Pressemeldinger

18. februar 2015: Astronomer har brukt det nye SPHERE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope for å lete etter en brun dverg man mente kretset rundt den uvanlige dobbeltstjernen V471 Tauri. Men forskerne fant ingenting, til tross for at SPHERE-bildene er de beste som noensinne er tatt av omgivelsene til dette interessante objektet. Forklaringen på dobbeltstjernens snodige oppførsel var eksistensen av en omkretsende brun dverg, men når sistnevnte viser seg ikke å eksistere, betyr det at gåten fortsatt er uløst. Dette uventede resultatet presenteres i den første vitenskapelige forskningsartikkelen som er basert på observasjoner med SPHERE.

9. februar 2015: Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope og teleskoper på Kanariøyene har astronomer identifisert to overraskende massive stjerner i hjertet av den planetariske tåken Henize 2-428. Stjernene kretser rundt hverandre i stadig tettere baner, og når de omsider smelter sammen om ca. 700 millioner år, vil totalmassen være stor nok til å skape en enorm supernovaeksplosjon. Studien presenteres i nettutgaven av tidsskriftet Nature 9. februar 2015.

4. februar 2015: På dette nye bildet fra ESOs kartleggingsteleskop VISTA ser vi den berømte Trifidetåken i et nytt og uvanlig lys. Ved å observere i infrarødt lys kan astronomer se gjennom de støvfylte sentrale delene av Melkeveien og avdekke objekter som tidligere har vært skjult. Bare i dette ørlille utsnittet fra en av VISTAs mange himmelkartlegginger har forskere oppdaget to ukjente og svært fjerne cepheide-stjerner, som ligger bak Trifidetåken. Dette er de første variable stjerner av denne typen som er funnet i Melkeveiens plan og samtidig på andre siden av galaksens kjerneområde.

28. januar 2015: Kometglobulen CG4 framstår på dette portrettet fra ESOs Very Large Telescope som en åpen kjeft på et fryktinngytende, himmelsk monster. Selv om objektet stråler i all sin prakt på dette nye bildet, er det egentlig en meget lyssvak tåke som er vanskelig å observere. CG4s sanne natur er fortsatt et mysterium for astronomene.

14. januar 2015: Next-Generation Transit Survey (NGTS) har gjort sine første observasjoner ved ESOs Paranal-observatorium i det nordlige Chile. Prosjektet skal lete etter planeter ved hjelp av passasjemetoden, altså tilfeller der kloder passerer foran moderstjernen sin og således svekker stjernelyset nok til at følsomme instrumenter kan registrere det. Søket vil i hovedsak bli rettet mot planeter på størrelse med Neptun eller mindre, med diametre mellom to og åtte ganger Jordas.

7. januar 2015: Det kan se ut som om det mangler en hel del stjerner på dette nye ESO-bildet. Det mørke hullet i det ellers så rikholdige stjernefeltet er ikke en åpning, men derimot en himmelregion fylt av gass og støv. Denne mørke skyen kalles LDN 483, en forkortelse for Lynds Dark Nebula 483. Det er i områder som dette framtidens stjerner fødes. Vidvinkelkameraet Wide Field Imager på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile har tatt dette flotte bildet av tåken og dens omgivelser.

17. desember 2014: Dette flotte portrettet av den åpne stjernehopen Messier 47 er tatt med vidvinkelkameraet Wide Field Imager, som er installert på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile. Denne unge hopen byr på en vakker blanding av briljante blå stjerner og et lite antall røde kjempestjerner.

4. desember 2014: Under et nylig møte gav ESOs styrende organ, ESO-rådet, grønt lys [1] til å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT) i to faser. Utgifter på rundt en milliard euro er godkjent for den første fasen, som vil dekke byggekostnadene for et fullt fungerende teleskop med en rekke kraftige instrumenter. De første observasjoner ventes om ti års tid. Teleskopet vil muliggjøre fantastiske oppdagelser innen forskningsfelter som eksoplaneter, det fjerne univers og stjernesammensetningen i nære galakser. ESOs største kontrakt noensinne, vedrørende teleskopets kuppel og hovedstruktur, skal tildeles i løpet av neste år.

26. november 2014: Dette fargesprakende bildet av den lyssterke stjernehopen NGC 3532 er tatt med MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Noen av stjernene skinner fortsatt med en klar blå farge, mens mange av de mer massive medlemmene allerede har nådd rød kjempe-stadiet og avgir en vakker oransje glød.

19. november 2014: Nye observasjoner med ESOs Very Large Telescope (VLT) i Chile har avslørt snodige opplinjeringer i det kosmiske spindelvevet som utgjør universets storskalastruktur. Et europeisk forskerteam har i et utvalgt av kvasarer oppdaget at rotasjonsaksene til de sentrale supermassive sorte hullene peker i samme retning selv om kvasarene ligger flere milliarder lysår fra hverandre. Teamet fant dessuten ut at rotasjonsaksene synes å innrette seg langs de gigantiske kosmiske trådene som kvasarene befinner seg i.

