Pressemeldinger

8. juni 2016: Et internasjonalt astronomteam har ved hjelp av Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) observert et kosmisk værfenomen man aldri har sett tidligere: En gruppe gigantiske intergalaktiske gasskyer regner ned på det supermassive sorte hullet i sentrum av en enorm galakse som befinner seg en milliard lysår fra Jorda. Studien publiseres i tidsskriftet Nature 9. juni 2016.

25. mai 2016: Under en seremoni 25. mai 2016 i Garching utenfor München i Tyskland signerte ESO en kontrakt med ACe-konsortiet, bestående av Astaldi, Cimola og underleverandøren EIE Group, angående bygging av kuppelen og teleskopstrukturen til European Extremely Large Telescope (E-ELT). Dette er den største kontrakten ESO hittil har tildelt og samtidig den største kontrakt noensinne innen bakkebasert astronomi. Ved seremonien ble dessuten byggetegningene for E-ELT avduket, så nå kan konstruksjon av kuppelen og teleskopstrukturen settes i gang.

18. mai 2016: På dette bildet fra ESOs Very Large Telescope (VLT) ser vi mengder av unge, blåhvite stjerner og en fargerik tåke med glødende gass som ble til overs etter siste runde med stjernedannelse. Gasskyene tilhører emisjonståken LHA 120-N55 og lyser fordi de tilføres energi fra hete stjerner i nabolaget. Astronomer studerer vakre himmellandskap som dette for å lære mer om forholdene i områdene hvor nye stjerner fødes.

2. mai 2016: Ved hjelp av TRAPPIST-teleskopet ved ESOs La Silla-observatorium har astronomer oppdaget tre planeter i bane rundt en ultrakald dvergstjerne kun 40 lysår fra Jorda. Klodene har størrelser og temperaturer omtrent som hos Venus og Jorda, og er de beste kandidater så langt i søket etter liv rundt andre stjerner enn Sola. Planetene er de første som noensinne er oppdaget rundt en så liten og lyssvak stjerne. Resultatene publiseres i tidsskriftet Nature 2. mai 2016.

29. april 2016: Astronomer har funnet et unikt legeme som ser ut til å være oppbygd av materiale fra det indre solsystem og dannet på samme tid som Jorda, men bevart i den kalde, fjerne Oort-skyen i milliarder av år. Observasjoner med ESOs Very Large Telescope og Canada France Hawaii-teleskopet viser at C/2014 S3 (PANSTARRS) er det første objektet som er oppdaget i en langperiodisk kometbane og som har egenskapene til en uberørt asteroide fra det indre solsystem. Funnet kan gi oss viktige ledetråder til hvordan solsystemet vårt ble til.

27. april 2016: 26. april 2016 ble det avholdt en tilstelning ved ESOs Paranal-observatorium i Chile for å markere «første lys» for de fire kraftige laserne som utgjør en sentral del av adaptiv optikk-systemet på ESOs Very Large Telescope (VLT). Deltagerne fikk overvære et forrykende show med banebrytende laserteknologi på himmelen over observatoriet. Laserguidestjernene er de kraftigste som noensinne er tatt i bruk i astronomien, og dette er første gang man anvender et system med flere laserguidestjerner ved ESO.

13. april 2016: På dette nye bildet fra kartleggingsteleskopet VST (VLT Survey Telescope) ved ESOs Paranal-observatorium i Chile ser vi en spektakulær ansamling av galakser kalt Fornaxhopen. Den er å finne på den sørlige himmelhalvkule i stjernebildet Smelteovnen, eller Fornax på latin. Hopen huser en mengde galakser i alle mulige former og størrelser, og enkelte av dem bærer på spennende hemmeligheter.

31. mars 2016: Dette nye bildet fra Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) viser de minste strukturer man noensinne har sett i den planetdannende skiven rundt den nære, sollignende stjernen TW Hydrae. Observasjonene avdekker en høyst interessant åpning like langt fra stjernen som Jorda er fra Sola. Det kan bety at en ung utgave av hjemplaneten vår, eventuelt en mer massiv såkalt superjord, er i ferd med å dannes der.

23. mars 2016: ESOs kjempekamera OmegaCAM på VLT Survey Telescope har tatt dette bildet av en ensom galakse kjent som Wolf-Lundmark-Melotte, eller bare WLM. Den ligger i utkanten av Den lokale gruppe, en ansamling galakser som blant annet inkluderer Melkeveien, og holder seg for seg selv langt unna de andre medlemmene. Faktisk er galaksen så liten og avsidesliggende at den kanskje aldri har vært i kontakt med andre galakser i Den lokale gruppe eller i universet for øvrig.

16. mars 2016: Observasjoner utført med HARPS-spektrografen ved ESOs La Silla-observatorium i Chile har avdekket uventede forandringer i de lyse flekkene på Ceres. Dvergplaneten framstår bare som en ørliten prikk sett fra Jorda. Likevel viser grundige analyser av klodens reflekterte lys at flekkenes lysstyrke øker om dagen i tillegg til å oppvise andre interessante variasjoner. Observasjonene tyder på at materialet i flekkene er flyktig og fordamper i lyset fra Sola.

