Pressemeldinger

28. oktober 2015: Astronomer har ved hjelp av VISTA-teleskopet ved ESOs Paranal-observatorium kommet over en tidligere ukjent komponent i galaksen vår. Ved å kartlegge posisjonene til en rekke cepheider, en spesiell type stjerner med periodiske lysstyrkevariasjoner, oppdaget forskerne et skiveformet område med unge stjerner som lå gjemt bak tykke støvskyer i Melkeveiens sentrale utbulning.

26. oktober 2015: 24. oktober besøkte Italias statsminister Matteo Renzi ESOs Paranal-observatorium i Atacamaørkenen i det nordlige Chile. Han ble vist rundt på ESOs verdensledende observasjonsanlegg av Tim de Zeeuw, ESOs administrerende direktør, og Roberto Tamai, programsjef for European Extremely Large Telescope (E-ELT).

21. oktober 2015: Takket være ESOs Very Large Telescope har et internasjonalt astronomteam oppdaget den varmeste og mest massive dobbeltstjerne der komponentene ligger så tett at de faktisk berører hverandre. De to stjernene i det spesielle systemet VFTS 352 kan være på vei mot en dramatisk slutt, der de enten smelter sammen til én enkelt kjempestjerne eller danner to sorte hull.

14. oktober 2015: Mørke flekker skygger for et stjernebestrødd himmelområde på dette nye bildet tatt med Wide Field Imager-kameraet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. De sorte regionene tilhører en enorm mørk tåke kalt Kullsekken, som enkelt kan sees med det blotte øye. Om millioner av år vil deler av denne himmelske kullsekken antennes og gi oppgav til mengder av nyfødte stjerner.

7. oktober 2015: Ved hjelp av bilder fra ESOs Very Large Telescope og Romteleskopet Hubble har astronomer oppdaget merkelige strukturer i støvskiven som omgir den nærliggende stjernen AU Microscopii. Det bølgelignende mønsteret i skiven beveger seg meget raskt og ligner ingenting man noensinne har observert eller forutsett tidligere. Fenomenets opprinnelse og sanne natur er foreløpig en gåte for forskerne. Studien publiseres i tidsskriftet Nature 8. oktober 2015.

23. september 2015: Det rosenrøde stjernedannelsesområdet Messier 17 er her avbildet med Wide Field Imager-kameraet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Det høyoppløste portrettet viser ikke bare objektets fulle utstrekning, men også et vell av detaljerer i dette vakre, kosmiske landskapet fylt av gass, støv og nyfødte stjerner.

16. september 2015: En av vår egen galakses nære naboer er Sculptordverggalaksen, her avbildet med Wide Field Imager-kameraet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved ESOs La Silla-observatorium. Selv om galaksene ligger nære hverandre, har de svært forskjellige egenskaper og utviklingsforløp. Sculptordverggalaksen er mye mindre og eldre enn Melkeveien, hvilket gjør den til et nyttig objekt for astronomer som forsker på stjerne- og galaksedannelse i det tidlige univers. Men den er vanskelig å studere grunnet dens svake lysstyrke.

2. september 2015: Dette fargesprakende bildet viser et lite utsnitt av den gigantiske stjernetåken Gum 56 og noen av dens unge, varme og lyssterke stjerner. I millioner av år har stjerner blitt dannet ut av gassen i denne tåken. Foredlet materiale føres så tilbake til stjernefødestuen når aldrende stjerner enten forsiktig kaster av seg sine ytre gasslag eller blåser dem vekk på dramatisk vis i voldsomme supernovaeksplosjoner. Bildet er tatt som del av ESOs Cosmic Gems-program med MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile.

19. august 2015: Åpne stjernehoper er ikke bare populære motiver for astrofotografer. Det har seg slik at de fleste stjerner dannes i større eller mindre hoper, og disse er meget nyttige laboratorier for å studere hvordan stjerner utvikler seg og dør. Stjernene som ble født i denne hopen, kalt IC 4651, oppviser i dag mange forskjellige egenskaper. Bildet er tatt med Wide Field Imager-kameraet ved ESOs La Silla-observatorium.

10. august 2015: Ved å studere mer enn 200 000 galakser har et internasjonalt forskerteam målt energien som genereres i et stort område av verdensrommet. Den omfattende og meget nøyaktige kartleggingen bekrefter at energien som frigjøres i dag i den undersøkte delen av universet, bare er omtrent halvparten av hva den var for to milliarder år siden. Den avtagende trenden i energiutsendelsen skjer dessuten på alle bølgelengder fra ultrafiolett til infrarødt. Universet dør – sakte, men sikkert.

5. august 2015: Denne lysende boblen midt i verdensrommets mørke vakuum kan virke mystisk, men er i virkeligheten et vakkert eksempel på et velkjent astronomisk fenomen – en planetarisk tåke, altså restene etter en døende stjerne. Bildet er det beste som så langt er tatt av den lite kjente stjernetåken ESO 378-1. Observasjonene er gjort med ESOs Very Large Telescope i det nordlige Chile.

