Pressemeldinger

8. juni 2015: ALMA-observatoriet har i forbindelse med sin Long Baseline-kampanje produsert et fantastisk detaljert bilde av en svært fjern gravitasjonslinset galakse. Gravitasjonslinseeffekten gjør at vi observerer et forstørret bilde av galaksens stjernedannelsesområder, og aldri før har man sett detaljer på dette nivået i et så fjernt objekt. De nye observasjonene, som er betydelig mer detaljerte enn det Romteleskopet Hubble kan oppnå, avslører regioner med stjernedannelse som kan minne om forvokste versjoner av Oriontåken i vår egen galakse.

27. mai 2015: I den mest lyssterke regionen i den glødende tåken RCW 34 varmes hydrogengass kraftig opp av unge stjerner og brer seg ut gjennom den kaldere, omliggende gassen. Når den oppvarmede gassen når skyens ytterkant, spruter den ut i det tomme rom som vin fra en nysprettet champagneflaske. Astronomer kaller faktisk prosessen for champagnestrøm. Denne unge tåken har mer enn et par bobler å by på, for forskere ser tegn på at det har vært flere runder med stjernedannelse her.

20. mai 2015: Astronomer har brukt ESOs Very Large Telescope i Chile for å ta dette rekordskarpe portrettet av Medusa-tåken. Da stjernen i hjertet av tåken gikk over i pensjonisttilværelsen, kastet den av seg sine ytre gasslag og dannet denne fargerike kosmiske skyen. Bildet gir et innblikk i skjebnen til vår egen sol, som også kommer til å ende opp på denne måten.

13. mai 2015: Observasjoner med ESOs Very Large Telescope i Chile har avslørt en ny type "mørke" kulehoper omkring kjempegalaksen Centaurus A. Disse mystiske objektene ser ut som vanlige kuleformede stjerneansamlinger, men inneholder mye mer masse. Massen kan utgjøres av uventede store mengder mørk materie eller massive sorte hull, skjønt ingen av delene er forventet eller forstått.

30. april 2015: Ved hjelp av MUSE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope (VLT) har astronomer produsert den første komplette tredimensjonale oversikt over de berømte strukturene kalt Pillars of Creation i Ørnetåken (Messier 16). De nye observasjonene demonstrerer hvordan de ulike støvete søylene er plassert i forhold til hverandre og avslører flere nye detaljer, deriblant en såkalt jet fra en ung stjerne. Søylene er formet av intens stråling og stjernevinder fra stjernehopens sterkeste medlemmer. De ventes å fordampe helt i løpet av rundt tre millioner år.

22. april 2015: Ved hjelp av planetjegeren HARPS ved ESOs La Silla-observatorium i Chile har astronomer gjort den første spektroskopiske observasjon av synlig lys som reflekteres fra en eksoplanet, nærmere bestemt 51 Pegasi b. Dataene avdekket også nye egenskaper ved denne berømte planeten, som var den første som noensinne ble oppdaget rundt en vanlig stjerne. Resultatet lover godt for framtiden, og forskere ser fram til å kombinere denne nye metoden med neste generasjon instrumenter på store teleskoper som VLT og etter hvert E-ELT.

16. april 2015: Astronomer har for første gang gjort rede for hvordan stjernedannelsen sluknet i "døde" galakser for flere milliarder år siden. Tre milliarder år etter Big Bang produserte disse galaksene fortsatt stjerner i ytterkantene, men ikke lenger i sitt indre, ifølge nye data fra ESOs Very Large Telescope og NASA/ESAs Hubble-teleskop. Stansen i stjernedannelsen ser ut til å ha begynt i kjernen til galaksene og så spredt seg til de ytre delene. Studien presenteres i journalen Science 17. april 2015.

16. april 2015: Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) har avdekket et ekstremt kraftig magnetfelt svært nær hendelseshorisonten til et supermassivt sort hull. Magnetfeltet er mye sterkere enn det man noen gang før har oppdaget i en galaksekjerne. Dette nye funnet hjelper astronomer med å forstå oppbygningen til og dannelsen av disse massive monstrene som holder til i hjertet av de fleste galakser. Det gir også innsikt i plasmajetene som ofte skytes ut i voldsomme hastigheter fra polområdene. Studien presenteres i journalen Science 17. april 2015.

15. april 2015: For første gang kan mørk materie være observert å vekselvirke med annen mørk materie på andre måter enn via gravitasjonskraften. Observasjoner av kolliderende galakser, utført med ESOs Very Large Telescope og NASA/ESAs Hubble-teleskop, har gitt astronomer de første hint om hva denne mystiske ingrediensen i universet kan være.

8. april 2015: For første gang har astronomer identifisert komplekse organiske molekyler, livets kjemiske byggesteiner, i en protoplanetarisk skive rundt en ung stjerne. Oppdagelsen er gjort med Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) og bekrefter at forholdene som lå til grunn for Jordas og Solas skapelse, ikke er unike i universet. Resultatene publiseres i tidsskriftet Nature 9. april 2015.