9. mars 2016: Very Large Telescope Interferometer (VLTI) ved ESOs Paranal-observatorium i Chile har tatt et rekordskarpt bilde av en støvete skive rundt en aldrende stjerne. For første gang kan slike strukturer sammenlignes med dem man har observert rundt unge stjerner. Konklusjonen er at de er overraskende like. Det er til og med mulig at skiver som dannes mot slutten av en stjernes liv, kan gi opphav til en ny generasjon planeter.

2. mars 2016: Skyer av rødlysende gass fanger oppmerksomheten på dette nye, store himmelpanoramaet. Gassen får sin energi fra sjeldne, massive stjerner som nettopp er født og fortsatt ligger begravd i tykke støvskyer. Disse glohete stjernene lever korte, intense liv, men hvordan de blir til, er fortsatt en gåte. ESOs kartleggingsteleskop VST (VLT Survey Telescope) ved Paranal-observatoriet i Chile har tatt dette meget høyoppløste bildet, som rommer både den gigantiske tåken der kjempestjernene ble født, og dens fascinerende omgivelser.

24. februar 2016: Et spektakulært nytt bilde av Melkeveien er offentliggjort for å markere at ATLASGAL-kartleggingen (APEX Telescope Large Area Survey of the Galaxy) er fullført. APEX-teleskopet i Chile har nå undersøkt hele det området av Melkeveiens galaktiske plan som er synlig fra den sørlige halvkule. Observasjonene er gjort på submillimeterbølgelengder (mellom infrarødt lys og radiobølger) og avslører flere detaljer enn selv nylige rombaserte kartlegginger. Det nyskapende, 12 meter store APEX-teleskopet lar astronomene utforske det kalde univers, spesielt gass og støv med temperaturer på bare noen titalls grader over det absolutte nullpunkt.

10. februar 2016: En gryende stjerne lyser opp enorme kosmiske skyer på dette nye bildet fra ESOs La Silla-observatorium i Chile. Støvpartikler i skyene rundt stjernen HD 97300 sprer lyset, omtrent som en lyskaster i tett tåke, og danner en vakker refleksjonståke kalt IC 2631. HD 97300 bør nyte oppmerksomheten mens den kan, ettersom det omliggende støvet i framtiden vil omdannes til stjerner som fort kan stjele rampelyset fra sitt eldre søsken.

3. februar 2016: Astronomer har ved hjelp av teleskopene ALMA og IRAM gjort de første direkte målinger av temperaturen til de store støvkornene i de ytre delene av en planetdannende skive rundt en ung stjerne. Skiven har fått kallenavnet Den flygende tallerken, og de nye observasjonene viser at støvpartiklene der er mye kaldere enn forventet, nærmere bestemt −266 grader Celsius. Dette overraskende resultatet kan tyde på at modellene for disse skivene må revideres.

27. januar 2016: Mange galakser er stappfulle av støv, mens andre har sporadiske mørke striper av ugjennomsiktig kosmisk sot som slynger seg mellom stjernene. Den lille og uvanlige galaksen IC 1613 er derimot besatt av å holde huset rent. IC 1613 inneholder svært lite kosmisk støv, noe som er til stor hjelp når astronomer studerer dens stjerner og gass. Galaksens renslighet er faktisk avgjørende for vår forståelse av universet rundt oss. Bildet er tatt med OmegaCAM-kameraet på ESOs kartleggingsteleskop VST i Chile.

15. januar 2016: Den mest lyssterke galaksen i hele universet er kvasaren W2246-0526. Den ligger så langt unna oss at vi ser den slik den framstod da universet var mindre enn ti prosent av dets nåværende alder. Ifølge nye observasjoner med Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) er kvasaren så turbulent at den er i ferd med å blåse vekk hele forrådet av gass som ellers skulle gått til å danne nye stjerner.

13. januar 2016: Detaljerte studier av sorte hull er hovedoppgaven til det nyinstallerte GRAVITY-instrumentet på ESOs Very Large Telescope (VLT) i Chile. I løpet av sine første observasjoner kombinerte GRAVITY stjernelyset fra alle de fire hjelpeteleskopene, noe som resulterte i nye oppdagelser så vel som nye teknologiske framskritt. GRAVITY er det kraftigste instrumentet som hittil er installert på VLT-interferometeret (VLTI). Det store teamet av europeiske astronomer og ingeniører er naturligvis svært fornøyde med de innledende testene. Gruppen ledes av Max Planck Institute for Extraterrestrial Physics i Garching, der instrumentet ble designet og bygget.

16. desember 2015: Ved hjelp av Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) har astronomer funnet de tydeligste tegn hittil på at planeter med flere ganger større masse enn Jupiter nylig er dannet i gass- og støvskivene rundt fire unge stjerner. Observasjoner av gassen rundt stjernene gir oss dessuten hint om egenskapene til disse planetene.

15. desember 2015: ESO-teleskoper har bokstavelig talt tilført en ekstra dimensjon i et svært omfattende søk etter de største strukturer som holdes sammen av gravitasjonen, nemlig galaksehoper. Teleskopene VLT og NTT samt andre observatorier over hele verden og i rommet deltar i XXL-prosjektet, som er en av de største kartlegginger av galaksehoper som noensinne er foretatt.