29. juli 2015: For første gang er grunnstoffet litium funnet i materialet som en nova har slynget ut. Observasjoner av Nova Centauri 2013, utført med et teleskop ved ESOs La Silla-observatorium og et nær Santiago i Chile, kan nå bidra til å oppklare et stort mysterium, nemlig hvorfor så mange unge stjerner inneholder mer enn forventet av dette grunnstoffet. Det nye funnet bidrar med en viktig brikke i forståelsen av vår galakses kjemiske utvikling, og er et stort skritt framover for astronomer som forsker på mengdeforholdet mellom de ulike grunnstoffer i Melkeveiens stjerner.

22. juli 2015: Astronomer har brukt Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) for å identifisere de mest fjerntliggende skyer av stjernedannende gass som noensinne er funnet i vanlige galakser i det tidlige univers. Takket være de nye observasjonene kan forskere nå få innblikk i hvordan de første galaksene ble til og hvordan de blåste vekk den kosmiske «disen» i den såkalte reionisasjonsepoken. Dette er første gang slike galakser sees som mer enn bare lyssvake flekker.

15. juli 2015: Et internasjonalt astronomteam har ved hjelp av ESOs 3,6-metersteleskop identifisert en planet som både ligner på Jupiter og kretser i samme avstand fra moderstjernen sin, den sollignende stjernen HIP 11915. Ifølge gjeldende teorier spiller dannelsen av massive planeter en viktig rolle for planetsystemenes utvikling og endelige utforming. Eksistensen av en klode med omtrent samme masse og omløpsbane som Jupiter rundt en sollignende stjerne åpner muligheten for at dette fjerne solsystemet kan ligne vårt eget. HIP 11915 er omtrent like gammel som Sola, og har dessuten lignende kjemisk sammensetning, hvilket gir grunn til å tro at det også kan finnes steinplaneter nærmere stjernen.

9. juli 2015: Forskere har sluppet de første resultater fra en ny og omfattende kartlegging av mørk materie med ESOs VLT Survey Telescope (VST) ved Paranal-observatoriet i Chile. Med KiDS-kartleggingen vil astronomer kunne gjøre nøyaktige målinger av mørk materie og mørk energi og studere strukturen til galaksehaloer og utviklingen til galakser og galaksehoper. De første resultatene fra KiDS viser hvordan egenskapene til de observerte galaksene påvirkes av de enorme, men usynlige klumper av mørk materie som omgir dem.

8. juli 2015: Observasjoner gjort ved ESOs observatorier på La Silla og Paranal i Chile har for første gang demonstrert en sammenheng mellom et svært langvarig utbrudd av gammastråling og en usedvanlig lyssterk supernovaeksplosjon. I strid med hva astronomene forventet, viser dataene at supernovaen ikke fikk sin energi fra radioaktivt henfall, men i stedet var drevet av supersterke magnetfelter omkring et eksotisk objekt kalt en magnetar. Studien presenteres i tidsskriftet Nature 9. juli 2015.

1. juli 2015: Denne fargesprakende ansamlingen av stjerner og lysende gass er fotografert med vidvinkelkameraet Wide Field Imager på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile. Bildet viser den unge åpne stjernehopen NGC 2367, som ligger i sentrum av en enorm, gammel struktur i Melkeveiens ytterkanter.

25. juni 2015: Nye observasjoner med ESOs Very Large Telescope har avdekket at den elliptiske kjempegalaksen Messier 87 har satt til livs en mellomstor galakse i løpet av den seneste milliard år. Ved å følge bevegelsene til 300 lysende planetariske stjernetåker har et astronomteam for første gang klart å finne tydelige bevis på denne begivenheten og dessuten sett tegn på lys som kommer fra restene etter det fullstendig istykkerrevne offeret.

17. juni 2015: Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope har astronomer oppdaget den desidert mest lyssterke galakse i det tidlige univers og funnet sterke bevis på at den huser eksemplarer av den første generasjon stjerner. Disse massive og energetiske stjernene, som fram til nå bare har eksistert i teorien, skapte universets første tunge grunnstoffer – stoffer som var nødvendige for dannelsen av senere stjerner, planeter og liv slik vi kjenner det. Den nyoppdagede galaksen, kalt CR7, lyser tre ganger kraftigere enn forrige rekordholder i det fjerne univers.

10. juni 2015: For første gang har astronomer avbildet det som ser ut til å være en aldrende stjerne som er i ferd med å føde en sommerfugllignende planetarisk tåke. Bildene av den røde kjempestjernen L2 Puppis er blant de skarpeste som ESOs Very Large Telescope noensinne har tatt. Takket være det nyinstallerte SPHERE-instrumentet i ZIMPOL-modus viste dataene også at L2 Puppis har en nær kompanjong. Forskere har fortsatt mange spørsmål rundt stjernenes siste livsstadier, inkludert opprinnelsen til slike bipolare planetariske tåker og deres intrikate og vakre "vinger".