10. november 2014: Det nye MUSE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope har gitt forskere et unikt innblikk i et spektakulært kosmisk sammenstøt. De nye observasjonene viser for første gang bevegelsen til gass som presses ut av galaksen ESO 137-001 idet den i høy hastighet farer inn i en enorm galaksehop. Resultatene er nøkkelen til å løse det langvarige mysteriet om hvorfor galakser i galaksehoper plutselig slutter å danne nye stjerner.

6. november 2014: Dette nye bildet fra Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) avdekker utrolige detaljer som aldri tidligere er sett i en planetdannende skive omkring en ung stjerne. Observasjonene er de første som er gjort med ALMA i sin nesten endelige konfigurasjon, og bildet er det skarpeste som noensinne er tatt på submillimeterbølgelengder. De nye resultatene er et enormt skritt framover i studiet av hvordan protoplanetariske skiver utvikler seg og hvordan planeter blir til.

3. november 2014: Ved å utnytte Very Large Telescope Interferometers fulle potensial har et internasjonalt astronomteam oppdaget såkalt eksozodiakallys nær den beboelige sonen rundt ni nære stjerner. Eksozodiakallys er stjernelys reflektert fra støv dannet ved asteroidekollisjoner og fordamping av kometer. Tilstedeværelsen av store menger støv i de indre regionene rundt enkelte stjerner kan komplisere direkte avbildning av jordlignende planeter i framtiden.

29. oktober 2014: Takket være ALMA har forskere for første gang observert gass som strømmer fra en massiv ytre skive og innover mot de indre delene av et dobbeltstjernesystem. Gasstrømmen er trolig ansvarlig for å opprettholde en annen og mindre skive med planetdannende materiale, som ellers ville ha forsvunnet for lenge siden. Ettersom halvparten av alle sollignende stjerner er født i dobbeltstjernesystemer, vil dette nye funnet ha store konsekvenser for den videre jakten på eksoplaneter. Studien publiseres i tidsskriftet Nature 30. oktober 2014.

28. oktober 2014: I dag undertegnet Polens vitenskaps- og utdanningsminister, professor Lena Kolarska-Bobińska, en avtale som skal gjøre landet til medlem av European Southern Observatory (ESO) – verdens mest produktive bakkebaserte observatorium. ESO ser fram til å få Polen som nytt medlem, noe som vil skje så snart tiltredelsesavtalen er ratifisert.

22. oktober 2014: Franske astronomer har tatt i bruk HARPS-instrumentet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile for å gjennomføre den hittil mest komplette studie av eksokometer, altså kometer rundt en annen stjerne. Teamet har undersøkt nesten 500 slike objekter i bane rundt stjernen Beta Pictoris og oppdaget at de tilhører to helt forskjellige familier: gamle eksokometer, som har gjort flere passasjer nær moderstjernen, og yngre eksokometer, som trolig stammer fra et eller flere større objekter som nylig har gått i oppløsning. Resultatene publiseres i tidsskriftet Nature 23. oktober 2014.

15. oktober 2014: Astronomer har brukt APEX-teleskopet for å undersøke en enorm galaksehop som er i ferd med å dannes i det tidlige univers. De har oppdaget at mye av stjernedannelsen er skjult av støv og dessuten foregår på helt uventede steder. Dette er første gang forskere har lykkes i å få fullstendig overblikk over stjernedannelsen i et slikt objekt.

1. oktober 2014: En vakker ansamling blå stjerner er her avbildet med Wide Field Imager-kameraet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Dette er en av de mest rikholdige åpne stjernehoper astronomene kjenner til. Objektet heter Messier 11, men er også kjent som NGC 6705 og Villandhopen.

17. september 2014: I tiår har astronomer trodd at galaksekollisjoner og påfølgende sammensmeltinger vanligvis ender opp med dannelsen av elliptiske galakser. Ved hjelp av ALMA og en rekke andre radioteleskoper har forskere nå for første gang funnet direkte bevis for at sammenstøt mellom galakser i stedet kan gi opphav til skivegalakser, og at dette utfallet faktisk er ganske vanlig. Denne overraskende oppdagelsen kan forklare hvorfor det finnes så mange spiralgalakser som Melkeveien i universet.

10. september 2014: På dette nye bildet fra VLT Survey Telescope ved ESOs Paranal-observatorium i Chile sees en enorm ansamling av stjerner kalt Messier 54. Denne kulehopen ligner de mange andre slike objekter vi ser på himmelen, men den bærer på en hemmelighet. Messier 54 hører nemlig ikke til Melkeveien, men er del av en liten satellittgalakse ved navn Sagittarius-dverggalaksen. Dette faktum har gitt astronomer muligheten til å teste hvorvidt også stjerner utenfor Melkeveien inneholder merkelig lave nivåer av grunnstoffet litium.