Pressemeldinger

3. desember 2013: Et planetarium og besøkssenter er donert til ESO av Klaus Tschira-stiftelsen, som vil finansiere hele byggeprosessen. Senteret vil by besøkende på storslåtte astronomiske opplevelser, og skal oppføres i nærheten av ESOs hovedkvarter i Garching utenfor München i Tyskland.

27. november 2013: Store magellanske sky er en av våre nærmeste nabogalakser. Astronomer har nå tatt i bruk ESOs Very Large Telescope for å utforske en av dens mindre kjente regioner. Dette nye bildet viser intrikate skyer av gass og støv formet av intense stjernevinder fra nyfødte stjerner. Vi finner også bevis for tidligere stjernedød i form av trådlignende strukturer skapt i en voldsom supernovaeksplosjon.

13. november 2013: Astronomer ved ESO har tatt det hittil beste bildet av de merkelige skyene som omgir stjernehopen NGC 3572. Bildet viser hvordan stjernevindene fra varme, unge stjerner har formet omliggende gass- og støvskyer til bobler, buer og underlige strukturer kalt elefantsnabler. De mest lyssterke medlemmene av stjernehopen er mye tyngre enn Sola og vil ende sine korte, intense liv i voldsomme supernovaeksplosjoner.

6. november 2013: På denne dag for 50 år siden startet et svært fruktbart samarbeid mellom ESO og Chile. Gjennom partnerskapet har europeisk og chilensk astronomi flyttet grensene for vitenskap, teknologi og kultur framover og inn i framtiden.

28. oktober 2013: Under en seremoni i går ved ESOs Paranal-observatorium i den chilenske Atacamaørkenen overleverte Chiles president, Sebastián Piñera, nylig signerte juridiske dokumenter som sier at den chilenske regjering vil overføre landområder rundt Cerro Armazones til ESO. Cerro Armazones, et 3060 meter høyt fjell 20 kilometer fra ESOs Very Large Telescope på Cerro Paranal, vil bli tilholdssted for kjempeteleskopet European Extremely Large Telescope (E-ELT).

16. oktober 2013: To internasjonale astronomteam har ved hjelp av det kraftige ALMA-observatoriet (Atacama Large Millimeter/submillimeter Array) sett nærmere på jeter fra enorme sorte hull i sentrum av galakser og observert hvordan de påvirker sine omgivelser. Det ene teamet har tatt det beste bildet hittil av molekylær gass omkring et nærliggende og rolig sort hull, mens det andre har fått et uventet glimt av foten på en kraftig jet knyttet til et fjerntliggende sort hull.

9. oktober 2013: ESOs Very Large Telescope (VLT) har tatt et vakkert og detaljert portrett av Toby jug-tåken, en sky av gass og støv som omgir en rød kjempestjerne. Stjernetåkens engelske kallenavn henspeiler på objektets karakteristiske form, som kan minne om en liten kanne med hank.

1. oktober 2013: Den 66. og dermed siste antennen til ALMA-prosjektet (Atacama Large Millimeter/submillimeter Array) har nettopp blitt levert til ALMA-observatoriet. Den 12 meter store parabolantennen er bygget av det europeiske AEM-konsortiet, som nå har avlevert totalt 25 europeiske antenner – for øvrig den største ESO-kontrakt til dags dato.

25. september 2013: Et nytt instrument kalt ArTeMiS er blitt installert på APEX (Atacama Pathfinder Experiment), et 12-meters teleskop som holder til 5100 moh. i Atacamaørkenen i Chile. APEX er et nyttig verktøy for astronomer siden det opererer på millimeter- og submillimeterbølgelengder, det vil si området i det elektromagnetiske spektrum mellom infrarødt lys og radiobølgelengder. Det nye kameraet har bestått alle innledende tester og har allerede levert et spektakulært bilde av Kattepotetåken.

18. september 2013: De vakre gasskyene på dette nye bildet er en gigantisk stjernefødestue som har fått kallenavnet Reketåken. Bildet kommer fra kartleggingsteleskopet VST ved ESOs Paranal-observatorium i Chile og er trolig det skarpeste som noensinne er tatt av dette objektet. Blant stjernetåkens lysende gasskyer sees en rekke klynger med varme og nyfødte stjerner.

12. september 2013: To astronomteam har brukt data fra ESOs teleskoper til å lage det hittil beste tredimensjonale kart over Melkeveiens sentrale utbulning. De har funnet ut at den indre regionen fra visse vinkler kan minne om en peanøtt eller bokstaven X. Den snodige formen ble kartlagt ved hjelp av data fra ESOs kartleggingsteleskop VISTA og målinger av bevegelsene til flere hundre svært lyssvake stjerner i den sentrale utbulningen.

