Pressemeldinger

11. november 2009: En banebrytende undersøkelse av 500 stjerner, inkludert 70 som har planeter rundt seg, har knyttet Solas seiglivede "litium-mysterium" til tilstedeværelsen av planetsystemer. Ved å bruke ESOs suksessrike HARPS-spektrograf oppdaget et team av astronomer at sollignende stjerner med planetsystemer ødelegger sitt litiuminnhold mer effektivt enn "planetfrie" stjerner. Dette funnet kaster ikke bare lys på mangelen på litium i vår egen stjerne, det gir også astronomene en meget effektiv metode for å finne stjerner som har planeter rundt seg.

3. november 2009: Astronomer har funnet en gigantisk og hittil ukjent ansamling av galakser nesten syv milliarder lysår unna. Oppdagelsen ble gjort ved å kombinere data fra to av verdens kraftigste bakkebaserte teleskoper. Dette er første gang man observerer en så stor galaksestruktur i det fjerne univers, og dataene gir verdifull innsikt i den kosmiske veven og hvordan den ble til.

29. oktober 2009: En serie bilder fra tre enestående teleskoper gjør at vi nå kan se den vakre stjernehopen Smykkeskrinet i et helt nytt lys. Observasjonene er gjort med ESOs Very Large Telescope på Paranal-fjellet, MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet og Romteleskopet Hubble (NASA/ESA).

19. oktober 2009: På en konferanse om eksoplaneter, arrangert av ESO og Universitetet i Porto, offentliggjøres i dag en fantastisk oppdagelse. Teamet som bygde HARPS (High Accuracy Radial Velocity Planet Searcher), spektrografen til ESOs 3,6-metersteleskop, har nemlig funnet hele 32 nye eksoplaneter. Dette befester HARPS' posisjon som verdens beste planetjeger. Oppdagelsen øker tallet på kjente småplaneter med imponerende 30 prosent. I løpet av de siste fem årene har HARPS funnet over 75 av de omtrent 400 eksoplanetene vi kjenner i dag.

14. oktober 2009: I dag offentliggjør ESO et nytt, slående bilde av en av våre nærmeste galaktiske naboer, nemlig Barnards galakse, også kjent som NGC 6822. Galaksen inneholder områder med intens stjernedannelse og underlige stjernetåker, slik som boblen som er synlig i øvre, venstre del av dette flotte himmellandskapet. Astronomene klassifiserer NGC 6822 som en irregulær dverggalakse på grunn av dens størrelse og pussige form. De mange og merkelige formene på disse galaksene hjelper astronomene å forstå hvordan galakser vekselvirker, utvikler seg og iblant "kannibaliserer" hverandre.

5. oktober 2009: I dag går startskuddet for GalileoMobile-prosjektet, en to måneder lang ekspedisjon som skal bringe astronomiens forunderlige og spennende verden til barn og unge i Chile, Bolivia og Peru. En gruppe astronomer og lærere skal reise gjennom Andesfjellene i GalileoMobile-bilen og tilby blant annet astronomikurs for studenter og stjernetitting for lokalbefolkningen. Prosjektet støttes av ESO og en rekke andre partnere. Profesjonelle filmprodusenter er med for å lage en flerspråklig dokumentar om denne spennende reisen, der stikkord er vitenskap, kultur og oppdagelse.

28. september 2009: ESO har nylig sluppet det tredje og siste bildet i sitt GigaGalaxy Zoom-prosjekt og fullbyrder dermed den unike bildetrilogien om vårt galaktiske hjem. De forrige to bildene viste nattehimmelen slik den ser ut med det blotte øyet og gjennom et amatørteleskop. Det seneste bidraget er et fantastisk portrett på 370 millioner piksler av Lagunetåken, tatt med et profesjonelt teleskop. Astronomer er avhengig av den ypperste bildekvalitet i deres søken for å forstå universet.

23. september 2009: ALMA-observatoriet (Atacama Large Millimeter/submillimeter Array) har tatt et nytt steg framover – og oppover. Den første av observatoriets avanserte antenner ble nylig fraktet med et spesialkonstruert kjempekjøretøy til det 5000 meter høye Chajnantor-platået i de chilenske Andesfjellene. Antennen som veier rundt 100 tonn og har en diameter på 12 meter, ble plassert på det høytliggende observasjonsanlegget, som med sin ekstremt tørre og tynne luft er ideell for ALMAs himmelobservasjoner.

21. september 2009: ESO har nå sluppet det andre av tre bilder fra sitt GigaGalaxy Zoom-prosjekt. Det nye bildet er på hele 340 millioner piksler og viser hvordan Melkeveiens sentralområde ser ut gjennom et amatørteleskop plassert under Paranal-observatoriets praktfulle stjernehimmel..

