannelse i tåke utenfor galaksen vår

15. juni 2022

Astronomer har avduket intrikate detaljer i den stjernedannende regionen 30 Doradus, også kjent som Tarantelltåken, ved å bruke nye observasjoner fra Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA). I et høyoppløst bilde offentliggjort i dag av European Southern Observatory (ESO), samt i ALMA-dataene, ser vi stjernetåken i et nytt lys, med piskede gasskyer som gir innsikt i hvordan massive stjerner former denne regionen.

«Disse fragmentene kan være restene av det som en gang var større skyer som er blitt revet i stykker av den enorme energien som frigjøres av unge og massive stjerner, en prosess kalt feedback», sier Tony Wong, som ledet forskningen på 30 Doradus presentert i dag på møtet til American Astronomical Society (AAS) og publisert i The Astrophysical Journal. Astronomer trodde opprinnelig at gassen i disse områdene ville være for sparsom og for overveldet av denne turbulente feedbacken til at gravitasjonskraften kunne trekke gassen sammen og danne nye stjerner. Men de nye dataene avslører også mye tettere filamenter der gravitasjonskraftens rolle fortsatt er betydelig. «Våre resultater antyder at selv i nærvær av veldig sterk feedback, kan gravitasjonskraften ha en sterk innflytelse og føre til en fortsettelse av stjernedannelsen», legger Wong til, som er professor ved University of Illinois i Urbana-Champaign i USA.

Tarantelltåken ligger i Den store magellanske sky, en satellittgalakse for vår egen Melkeveigalakse. Tåken er en av de lyseste og mest aktive stjernedannende områdene i vårt galaktiske nabolag, omtrent 170 000 lysår unna Jorda. I hjertet av tåken finnes noen av de mest massive stjernene som er kjent, noen få med mer enn 150 ganger Solas masse. Dette gjør regionen perfekt for å studere hvordan gasskyer kollapser under gravitasjonskraften for å danne nye stjerner.

«Det som gjør 30 Doradus unik er at den er nær nok til at vi kan studere i detalj hvordan stjerner dannes, og likevel ligner egenskapene dens de som er observert i svært fjerne galakser da universet var ungt», sa Guido De Marchi, en forsker ved European Space Agency (ESA) og en medforfatter av artikkelen som presenterer den nye forskningen. «Takket være 30 Doradus kan vi studere hvordan stjerner pleide å dannes for 10 milliarder år siden da de fleste stjerner ble født.»

Mens de fleste av de tidligere studiene av Tarantelltåken har fokusert på sentrum av tåken, har astronomer lenge visst at massiv stjernedannelse også skjer andre steder. For å forstå denne prosessen bedre, gjennomførte teamet høyoppløselige observasjoner som dekker et stort område av tåken. Ved hjelp av ALMA målte de utslippet av lys fra karbonmonoksidgass. Dette tillot dem å kartlegge de store, kalde gasskyene i tåken som kollapser for å føde nye stjerner – og hvordan de endrer seg ettersom enorme mengder energi frigjøres av de unge stjernene.

«Vi forventet å finne ut at deler av skyen nærmest de unge massive stjernene ville vise de klareste tegnene på at gravitasjonskraften ble overveldet av feedback», sier Wong. «Vi fant i stedet at gravitasjonskraften fortsatt er viktig i disse feedbackeksponerte områdene – i det minste for de delene av skyen som er tilstrekkelig tette.»

På bildet som ble utgitt av ESO i dag, ser vi de nye ALMA-dataene lagt over et tidligere infrarødt bilde av samme region som viser klare stjerner og lyserosa skyer av varm gass, tatt med ESOs Very Large Telescope (VLT) og ESOs Visible and Infrared Survey Telescope for Astronomy (VISTA). Komposisjonen viser den distinkte, nettlignende formen til Tarantelltåkens gasskyer som ga opphav til edderkoppnavnet. De nye ALMA-dataene omfatter de lyse rød-gule stripene i bildet som viser veldig kald og tett gass som en dag kan kollapse og danne stjerner.

Den nye forskningen inneholder detaljerte ledetråder om hvordan gravitasjonskraften oppfører seg i Tarantelltåkens stjernedannende områder, men arbeidet er langt fra ferdig. «Det er fortsatt mye mer å gjøre med dette fantastiske datasettet, og vi gjør dataene fritt tilgjengelig for å oppmuntre andre forskere til å utføre nye undersøkelser», avslutter Wong.

Mer informasjon

Denne forskningen presenteres på det 240. møtet til American Astronomical Society (AAS) på pressekonferansen med tittelen «Stars, Their Environments & Their Planets» (onsdag 15. juni, kl. 19:15 norsk tid). Journalister er velkommen til å se direktestrømmen av pressekonferansen, som vil være offentlig synlig på AAS Press Office YouTube-kanal: https://www.youtube.com/c/AASPressOffice.

Forskningen er også presentert i artikkelen «The 30 Doradus Molecular Cloud at 0.4 Parsec Resolution with ALMA: Physical Properties and the Boundedness of CO Emitting Structures» i The Astrophysical Journal.