4. september 2013: Astronomer har brukt ESOs New Technology Telescope og NASA/ESAs Hubble-teleskop for å studere mer enn hundre planetariske stjernetåker i Melkeveiens sentralområde. Mange av tåkene ligner sommerfugler, og forskerne har funnet ut at disse ser ut til å ha en foretrukket retning i rommet. Det er et mystisk og overraskende resultat gitt objektenes ulike forhistorie og egenskaper.

28. august 2013: Et internasjonalt team ledet av brasilianske astronomer har brukt ESOs Very Large Telescope for å identifisere og studere den eldste soltvilling man så langt kjenner til. Stjernen HIP 102152 ligger 250 lysår fra Jorda og ligner mer på Sola enn noen annen soltvilling, bortsett fra at den er nesten fire milliarder år eldre. Denne eldre, men ellers nesten identiske tvillingen gir oss en unik sjanse til å undersøke hvordan Sola vil se ut når den blir gammel. Takket være de nye observasjonene har man for første gang kunnet påvise en klar sammenheng mellom alderen og litiuminnholdet til en stjerne. I tillegg antyder dataene at HIP 102152 kan ha steinplaneter i bane rundt seg.

20. august 2013: Ved hjelp av Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) har astronomer tatt et dramatisk nærbilde av materiale som strømmer vekk fra en nyfødt stjerne. Ved å undersøke lyset som sendes ut av karbonmonoksidmolekyler i et objekt kalt Herbig-Haro 46/47, har forskere oppdaget at disse hurtige gassutstrømningene, eller jetene, er enda mer energetiske enn tidligere antatt. De nye og svært detaljerte bildene har dessuten avdekket en tidligere ukjent jet, som peker i en helt annen retning enn de andre.

7. august 2013: ESOs Very Large Telescope har avbildet et interessant stjernedannelsesområde i Store magellanske sky, en av Melkeveiens satellittgalakser. Det skarpe bildet viser to iøynefallende skyer av glødende gass: rødlige NGC 2014 og dens blå nabo NGC 2020. Selv om de er svært forskjellige, er begge formet av kraftige partikkelvinder fra ekstremt varme nyfødte stjerner. Stjernene sender dessuten ut intens stråling som får gassen til å lyse kraftig.

24. juli 2013: Nye observasjoner med ALMA-teleskopet i Chile har avslørt hvordan intens stjernedannelse kan blåse gass ut av en galakse og frarøve framtidige stjerner brenselet de trenger for å fødes og vokse. De dramatiske bildene viser enorme mengder molekylær gass som kastes vekk fra stjernedannende områder i den nærliggende Sculptorgalaksen. De nye forskningsresultatene bidrar til å forklare hvorfor det finnes så få svært massive galakser i universet. Studien publiseres 25. juli 2013 i tidsskriftet Nature.

18. juli 2013: For første gang har astronomer observert en snøgrense i et fjerntliggende planetsystem på babystadiet. Snøgrensen som er funnet i skiven omkring den sollignende stjernen TW Hydrae, vil lære oss mer om hvordan planeter og kometer dannes og hvilke faktorer som er avgjørende for sammensetningen deres. Funnet gir dessuten forskerne innsikt i vårt eget solsystems historie. Forskningsresultatene publiseres i dag i journalen Science Express.

17. juli 2013: ESOs Very Large Telescope har for første gang noensinne observert en gassky som rives i stykker av det supermassive sorte hullet i sentrum av galaksen vår. Skyen er nå strukket ut så mye at fronten har passert banepunktet nærmest det sorte hullet og er på vei vekk fra det i mer enn 10 millioner km/t, mens halen på skyen fortsatt faller innover mot det usynlige monsteret.

10. juli 2013: Nye observasjoner med Atacama Large Millimeter/submillimeter array (ALMA) har avdekt en monsterstjerner som er i ferd med å dannes inni en mørk sky. Det er funnet en stjernelivmor med over 500 ganger Solas masse – den største man har sett i Melkeveien noensinne – og den vokser faktisk fortsatt. Observasjonene viser også at stjernefosteret inni skyen forsyner seg grådig av materiale som faller innover. Skyen ventes å produsere en svært lyssterk stjerne opptil 100 ganger mer massiv enn Sola.

4. juli 2013: Astronomer har ved hjelp av ESOs Very Large Telescope oppdaget en fjern galakse som mesker seg med nærliggende gass. Gassen faller inn mot galaksen i enorme strømmer, og disse bidrar til både stjernedannelse og galaksens rotasjon. Funnet er det beste direkte observasjonelle bevis så langt til støtte for teorien om at galakser tiltrekker seg og sluker omliggende materiale for å vokse og danne stjerner. Forskningsresultatene presenteres 5. juli 2013 i tidsskriftet Science.