Pressemeldinger

10. september 2014: På dette nye bildet fra VLT Survey Telescope ved ESOs Paranal-observatorium i Chile sees en enorm ansamling av stjerner kalt Messier 54. Denne kulehopen ligner de mange andre slike objekter vi ser på himmelen, men den bærer på en hemmelighet. Messier 54 hører nemlig ikke til Melkeveien, men er del av en liten satellittgalakse ved navn Sagittarius-dverggalaksen. Dette faktum har gitt astronomer muligheten til å teste hvorvidt også stjerner utenfor Melkeveien inneholder merkelig lave nivåer av grunnstoffet litium.

3. september 2014: Lupus 4, en edderkoppformet flekk av gass og støv, skygger for bakgrunnsstjerner som en mørk sky på en stjerneklar nattehimmel. Lokale fortetninger i materialet inni skyer som Lupus 4 vil imidlertid med tiden gi opphav til nye stjerner og bringe lys der det før hersket mørke. Dette nye bildet er tatt med vidvinkelkameraet Wide Field Imager på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile.

26. august 2014: Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) og en rekke andre teleskoper på bakken og i rommet har gitt et internasjonalt forskerteam de beste bilder så langt av en galaksekollisjon som inntraff da universet var bare halvparten av dets nåværende alder. Astronomene fikk dessuten hjelp av et galaksestort forstørrelsesglass for å avdekke detaljer som ellers ville vært usynlige. De nye undersøkelsene av H-ATLAS J142935.3-002836 viser at dette komplekse og fjerntliggende objektet minner om Antennegalaksene, et velkjent og mye nærmere eksempel på en galaksekollisjon.

20. august 2014: Dette bildet, tatt med Wide Field Imager-instrumentet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile, viser to dramatiske stjernedannelsesområder i den sørlige del av Melkeveien. Det til venstre domineres av stjernehopen NGC 3603, som holder til 20 000 lysår unna i en av Melkeveiens spiralarmer, nærmere bestemt Kjølen-Skytten-armen. Objektet til høyre ligger halvparten så nært oss og er en samling lysende gasskyer med betegnelsen NGC 3576.

6. august 2014: VLT Survey Telescope (VST) ved ESOs Paranal-observatorium i Chile har tatt et nytt og svært høyoppløst bilde av den vakre galaksen Messier 33. Denne spiralgalaksen er Melkeveiens nest nærmeste store galaksenabo og er fullpakket med lyssterke stjernehoper og skyer av gass og støv. De mange rødglødende gasskyene i spiralarmene kommer spesielt godt fram på dette bildet, som er et av de mest detaljerte vidvinkelbilder som noensinne er tatt av Messier 33.

30. juli 2014: Rundt hver av de to unge stjernene i dobbeltstjernesystemet HK Tauri har astronomer funnet en planetdannende gasskive, og det forbløffende er at skivene har helt forskjellig orientering i forhold til hverandre. Observasjonene som ble gjort med Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), har gitt forskere det klareste bilde noensinne av såkalte protoplanetariske skiver i en dobbeltstjerne. Resultatene bidrar også til å forklare hvorfor så mange eksoplaneter – til forskjell fra planetene i vårt eget solsystem – har snodige, avlange og skrå omløpsbaner. Studien publiseres i tidsskriftet Nature 31. juli 2014.

23. juli 2014: På dette nye bildet fra ESOs La Silla-observatorium i Chile sees en gruppe unge stjerner mot et vakkert bakteppe av glødende gasskyer og mørke støvbånd. Stjernehopen med navnet NGC 3293 var selv bare en sky av gass og støv for rundt ti millioner år siden. Etter hvert som stjerner begynte å dannes, utviklet den seg til den lyssterke stjerneansamlingen vi ser her. Hoper som dette er kosmiske laboratorier som lar astronomer lære mer om hvordan stjerner utvikler seg.

9. juli 2014: En gruppe astronomer har klart å observere i sanntid hvordan stjernestøv dannes i kjølvannet av en supernovaeksplosjon. For første gang har forskere vist at disse kosmiske støvfabrikkene produserer støvkorn i en totrinnsprosess, som starter like etter eksplosjonen og fortsetter i mange år etterpå. Teamet tok i bruk ESOs Very Large Telescope (VLT) i Chile for å analysere lyset fra supernovaen SN 2010jl mens det sakte svant hen, og resultatene publiseres i tidsskriftet Natures nettutgave 9. juli 2014.

2. juli 2014: Gum 15, en lite kjent sky av kosmisk gass og støv, er fødested og hjemsted til varme, unge stjerner. Disse vakre, men dødelige stjernene former nå modertåken som gav dem liv, og de vil omsider også sørge for at den går til grunne.

19. juni 2014: En seremoni med eksplosive innslag markerte i dag en milepæl for ESOs kommende European Extremely Large Telescope (E-ELT). Deler av toppen av det 3000 meter høye fjellet Cerro Armazones ble sprengt vekk for å kunne planere området før byggingen av verdens største optiske/infrarøde teleskop tar til.

11. juni 2014: Observasjoner med ALMA (Atacama Large Millimeter/submillimeter Array) har for første gang kartlagt forekomsten av både molekylær gass og støv i vertsgalaksene til gammaglimt – de kraftigste eksplosjoner i universet. Til astronomenes store overraskelse fant de mindre gass enn forventet, men desto mer støv, hvilket får enkelte gammaglimt til å framstå som såkalte mørke gammaglimt. Studien som presenteres i tidsskriftet Nature 12. juni 2014, er den første som omhandler gammaglimt observert med ALMA. Den viser hvilket potensial ALMA har til å øke vår kunnskap om dette fascinerende fenomenet.