16. september 2009: De mest omfattende målinger som noensinne er gjort med HARPS-instrumentet har slått fast at CoRoT-7b, eksoplaneten med den minste kjente radius og den korteste omløpstiden, har en masse fem ganger større enn Jorda. Kombinert med CoRoT-7b's kjente radius, som er mindre enn to ganger Jordas, forteller dette oss at eksoplanetens tetthet er noenlunde den samme som vår egen jord. Det betyr en fast, steinaktig klode. Det store datasettet avdekker også tilstedeværelsen av en annen såkalt superjord i dette fremmede solsystemet.

14. september 2009: Det første av tre bilder fra ESOs GigaGalaxy Zoom-prosjekt er akkurat offentliggjort: et nytt, storslått panorama på 800 millioner piksler som viser hele nattehimmelen. Prosjektet gjør det mulig for stjernetittere å utforske universet slik det framstår for det blotte øyet fra de mørkeste og beste observasjonsstedene i verden.

2. september 2009: ESO har offentliggjort et slående bilde av en nærliggende galakse som mange astronomer tror likner på vår en Melkeveigalakse. Selv om NGC 4945 sees rett fra kanten, tyder observasjoner på at denne stjerneøyen er en spiralgalase slik som vår, med lysende, virvlende armer og et stavlignende sentralområde. NGC 4945s har en mer lyssterk kjerne som sannsynligvis skjuler et supermassivt sort hull som sluker i seg materie og sender energi ut i rommet.

26. august 2009: I dag har ESO sluppet et nytt bilde av Trifidetåken som tydelig viser hvorfor den er et av favorittobjektene til både hobbystjernetittere og profesjonelle astronomer. Denne gigantiske stjernefabrikken har fått sitt navn fra de mørke støvbåndene som synes å dele tåkens glødende hjerte i tre deler. Trifidetåken er en sjelden kombinasjon av tre tåketyper, og området syder av både nydannede stjerner og stjerner på fosterstadiet.

19. august 2009: Nye bilder sluppet av ESO i dag tar oss med inn i hjertet av en kosmisk sky, kalt RCW 38, full av vordende stjerner og planetsystemer. Der bombarderer unge kjempestjerner de nybakte solene og planetene med kraftige vinder og brennende lys, godt hjulpet av kortlivede, massive stjerner som eksploderer som supernovaer. I enkelte tilfeller vil slike voldsomme angrep rett og slett "svi" vekk materien som etter hvert kunne dannet nye solsystemer. Forskere tror at vårt eget solsystem ble skapt i et slikt dramatisk miljø.

5. august 2009: ESO har sluppet et nytt bilde av et stjernerikt område i retning stjernebildet Kjølen. Denne flotte himmelutsikten er tettpakket med stjerner i alle mulige farger og lysstyrker, og enkelte sees i silhuett mot gass- og støvskyer i bakgrunnen. En uvanlig stjerne, HD 87643, nær midten har vært studert nøye med flere av ESOs teleskoper, deriblant Very Large Telescope Interferometer (VLTI). Stjernen er omgitt av en kompleks og utstrakt tåke, som skyldes stoff som tidligere er slynget ut fra stjernen. Den har dessuten en kompanjong. Vekselvirkninger i dette dobbeltstjernesystemet kan være motoren som tilfører energi til stjernens merkverdige tåke.

29. juli 2009: Med avanserte avbildningsteknikker på ESOs Very Large Telescope har to uavhengige forskerteam tatt de skarpeste bildene hittil av superkjempen Betelgeuse. De viser at stjernen har en gigantisk gassøyle som er nesten like stor som vårt eget solsystem, og en enorm, kokende boble på overflaten. Oppdagelsene er viktige ledetråder i jakten på å forstå hvordan disse sværingene klarer å kvitte seg med materie i et slikt forrykende tempo.

16. juli 2009: I dag har ESO sluppet et nytt, vakkert bilde av området rundt Ørnetåken, en stjernefabrikk der strålingen fra nyklekte stjernehoper skjærer ut gigantiske søyler av gass og støv.

7. juli 2009: Omegatåken er en kosmisk fødestue hvor nyfødte stjerner lyser opp og former et pastellfarget fantasilandskap av gass og støv. Stjernetåken kan nytes i all sin prakt på dette nye bildet fra ESO.

1. juli 2009: Astronomer kan nå presentere et enestående nytt atlas over de indre delene av galaksen vår, Melkeveien, overstrødd med tusenvis av hittil uoppdagede tette klumper av kaldt kosmisk støv – potensielle fødesteder for nye stjerner. Kartet er laget ut fra observasjoner med APEX-teleskopet i Chile og er det største kartet man har over kaldt støv. Det vil være uunnværlig for observasjonene som skal gjøres med det kommende ALMA-teleskopet og ESAs nylig oppskutte Herschel-teleskop.

25. juni 2009: Thanks to a unique "ballistic study" that combines data from ESO's Very Large Telescope and NASA's Chandra X-ray Observatory, astronomers have now solved a long-standing mystery of the Milky Way’s particle accelerators. They show in a paper published today on Science Express that cosmic rays from our galaxy are very efficiently accelerated in the remnants of exploded stars.