Teamet består av T. Wong (Astronomy Department, University of Illinois, USA [Illinois]), L. Oudshoorn (Leiden Observatory, Leiden University, Nederland [Leiden]), E. Sofovich (Illinois), A. Green (Illinois), C. Shah (Illinois), R. Indebetouw (Department of Astronomy, University of Virginia, USA og National Radio Astronomy Observatory, USA [NRAO]), M. Meixner (SOFIA-USRA, NASA Ames Research Center, USA), A. Hacar (Department of Astrophysics, University of Vienna, Østerrike), O. Nayak (Space Telescope Science Institute, USA [STSci]), K. Tokuda (Department of Earth and Planetary Sciences, Faculty of Sciences, Kyushu University, Japan og National Astronomical Observatory of Japan, National Institutes of Natural Sciences, Japan and Department of Physics, Graduate School of Science, Osaka Metropolitan University, Japan [Osaka]), A. D. Bolatto (Department of Astronomy and Joint Space Science Institute, University of Maryland, USA og NRAO Visiting Astronomer), M. Chevance (Astronomisches Rechen-Institut, Zentrum für Astronomie der Universität Heidelberg, Tyskland), G. De Marchi (European Space Research and Technology Centre, Nederland), Y. Fukui (Department of Physics, Nagoya University, Japan), A. S. Hirschauer (STSci), K. E. Jameson (CSIRO, Space and Astronomy, Australia), V. Kalari (International Gemini Observatory, NSF’s NOIRLab, Chile), V. Lebouteiller (AIM, CEA, CNRS, Université Paris-Saclay, Université Paris Diderot, Frankrike), L. W. Looney (Illinois), S. C. Madden (Departement d’Astrophysique AIM/CEA Saclay, Frankrike), Toshikazu Onishi (Osaka), J. Roman-Duval (STSci), M. Rubio (Departamento de Astronomía, Universidad de Chile, Chile) og A. G. G. M. Tielens (Department of Astronomy, University of Maryland, USA og Leiden).

European Southern Observatory (ESO) gjør det mulig for forskere over hele verden å oppdage universets hemmeligheter – til fordel for alle. Vi designer, bygger og drifter bakkeobservatorier i verdensklasse. Disse bruker astronomer til å takle spennende vitenskapelige spørsmål og spre fascinasjonen for astronomi, og fremme internasjonalt samarbeid innen astronomi. ESO ble etablert som en mellomstatlig organisasjon i 1962, og støttes i dag av 16 medlemsland (Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Danmark, Frankrike, Finland, Tyskland, Irland, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Sverige, Sveits og Storbritannia), sammen med vertsstaten Chile og med Australia som strategisk partner. ESOs hovedkvarter og dets besøkssenter og planetarium, ESO Supernova, ligger nær München i Tyskland, mens den chilenske Atacama-ørkenen, et fantastisk sted med unike forhold for å observere himmelen, er vert for teleskopene våre. ESO driver tre observasjonssteder: La Silla, Paranal og Chajnantor. Hos Paranal driver ESO Very Large Telescope og Very Large Telescope Interferometer, samt to kartleggingsteleskoper: VISTA som observerer i infrarødt lys og VLT Survey Telescope for synlig lys. På Paranal vil ESO også være vertskap for og drifte Cherenkov Telescope Array South, verdens største og mest følsomme gammastrålingsobservatorium. Sammen med internasjonale partnere driver ESO APEX og ALMA på Chajnantor, to anlegg som observerer himmelen i millimeter- og submillimeterområdet. På Cerro Armazones, nær Paranal, bygger vi «verdens største øye mot himmelen» – ESOs Extremely Large Telescope. Fra våre kontorer i Santiago i Chile støtter vi våre operasjoner i landet og samarbeider med chilenske partnere og det chilenske samfunnet.

Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) er et internasjonalt samarbeid mellom ESO, det amerikanske National Science Foundation (NSF), National Institutes of Natural Sciences (NINS) i Japan samt vertsnasjonen Chile. ALMA finansieres av ESO på vegne av organisasjonens medlemsland, av NSF i samarbeid med National Research Council (NRC) i Canada og National Science Council (NSC) i Taiwan, og av NINS i samarbeid med Academia Sinica (AS) i Taiwan og Korea Astronomy and Space Science Institute (KASI). Byggingen og driften av ALMA ledes av ESO på vegne av organisasjonens medlemsland, av National Radio Astronomy Observatory (NRAO), som styres av Associated Universities Inc. (AUI), på vegne av Nord-Amerika, og av National Astronomical Observatory of Japan (NAOJ) på vegne av Øst-Asia. Joint ALMA Observatory (JAO) står for den overordnede ledelse og administrasjon av byggefasen, oppstart og drift av ALMA.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm (oversetter & norsk pressekontakt)
Universitetet i Oslo
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Tony Wong
Astronomy Department, University of Illinois
Urbana-Champaign, IL, USA
Tlf.: +1 217 244 4207
E-post: wongt@illinois.edu

Guido De Marchi
European Space Research and Technology Centre, European Space Agency
Noordwijk, Netherlands
Tlf.: +31 71 565 8332
Mob.: +31 6 5081 6906
E-post: gdemarchi@esa.int

Bárbara Ferreira
ESO Media Manager
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6670
Mob.: +49 151 241 664 00
E-post: press@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso2209 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso2209nb
Navn:30 Doradus, Tarantula Nebula
Type:Local Universe : Nebula : Type : Star Formation
Facility:Atacama Large Millimeter/submillimeter Array

Bilder

30 Doradus i infrarødt lys og radiobølger
30 Doradus i infrarødt lys og radiobølger
Radiobilde av 30 Doradus-tåken med data fra ALMA
Radiobilde av 30 Doradus-tåken med data fra ALMA
Infrarødt bilde av 30 Doradus
Infrarødt bilde av 30 Doradus
Tarantelltåken i stjernebildet Gullfisken
Tarantelltåken i stjernebildet Gullfisken

Videoer

30 Doradus i optiske bølgelengder til radiobølger
30 Doradus i optiske bølgelengder til radiobølger
Zoom inn på Tarantelltåken
Zoom inn på Tarantelltåken