4. juni 2014: SPHERE, Spectro-Polarimetric High-contrast Exoplanet REsearch instrument, har nå gjort sine første observasjoner etter å ha blitt installert på ESOs Very Large Telescope (VLT) ved Paranal-observatoriet i Chile. Dette nye og svært kraftige verktøyet for å finne og studere eksoplaneter gjør bruk av flere avanserte observasjonsteknikker. Kvaliteten på dataene er dramatisk mye bedre enn det eksisterende instrumenter kan tilby, og under innledende tester har SPHERE tatt imponerende bilder av støvskiver rundt nære stjerner og andre himmelobjekter. Instrumentet er utviklet og bygget av et konsortium av europeiske institutter i samarbeid med ESO og under ledelse av Institut de Planétologie et d'Astrophysique de Grenoble i Frankrike. SPHERE ventes å revolusjonere studiet av eksoplaneter og såkalte protoplanetariske skiver rundt stjerner.

21. mai 2014: Dette fargerike, nye bildet fra MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile viser stjernehopen NGC 3590. Hopens lyssterke stjerner sees foran et dramatisk himmellandskap med mørke støvregioner og rødlysende skyer av hydrogengass. Denne lille stjerneansamlingen hjelper astronomer å forstå hvordan stjerner fødes og utvikler seg, i tillegg til å gi verdifull innsikt i strukturen til Melkeveigalaksens spiralarmer.

14. mai 2014: Magnetarer er underlige, supertette rester etter supernovaeksplosjoner. De er de kraftigste magneter man kjenner til i universet – millioner av ganger sterkere enn de vi kan produsere her på Jorda. Ved hjelp av observasjoner med ESOs Very Large Telescope (VLT) har et europeisk astronomteam trolig funnet stjernekompanjongen til en magnetar for første gang. Oppdagelsen hjelper forskerne å forklare hvordan magnetarer dannes – noe som har vært en gåte i over 35 år – og hvorfor forløperen til magnetaren det er snakk om her, ikke kollapset til et sort hull slik teoriene forutsier.

30. april 2014: Takket være ESOs Very Large Telescope (VLT) har astronomer for første gang klart å bestemme hvor raskt en eksoplanet roterer. Rotasjonshastigheten til Beta Pictoris b er mye større enn hos planetene i vårt solsystem. Planetens ekvator snurrer rundt i nesten 100 000 km/t, noe som gir en døgnlengde på kun åtte timer. Resultatene viser at sammenhengen vi ser i vårt solsystem mellom masse og rotasjon, også gjelder for planeter rundt andre stjerner. Ved hjelp av metoder som ligner dem som er brukt i denne studien, vil astronomer kunne kartlegge eksoplaneter i detalj med det kommende European Extremely Large Telescope (E-ELT).

16. april 2014: En hydrogensky kalt Gum 41 er hovedmotivet i dette nye bildet fra ESOs La Silla-observatorium i Chile. Varme, unge og lyssterke stjerner i midten av denne lite kjente tåken sender ut energirik stråling som får den omliggende hydrogengassen til å gløde med en karakteristisk rødfarge.

9. april 2014: Astronomer har ved hjelp av ESOs Very Large Telescope i Chile knipset dette iøynefallende bildet av den planetariske stjernetåken PN A66 33, bedre kjent som Abell 33. Tåken ble til da en aldrende stjerne blåste vekk sine ytre gasslag og dannet en vakker blå boble. Tilfeldigvis ligger en forgrunnsstjerne langs samme synslinje og skaper et motiv som er slående likt en diamantring. Dette kosmiske smykket er uvanlig symmetrisk og framstår som en nesten perfekt sirkel på himmelen.

2. april 2014: Dette nye bildet fra MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile viser galaksen NGC 1316 og dens mindre nabo NGC 1317. Selv om objektene ligger forholdsvis nære hverandre i rommet, har de svært ulike forhistorier. Den lille spiralgalaksen NGC 1317 virker å ha levd et rolig liv, mens NGC 1316 har slukt flere andre galakser og har arr som bevis på de voldsomme slagene den har utkjempet.

26. mars 2014: Observasjoner fra flere steder i Sør-Amerika, inkludert ESOs La Silla-observatorium, har til alles overraskelse avdekket at den fjerne asteroiden Chariklo omgis av to kompakte og smale ringer. Fra før av kjenner man til bare fire andre solsystemobjekter med ringer – gasskjempene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Chariklo er det femte og desidert minste objektet som har denne egenskapen. Ringenes opprinnelse er et mysterium, men de kan stamme fra en kollisjon som senere gav opphav til en skive med restmateriale rundt asteroiden. Alle detaljer rundt oppdagelsen publiseres 26. mars 2014 i nettutgaven av Nature.

12. mars 2014: ESOs Very Large Telescope Interferometer har avdekket en enorm gul stjerne som plasserer seg på topp 10-listen over de største stjerner som noensinne er oppdaget. Denne hypergiganten har en diameter drøyt 1300 ganger større Solas og tilhører et tett dobbeltstjernesystem hvor de to komponentene faktisk berører hverandre. Observasjoner som strekker seg over seksti år, enkelte utført av amatørastronomer, tyder dessuten på at dette sjeldne og forbløffende objektet inne i en meget kortvarig livsfase preget av raske endringer.