26. mars 2015: De hittil beste observasjoner av den støvete gasskyen G2 bekrefter at skyen i mai 2014 passerte forbi det supermassive sorte hullet i sentrum av Melkeveien og at den overlevde nærmøtet. De nye dataene fra ESOs Very Large Telescope viser at objektet ikke er blitt nevneverdig strukket ut grunnet de sterke gravitasjonskreftene, men derimot er veldig kompakt. Objektet antas derfor å være en ung stjerne med en massiv kjerne som fortsatt tiltrekker seg omliggende materiale. Aktiviteten i det sorte hullet har foreløpig ikke økt.

23. mars 2015: Nye observasjoner med APEX og andre teleskoper viser at stjernen som europeiske astronomer så dukke opp på himmelen i 1670, ikke var en nova, men en mye sjeldnere og mer voldsom stjernekollisjonvariant. Den var kraftig nok til å kunne sees med det blotte øye under sitt første utbrudd. Sporene etter den var imidlertid så svake at det måtte grundige undersøkelser med submillimeterteleskoper til før mysteriet endelig kunne løses mer enn 340 år senere. Resultatene publiseres i nettutgaven av tidsskriftet Nature 23. mars 2015.

11. mars 2015: Dette dramatiske landskapet i det sørlige stjernebildet Alteret (Ara på latin) er fullt av interessante objekter. Regionen ligger rundt 4000 lysår fra Jorda og byr på blant annet stjernehoper, emisjonståker og aktive stjernedannelsesområder. Dette nye, vakre bildet fra VLT Survey Telescope ved ESOs Paranal-observatorium i Chile er det skarpeste som så langt er tatt av denne delen av himmelen.

5. mars 2015: Ifølge ny forskning hadde Mars opprinnelig et hav som inneholdt mer vann enn Nordishavet på Jorda og som dekket en større del planetens overflate enn Atlanterhavet gjør på vår klode. Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope samt instrumenter på Keck-observatoriet og NASAs Infrared Telescope Facility har et internasjonalt forskerteam gjennom en seksårsperiode overvåket atmosfæren til Mars og kartlagt egenskapene til vannet i ulike deler av planetatmosfæren. De nye kartene er de første i sitt slag. Studien presenteres i dag i nettutgaven av tidsskriftet Science.

2. mars 2015: Astronomer har for første gang identifisert støv i en svært fjern stjernedannende galakse. Det kan tyde på at galakser utviklet seg overraskende raskt i tiden etter Big Bang. Forskerteamet brukte ALMA for å registrere den svake gløden fra kaldt støv i A1689-zD1, en av de fjerneste galakser som noen gang er observert, mens avstandsbestemmelsen ble utført med ESOs Very Large Telescope.

26. februar 2015: Takket være MUSE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope har astronomer konstruert det hittil beste tredimensjonale kart over det fjerne univers. Etter å ha stirret på en ørliten himmelregion kalt Hubble Deep Field South i bare 27 timer, kunne forskerne bestemme avstandene, bevegelsene og andre fysiske egenskaper til langt flere galakser enn man har klart i tidligere studier. De nye observasjonene avslørte dessuten objekter som Hubble-teleskopet ikke var i stand til å se.

18. februar 2015: Astronomer har brukt det nye SPHERE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope for å lete etter en brun dverg man mente kretset rundt den uvanlige dobbeltstjernen V471 Tauri. Men forskerne fant ingenting, til tross for at SPHERE-bildene er de beste som noensinne er tatt av omgivelsene til dette interessante objektet. Forklaringen på dobbeltstjernens snodige oppførsel var eksistensen av en omkretsende brun dverg, men når sistnevnte viser seg ikke å eksistere, betyr det at gåten fortsatt er uløst. Dette uventede resultatet presenteres i den første vitenskapelige forskningsartikkelen som er basert på observasjoner med SPHERE.

9. februar 2015: Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope og teleskoper på Kanariøyene har astronomer identifisert to overraskende massive stjerner i hjertet av den planetariske tåken Henize 2-428. Stjernene kretser rundt hverandre i stadig tettere baner, og når de omsider smelter sammen om ca. 700 millioner år, vil totalmassen være stor nok til å skape en enorm supernovaeksplosjon. Studien presenteres i nettutgaven av tidsskriftet Nature 9. februar 2015.

4. februar 2015: På dette nye bildet fra ESOs kartleggingsteleskop VISTA ser vi den berømte Trifidetåken i et nytt og uvanlig lys. Ved å observere i infrarødt lys kan astronomer se gjennom de støvfylte sentrale delene av Melkeveien og avdekke objekter som tidligere har vært skjult. Bare i dette ørlille utsnittet fra en av VISTAs mange himmelkartlegginger har forskere oppdaget to ukjente og svært fjerne cepheide-stjerner, som ligger bak Trifidetåken. Dette er de første variable stjerner av denne typen som er funnet i Melkeveiens plan og samtidig på andre siden av galaksens kjerneområde.

28. januar 2015: Kometglobulen CG4 framstår på dette portrettet fra ESOs Very Large Telescope som en åpen kjeft på et fryktinngytende, himmelsk monster. Selv om objektet stråler i all sin prakt på dette nye bildet, er det egentlig en meget lyssvak tåke som er vanskelig å observere. CG4s sanne natur er fortsatt et mysterium for astronomene.